Langt færre kvinner med brystkreft får brystbevarende kirurgi ved Haugesund sykehus og Radiumhospitalet i Oslo enn i Vestfold og Drammen, viser nye studier.
Langt færre kvinner med brystkreft får brystbevarende kirurgi ved Haugesund sykehus og Radiumhospitalet i Oslo enn i Vestfold og Drammen, viser nye studier.

Hvor du bor kan avgjøre om du får beholde brystet ved brystkreft

I Vestfold fikk 85 prosent brystbevarende kirurgi. På Sykehuset Innlandet får bare 60 prosent beholde brystet.

Kirurgi som bevarer brystet er like trygt som å fjerne hele. Derfor anbefales det nå å gjøre brystbevarende operasjoner dersom brystkreft blir oppdaget tidlig.

Like mange overlever etter brystbevarende kirurgi som ved fjerning av hele brystet, såkalt mastektomi. Det viser internasjonale studier med 20 års oppfølging.

Men hvordan står det til ved norske sykehus? Følger kirurgene anbefalingen?

En ny studie avdekker store forskjeller. Noe skyldes hvordan brystkreften oppdages.

Men det er også stor variasjon mellom de nitten sykehusene.

Flere får beholde brystet enn før

Forskere har nå analysert hvor stor andel av de brystkreft-rammede kvinner som fikk operert bort brystet i Norge de siste årene.

Langt flere kvinner får beholde brystet nå enn før.

I 2003 fikk halvparten brystbevarende kirurgi. I 2018 fikk syv av 10 av alle brystkreft-opererte beholde brystet.

Brystbevarende kirurgi er i ferd med å erstatte fjerning av hele brystet.

Men det er store geografiske forskjeller.

Sykehuset Vestfold klart best

Sykehuset i Vestfold er klart best i klassen når det gjelder brystbevarende operasjoner. Det er når forskerne har sett på alle kvinner i alle aldre og uavhengig av hvordan kreften ble oppdaget.

Hele 85 prosent av alle brystkreftopererte kvinner, får beholde brystet.

Også Drammen sykehus i Vestre Viken gjør det godt. Her får 78 prosent beholde brystet.

Ålesund sykehus i Møre og Romsdal er på tredjeplass med 77 prosent.

Snittet for alle sykehusene ligger på 66 prosent i perioden 2015-2018. 12 000 operasjoner for brystkreft er omfattet.

Andelene omfatter 12 000 operasjoner mellom 2015 og 2018.

Bare fire av ti ved Radiumhospitalet og Haugesund

Sykehuset i Haugesund lar bare fire av ti kvinner beholde brystet under operasjonen. De bruker altså fortsatt mastektomi – fjerning av hele brystet - mest.

Men her har de få eller ingen screeningoppdagede brystkreftoperasjoner. Det kan forklare den lave andelen brystbevarende operasjoner.

Radiumhospitalet i Oslo opererer bare 38,5 prosent med brystbevarende kirurgi.

- For Radiumhospitalet kan dette ha sin naturlige forklaring, fordi de alvorligst syke ofte kommer dit, sier professor Solveig Hofvind ved Kreftregisteret til forskning.no.

Dette er kvinner med spredning og mange eller store og vanskelige svulster, eller sammensatte sykdommer.

- I slike tilfeller er det mindre aktuelt, eller langt vanskeligere å bevare brystet, sier hun.

Hofvind har ledet studien. Den er publisert i Tidsskriftet Den norske legeforening, og er fagfellevurdert.

Ni av ti har beholdt brystet i Ålesund

Hittil har vi omtalt tall for alle brystkreftoperasjoner, uansett hvordan kreften ble oppdaget.

Kvinner som fikk påvist brystkreft på grunn av mammografi-screening, ligger bedre an. Her får 83,7 prosent bevart brystet.

Men også her er det forskjeller mellom sykehusene, fra 93 prosent til 56 prosent.

Sykehuset i Ålesund tar ledelsen med 93,6 prosent brystbevarende kirurgi. Sykehuset i Vestfold er hakk i hæl, hvor 93 prosent får beholde brystet.

Drammen sykehus og UNN Tromsø er på delt tredjeplass med 91,3 prosent.

Dårligst gjør Radiumhospitalet det også her, med 56,6 prosent brystbevarende.

Sykehuset i Molde, Møre og Romsdal, har gitt 66,7 prosent brystbevarende kirurgi. Lang færre enn i nabobyen Ålesund, altså.

