De som deltar i store helseundersøkelser, får ofte spørsmålet: Hvor god helse har du?
Norske forskere har tatt utgangspunkt i slike data for over 100.000 kvinner i studien Kvinner og kreft. Kvinnene var mellom 41 og 70 år da studien startet.
– Funnene våre viser at eldre kvinner som vurderte helsa som dårlig, hadde høyere risiko for å dø tidlig enn de som vurderte helsa som god.
Det forteller Ida Løken Killie. Hun jobber med en doktorgrad om selvrapportert helse ved UiT Norges arktiske universitet.
Selv etter at forskerne justerte for livsstilsfaktorer og sosiale forskjeller, fant de disse sammenhengene.
Det har vært spekulert i at vi kanskje selv oppfatter endringer i vår egen helse før det kan fanges opp av blodprøver eller andre tester, forteller Ida Løken Killie.(Foto: UiT)
Underliggende sykdom?
Da deltakerne i studien fylte ut spørreskjemaet, var de kreftfri. Forskerne tok ikke med de som hadde hatt kreft tidligere.
Via koblinger til Kreftregisteret fikk forskerne informasjon om kreftdiagnoser underveis i oppfølgingstiden.
De som rapporterte at de hadde dårlig helse ved starten av studien, hadde noe høyere risiko for å få kreft.
– Dette kan enten bety at de hadde underliggende symptomer på grunn av en uoppdaget kreftsykdom eller at de hadde en livsstil eller andre risikofaktorer som er forbundet med kreft, sier Killie.
Interessant sammenheng
Forskerne ønsket også å se på om det er en forskjell i sammenhengen mellom selvrapportert helse og tidlig død blant de som får kreft og de som ikke får kreft.
– Når vi ser på de som får kreft og de som ikke får kreft separat er det interessant at vi finner at sammenhengen er mye sterkere blant de som ikke får kreft, sier Killie.
Hun tror dette kan forklares med at kreft er en viktig dødsårsak i seg selv. God helse i forkant beskytter derfor ikke nødvendigvis mot død om man får en kreftsykdom med dårlige prognoser.
At sammenhengen mellom dårlig selvrapportert helse og død er mye sterkere blant de som ikke fikk kreft, kan tyde på at opplevelsen av å ha dårlig helse er enda viktigere risikofaktor for tidlig død enn tidligere antatt, mener hun.
– Flertallet av oss kommer jo ikke til å få kreft i løpet av livet.
Bør legges større vekt på
Killie mener at det ikke er så rart at folk har en ganske god innsikt i sin egne helsetilstand.
Annonse
Dette bør det derfor legges større vekt på, både i klinisk sammenheng og i planlegging av folkehelsetiltak, mener hun.
Denne studien er kun gjort på kvinner. Om sammenhengen er like sterk for menn, er usikkert, forteller hun.
– Resultatene spriker. Noen studier viser at sammenhengen er sterkere for kvinner, noe finner at den er sterkere for menn – og andre finner ingen kjønnsforskjell.
Også andre studier har funnet en sammenheng mellom selvrapportert helse og død, også av andre sykdommer enn kreft.
Finske forskere fant blant annet en sammenheng mellom dårlig selvrapportert helse og risiko for hjerte- og karsykdom i en studie.
En studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2015 viste at sammenhengen mellom selvrapportert helse og dødelighet er omtrent like sterk mellom yrkesgrupper og mellom inntektsgrupper.
Viktig å følge med på endringer
Det har vært spekulert i at vi kanskje selv oppfatter endringer i vår egen helse før det kan fanges opp av blodprøver eller andre tester, forteller Killie.
Det tyder på at det å følge med på endringer i helsa kan være viktig, både for deg selv og for de som skal følge opp helsa vår, mener hun.
– Dette er et enkelt spørsmål å stille og derfor et enkelt instrument å ta i bruk. Vi må bare finne ut litt mer om hvordan det kan brukes til oppfølging av pasienter eller til folkehelsetiltak.
Kan være tidlig tegn på sykdom
Annonse
Geir F. Lorem er professor i psykologi ved UiT Norges arktiske universitet og har bidratt i studien til Ida Løken Killie.
Han har selv ledet en studie som fikk et lignende resultat i 2020.
– Vi fulgte rundt 24.000 personer i Tromsø og fant at selvrapportert helse er en sterk indikator for dødelighet, selv etter å ha justert for sykdommer, helseatferd og data som blodtrykk og BMI, forteller Lorem.
Effekten var spesielt tydelig de første fem årene.
– Dette tyder på at når du rapporterer dårlig helse, kan det være et tidlig tegn på sykdom eller høy helserisiko.
Dette utfordrer tradisjonelle måter å vurdere helserisiko på, mener Lorem.
– Hvis pasienter sier at de har dårlig helse, bør det tas på alvor – selv om tester ikke viser tydelige problemer.
Geir F. Lorem er professor i psykologi ved UiT.(Foto: UiT)
Kan brukes på legekontoret
Han mener at studien åpner for en viktig diskusjon om hvordan subjektive helseopplevelser kan brukes i medisinsk praksis.
Spørsmålet «Hvordan vil du vurdere din egen helse?» kan gi verdifull informasjon som ikke nødvendigvis kommer frem i vanlige legetimer, mener Lorem.
Det kan bli en del av standard screening i primærhelsetjenesten og bidra til å fange opp sårbare pasienter tidlig, foreslår han.
– Å anerkjenne pasientens subjektive helseopplevelse kan også styrke relasjonen mellom behandler og pasient og øke tilliten til behandlingen.
