Jarle Breivik er kritisk til påstander om at vi nærmer oss «løsningen på kreftgåten».

Løsningen på gåten er ikke slik vi tror den er, ifølge professoren i medisin. I en bok med nettopp navnet «Løsningen på kreftgåten», forteller han om den fundamentale årsaken til sykdommen og hvorfor et samfunn helt uten kreft kanskje ikke er noe vi burde ønske oss.

Det gjøres stadig nye framskritt innen kreftbehandling. Heldigvis overlever dobbelt så mange sin diagnose i dag som for 50 år siden, ifølge Kreftforeningen.

Men det betyr ikke at vi er i ferd med å bli kvitt problemet. Det anslås at antallet krefttilfeller vil øke fram mot 2030. Dette skyldes at befolkningen vokser og at andelen eldre øker.

– Jo bedre vi blir til å behandle kreft og andre sykdommer, jo lenger lever vi, og desto mer kreft blir det i befolkningen, sier Jarle Breivik.

Det er et paradoks. Det skyldes at kreft er tett knyttet til aldring og til vår biologiske utviklingshistorie, ifølge professoren.

Breivik er avdelingsleder ved Avdeling for adferdsmedisin ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ

Teknologi fra vaksiner skal lure kreften

– Kreft er grusomt

Hvorfor finnes i det hele tatt kreft? Hvorfor gjøres våre egne celler plutselig om til noe som kan minne om en monstrøs parasitt som ødelegger kroppen fra innsiden?

«La oss si det som det er: Kreft er grusomt», skriver Breivik i boka.

Han husker sitt første møte med kreft.

Som ung legestudent skulle han gjennomføre disseksjon ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Vi ble tildelt en stor, gammel mann som hadde donert sin kropp til vitenskapen.

Over flere uker jobbet Breivik og medstudentene seg innover i ulike deler av den døde kroppen med skalpell, saks og pinsett.

«Det var en fascinerende reise hvor vi stadig lot oss overraske av hvor genialt kroppen er organisert», minnes Breivik.

Men et stykke inn i brysthulen oppdaget de noe som ikke stemte.

Større risiko med alderen

Nervene og blodårene forsvant inn i «en grå uformelig masse». Pusterøret og spiserøret var omkranset av det samme.

Da de satte skalpellen i dette vevet, knaste det, som om de skar i sandstein. Det var kreft.

Svulsten hadde oppstått i tarmen og så spredd seg videre til andre organer, som lungene og lymfeknuter i brysthulen. Kreften hadde vokst vilt, skriver Breivik.

Kreft utvikler seg fra kroppens egen celler, og sjansen for at cellene løper løpsk, øker med alderen.

Man dør ikke nødvendigvis av det, men med det.

«En hundreåring som ikke har fått påvist en eller annen form for kreft, er sannsynligvis bare ikke undersøkt godt nok. Og det er nok det beste for alle parter», skriver Breivik i boka.

Det som kopierer seg selv

At vi eldes og får kreft, handler om hvordan menneskekroppen er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, forklarer Breivik.

Livets utvikling drives av genenes evne til å kopiere seg selv.

Det begynte med små urceller. Gjennom evolusjon utviklet genene stadig bedre og mer avanserte måter å kopiere seg på.

Celler begynte å samarbeide i store kolonier og dannet avanserte organismer som dyr og mennesker. Det ble drevet frem av at de som var best på å reprodusere seg og overleve, førte genene videre.

– Vi snakker ofte om «våre» gener. Men egentlig er det vi som er deres kropp. De har utviklet oss for at vi skal kopiere dem videre til neste generasjon, sier Breivik.

En blindvei for genene

Den mest fundamentale årsaken til at mennesker og dyr får kreft, er hvordan genene våre går i to ulike retninger få dager etter befruktning, ifølge Breivik.

Mens en kopi av genene følger kjønnscellene videre til neste generasjon, kopierer en annen seg til alle cellene som danner hud, skjelett, hjerne og alle de andre organene i kroppen.

Kroppscellene er en blindvei for genene, de vil før eller siden dø. Det er bare genene som følger kjønnscellene, som føres videre.

– Kroppens celler er som en maurkoloni med soldater og arbeidsmaur som skal gjøre jobben for at dronningmaurene, altså kjønnscellene, skal fly videre og lage nye maurtuer et annet sted, sier Breivik.

Ikke noen fordel å bli 200 år

Det er ikke noen fordel for genene at kroppen lever i 200 år.

– Så fort vi har fått barn, har vi langt på vei gjort den jobben som genene har utviklet oss for. Men siden barn behøver veldig mye oppfølging og stell, er det helt klart en fordel at foreldrene lever så lenge at avkommet kan ta vare på seg selv, sier Breivik.

Noen studier viser at det også kan være en biologisk fordel å ha besteforeldre.

– Men det å ha 16 gjenlevende tippoldeforeldre, som også trenger mat og stell, er ikke nødvendigvis en fordel for genens mulighet til å kopiere seg videre, sier Breivik.

Mange sjanser for feil

Cellene våre er derfor genetisk programmert til å dø og svinne hen når vi blir eldre.

Det er de cellene som har feil i dette programmet som utvikler seg til kreft, ifølge Breivik.

Vi har 30 trillioner celler som alle har to meter med DNA som igjen består av seks milliarder nukleotider. Det vil si «bokstavene» i den genetiske koden som alle skal kopieres hver gang en celle deler seg.

Da oppstår det feil etter hvert som vi blir eldre.