Flere bryst i behold med screening

Det er store forskjeller avhengig av hvordan kreften oppdages.

En tredel av alle brystkreftopererte i perioden 2015-2018 fikk diagnosen etter at de deltok i Mammografiprogrammet. Av disse fikk hele 84 prosent brystbevarende kirurgi.

- Flere av disse kvinnene får beholde brystet, enn de som oppdager kreft selv, sier professor Hofvind.

Hun er leder for Mammografiprogrammet og er professor ved OsloMet.

- Det kan blant annet skyldes at brystbevarende kirurgi som oftest brukes når svulstene er små og kvinnen ikke har spredning til lymfeknuter i armhulen. Små svulster oppdages oftest ved screening, sier Solveig Hofvind til forskning.no.

Noen forskere mener mammografi-screeningen fører til overbehandling av ufarlige svulster. Ett tusen kvinner behandles unødig vært år, ifølge forsker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet, skriver Universitetet i Oslo.

Halvparten av alle rammede har 50/50-sjanse

Over halvparten av de brystkreftopererte oppdager kreft selv, utenfor organisert screening.

Av disse får bare 54 prosent brystbevarende kirurgi i snitt.

- Det skyldes at kreftsvulstene da ofte er større eller har spredt seg, til lymfeknuter for eksempel, sier Hofvind.

Hver fjerde kvinne som blir innkalt til mammografi, velger å ikke møte opp.

- Noen er fanatiske screening-motstandere. Andre har ikke tiltro til offentlig helsevesen, eller syns at tilbudet ikke passer for dem, sier Hofvind.

Innvandrerkvinner har jevnt over lavere oppmøte enn etnisk norske kvinner.

Andel kvinner som fikk brystbevarende operasjon avhengig av hvordan kreften ble oppdaget. Mørk grønn linje viser screening-oppdaget kreft. Den lyse linjen nederst viser andelen blant de som oppdager kreft selv. Intervallkreft betyr kreft som oppdages mellom to screeninger.
Andel kvinner som fikk brystbevarende operasjon avhengig av hvordan kreften ble oppdaget. Mørk grønn linje viser screening-oppdaget kreft. Den lyse linjen nederst viser andelen blant de som oppdager kreft selv. Intervallkreft betyr kreft som oppdages mellom to screeninger.

Flest kvinner over 50 får beholde brystet

- Ikke alle kirurger tar til seg de nye retningslinjene, eller lærer seg de nye teknikkene, sier overlege Helle Skjerven ved seksjon for bryst og endokrin-kirurgi ved Drammen sykehus og brystkirurgisk seksjon ved Sykehuset i Vestfold.
- Ikke alle kirurger tar til seg de nye retningslinjene, eller lærer seg de nye teknikkene, sier overlege Helle Skjerven ved seksjon for bryst og endokrin-kirurgi ved Drammen sykehus og brystkirurgisk seksjon ved Sykehuset i Vestfold.

Kvinner over 50 får oftere enn yngre beholde brystet. Tre av fire kvinner mellom 50 og 60 år får beholde det. Åtte av ti kvinner mellom 60 og 70 år får brystbevarende kirurgi.

Dette skyldes i stor grad at kvinner over 50 får tilbud om mammografi-screening hvert annet år.

Syv av ti kvinner mellom 40 og 50 får tilbudet. Bare halvparten av de under 40 får brystbevarende kirurgi.

Blant screenede kvinner bør det være likt

Men også for screeningoppdaget kreft er det forskjeller mellom sykehusene. I denne gruppen er det kun kvinner i alderen 50-69 år som er inkludert.

- Hva er årsaken til de store forskjellene, skyldes det pasientene eller kirurgene?

- Hvordan brystkreften oppdages, kan påvirke totaltallene. Men for brystkreft som oppdages ved screening, bør andelen som får bevart brystene være rimelig sammenlignbar mellom sykehusene, mener Hofvind.

- Å fjerne hele brystet er enklest. Man må være flink og erfaren for å få brystbevarende kirurgi pent, sier hun.

Brystbevarende kirurgi var ikke bare pent i starten. I det siste har teknikkene blitt mer avansert. Nå kan de fjerne svulsten samtidig som de omformer brystet.

- Men det er ikke alle kirurger som har denne kompetansen, sier hun.

Det kan være noe av forklaringen på sykehusforskjellene, mener hun.

Ikke alle kirurger lærer seg nye teknikker

- Nå kan vi gjøre brystbevarende kirurgi på pasienter som vi før ikke trodde var mulig, fordi indikasjonene er endret, sier seksjonsoverlege Helle Skjerven ved seksjon for bryst og endokrin-kirurgi ved Drammen sykehus.

Mer avanserte teknikker og omfattende utredning har gjort dette mulig.

- Hva er årsaken til at andelen som får brystbevarende kirurgi spriker så mye mellom sykehusene ?

- Det er sammensatt årsaker. Ikke alle kirurger tar til seg de nye retningslinjene, eller lærer seg de nye teknikkene, sier Skjerven, som også leder Brystkirurgisk seksjon ved Sykehuset i Vestfold.

Etterutdanning tilbys, og det er fritt frem for kirurger å ta kurs.

- Store sykehus-enheter gir større robusthet. Antall operasjoner i året har mye å si for å få nok erfaring. Min mening er at hvert sykehus bør ha minst 150 operasjoner i året for å få nok kompetanse, sier Skjerven.

Vår oppgave er å si det er like trygt

I tillegg kan pasienten være engstelig, mener Skjerven.

Pasienten skal inkluderes i beslutningen om hvilke metoden som skal brukes.

Ofte blir det et samvalg mellom behandleren og pasienten, etter at pasienten har fått informasjon av kirurgen.

- Mange sier: Ta det vekk, fordi de opplever det som tryggest. Da er vår oppgave å si at det er like trygt å gjøre brystbevarende kirurgi som å fjerne hele brystet, sier Helle Skjerven.

Men den enkelte kirurg har trolig fortsatt innflytelse på valg av operasjonsmetode.

Pasientinformasjon er viktig og kan være påvirket av kunnskapsnivået, holdningene og de tekniske ferdighetene til den som informerer, mener forskerne.

Kvinner som får fjernet hele brystet, får ofte tilbud om rekonstruksjon.

Bryter retningslinjene om antall operasjoner

- Hvorfor gjør Haugesund og Molde det så dårlig på brystbevarende kirurgi ved screeningoppdaget kreft?

- Det kan ha med pasientgrunnlaget å gjøre. Mye har med mengdetrening å gjøre. Man får mer erfaring når man opererer mange pasienter i året, som man får til ved større sykehus, sier Hofvind.

Det er europeiske retningslinjer for hvor stort volum sykehus bør ha pr år. Hvert sykehus bør operere minst 100 pasienter, helst 150, med samme krefttype hvert år.

Molde sykehus, hadde 162 brystkreftoperasjoner totalt i perioden mellom 2015 og 2018. I samme periode opererte de bare seks som ble oppdaget ved screening.

Ifølge studien faller tre sykehus klart under grensen på 400 operasjoner over fire år.

Det er sykehusene i Førde, Haugesund og Molde.

- Det vil alltid være diskusjoner om vi skal ha mange små sykehus eller f ærre spesialistsykehus. Jeg ville vel foretrukket færre sentre med spesialister innen brystkirurgi, sier Hofvind.

Og Norge er på riktig vei. I 1995 var det mer enn 50 sykehus som opererte ulike kreftformer. Nå er det 20-25.

Pasienter bør reise til de beste sykehusene

- Kompetanse sitter ikke i veggene, den er personavhengig. Kirurger trenger erfaring for å bli gode, og det er vanskelig på små sykehus.

For eksempel bruker både Drammen sykehus og Vestfold sykehus, som ligger best an, de samme onkoplastikkirurgene.

- Hva bør pasienter som sogner til sykehus med lite brystbevarende kirurgi, gjøre?

- Brystkreft er ikke som hjerteinfarkt hvor man må inn på nærmeste sykehus så fort som mulig. Brystkreftpasienter har muligheter til å benytte fritt sykehusvalg, sier Hofvind.

Studien er utført av forskere ved Kreftregisteret i samarbeid med kirurger og forskere ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Vestfold og Drammen sykehus.

Artikkelen er rettet 9.12.20. Følgende setning er satt inn om sykehuset i Haugesund: «Men her har de få eller ingen screeningoppdagede brystkreftoperasjoner. Det kan forklare den lave andelen brystbevarende operasjoner.» Også ingressen er endret.

Referanse:

H. Skjerven, A.S. Danielsen, E. Schlichting, K.K. Sahlberg og S. Hofvind: Kirurgisk behandling av brystkreft i Norge 2003–18. Tidsskriftet Den norske legeforening, 26. oktober 2020.

Powered by Labrador CMS