Genene har utviklet flere kontrollmekanismer for å hindre at vi utvikler kreft tidlig i livet, inkludert DNA-reparasjon, programmert celledød og immunceller som angriper og dreper kreftceller.

Men noen celler lurer seg forbi disse mekanismene, overlever og utvikler seg gradvis til kreft.

Det er alltid de «lureste» cellene som overlever, og Darwins prinsipp om evolusjon ved naturlig utvalg gjelder også inne i kroppen, forteller Breivik.

– Så fort de får en sjanse, så kopierer de seg. Kreft er nettopp den muligheten genene i kroppens celler har til å kopiere så lenge de kan.

Som med annen brutalitet i naturen, handler det ikke om ondskap.

- Genene er rett og slett likegyldige, sier Breivik.

Hvor langt skal man gå?

Hva må så til for å løse kreftgåten? Ifølge Breivik er det i prinsippet to muligheter.

– Det grunnleggende problemet er hvordan kroppen vår er konstruert, som en midlertidig cellekoloni som skal føre genene videre til neste generasjon.

Den første muligheten er derfor å gjøre kroppen «udødelig» ved hjelp av bioteknologi, ifølge Breivik.

– Det kan høres litt utopisk ut. Men vi utvikler stadig mer avansert teknologi for reprogrammere eller bytte ut cellene i kroppen etter hvert som de blir gamle.

Det jobbes for eksempel med å dyrke nye organer i laboratorier og å finne medisinske behandlinger som bremser aldring.

Transhumanisme

I prinsippet kan man dermed unngå kreft ved hele tiden å fornye cellene i kroppen, ifølge professoren.

– Det blir neppe billig, og man kan lure på hva slags verden vi vil få hvis ingen skal dø. Eller skal de rike bli udødelige, mens de fattige dør like tidlig som før? spør Breivik.

Samtidig er det ikke nødvendigvis kroppen vi er mest opptatt av å ta vare på. Det er sjelen, eller jeg-et, vi egentlig vil ta vare på.

Problemet er at kroppen tar med seg identiteten vår i døden. Den andre – og ultimate – løsningen ville derfor være å kvitte seg med hele kroppen og flytte over i den digitale verden.

– Dagens utvikling innen bioteknologi og kunstig intelligens er i ferd med å redefinere hva det vil si å være menneske. Men hvor er vi egentlig på vei? spør Breivik.

Han vil advare om at «løsningen på kreftgåten» kan bli slutten på menneskeheten slik vi kjenner den.

– Det er nemlig vi som er problemet.

– Har godt av å bli utfordret intellektuelt

Lars Andreas Akslen er kreftforsker og professor ved Universitetet i Bergen.

Han sier at forståelsen av kreft som Breivik presenterer, at det handler om hvordan kroppen er konstruert og vår utviklingshistorie, ikke er spesielt kontroversiell.

– Jeg tenker at det er mye fornuftig i det.

Han er enig i at det trolig vil bli mer kreft fremover når levealderen øker.

– Om man tenker at vi har et konstant påvirkningstrykk fra miljøet, så mener jeg det er en helt logisk framskrivning at vi vil få mer kreft i samfunnet når folk blir eldre.

Muligheter og problemstillinger

Det Breivik skriver om som «løsningen» og fremtidens muligheter med bioteknologi, er en svær problematikk som ikke bare har med kreft å gjøre, påpeker Akslen.

Her ligger det et stort utviklingspotensial fremover som kan virke inn både på mottakelighet for kreft og andre sykdommer, mener han.

– Det er en omfattende problemstilling både når man ser på etikken og økonomien - og dette at eldre da vil «fortrenge» de unge.

Mange fremskritt

Akslen trekker frem at økningen i krefttilfeller gjelder for mange, men ikke alle krefttyper.

– Tenk bare på livmorhalskreft som har en kurve som går helt andre veien etter screening og vaksineprogrammet for HPV.

Forekomsten av magekreft har falt kraftig ettersom magesårbakterien har blitt mindre vanlig og lar seg behandle effektivt.

På behandlingssiden skjer det stadig fremskritt.

– Det er dette hele verden jobber med, å finne stadig nye og stadig bedre behandlingsregimer som kan gjøre ett av to, enten fjerne kreftcellene helt eller holde sykdommen i sjakk, sier Akslen.

– Det har man en del eksempler på, bare tenk på barne-leukemi og testikkelkreft, som før var dødelige sykdommer, men nå kan pasientene helbredes.

Andre behandlinger kan holde kreften i sjakk.

– For eksempel brystkreft, hvor mange kan leve med sykdommen i mange, mange år som en kronisk sykdom.

LES OGSÅ

Forskere bruker hypnose for at brystkreft­pasienter skal takle operasjonen bedre

Ingen enkel løsning

– Min opplevelse etter å ha vært i dette feltet lenge, er at man aldri egentlig vet hvor fremskrittene plutselig kommer, sier Akslen.

Han tror ikke vi kommer dit at vi finner én løsning som gjør at kreft ikke lenger blir en fryktet sykdom. Til det er krefttypene for forskjellige.

Det kommer av, blant mye annet, at det skjer evolusjon i kreftsvulsten. Det er litt på samme måte som at bakterier og virus forandrer seg og kan omgå antibiotika eller vaksiner.

– Det er dette som er frustrasjonen med kreft og kreftbehandling. Den er så uforutsigbar. Kreftsvulstene er som en slags evolusjonistisk tusenkunstner som stadig forsøker å finne nye smutthull i kampen mot vertsorganismen.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Nå vet forskerne mer om den mystiske hjernekreften