Silje Endresen Reme leder et prosjekt som gir brystkreftpasienter hypnose før operasjon. Dette for å styrke dem mentalt. – Vi har en hypotese om at det pasienten bringer inn til operasjonen påvirker prognosen. Hvis du har mye angst og stress og står en vanskelig situasjon i livet uten så mye sosial støtte, kan dette påvirke utfallet av operasjonen og veien videre.
Silje Endresen Reme leder et prosjekt som gir brystkreftpasienter hypnose før operasjon. Dette for å styrke dem mentalt. – Vi har en hypotese om at det pasienten bringer inn til operasjonen påvirker prognosen. Hvis du har mye angst og stress og står en vanskelig situasjon i livet uten så mye sosial støtte, kan dette påvirke utfallet av operasjonen og veien videre.

Forskere bruker hypnose for at brystkreft­pasienter skal takle operasjonen bedre

Én av ti kvinner får brystkreft i løpet av livet sitt. Men det er store forskjeller på hvordan de takler sykdommen mentalt. Nå har forskere kanskje funnet en metode som kan gjøre at pasientene kan klare seg bedre etter operasjon.

I en ny doktorgradsavhandling fra Lunds universitet har forskeren Katarina Velickovic undersøkt det som kalles psykologisk resiliens.

Det betyr vår evne til å møte problemer og motgang i livet. Les mer om resiliens her.

Denne evnen er til en viss grad noe vi arver gjennom vår personlighet. Men den kan også påvirkes, mener psykologer.

Med god støtte i omgivelsene kan vi bygge oss opp til å tåle mer motgang.

Testet brystkreftpasienter

Mange av oss vil få en kreftdiagnose i løpet av livet. Og mange vil oppleve både psykologiske og somatiske seneffekter i måneder og år etter behandlingen.

En rekke studier har vist at optimisme har en beskyttende effekt for kreftpasienter, både psykisk og fysisk.

Katarina Velickovic har brukt et verktøy for å måle psykologisk motstandsdyktigheten hos 780 brystkreftpasienter i Sverige.

De ble først testet rett etter at de hadde fått beskjed om at de hadde kreft. Deretter ble de testet etter behandling.

Hun fant at de som hadde sterk mental motstandsdyktighet, hadde en god psykisk helse gjennom hele behandlingsforløpet.

De som målte lav resiliens, hadde det generelt dårligere.

Tre viktige faktorer

Det var særlig tre ting som viste seg å være spesielt viktig for å beholde en god psykisk helse gjennom sykdom og behandling, fant forskeren.

For det første handlet det om at pasienten opplevde å ha innflytelse på egen behandling.

Det andre handler om støtte fikk fra venner og folk i omgivelsene.

Den tredje faktoren som hadde betydning handlet om hvordan pasienten tenker om brystkreften.

De som skåret høyt på psykisk resiliens, hadde evnen til å se på kreften som et avsluttet kapittel i livet. Etter operasjonen tenkte de på den som borte, ikke noe som lå der og truet lenger.

En eksistensiell krise for noen

Silje Endresen Reme er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun leder en studie på psykologiske senskader blant norske brystkreftpasienter som nylig er avsluttet. De har foreløpig ikke publisert resultatene.

Hun forteller at deres erfaring er den samme som den svenske forskeren beskriver, nemlig at det er veldig forskjellig hvordan folk takler en brystkreftdiagnose psykisk.

Selv om dette er en kreft som nå har høy overlevelse, er det mange som opplever dette som en eksistensiell krise.

Hvis du har mye angst og stress og står en vanskelig situasjon i livet uten så mye sosial støtte, kan dette påvirke utfallet av operasjonen og veien videre.

Silje Endresen Reme

– For andre er dette en liten bagatell i livet, noe de bare skal igjennom, sier Reme.

Bruker hypnose

Den norske forskergruppen har i denne studien forsøkt å styrke den psykiske motstandsdyktigheten hos pasientene før operasjon.

– Vi har en hypotese om at det pasienten bringer inn til operasjonen avgjør prognosen. Hvis du har mye angst og stress og står en vanskelig situasjon i livet uten så mye sosial støtte, kan dette påvirke utfallet av operasjonen og veien videre.

Forskerne har fordelt 200 kvinner tilfeldig i to grupper.

Den ene gruppa har fått hypnose i 20 minutter før operasjon og en digital oppfølging etterpå.

Den andre gruppa, kontrollgruppa, får en lydfil med mindfulness for å berolige dem før operasjonen.

Forskerne ønsket å redusere stress, bekymringer og uro hos pasientene. Men de ønsker også å øke forventingene deres til å mestre det de skal gjennom.

Brystkreftpasienter sliter mye med smerter og utmattelse og er derfor valgt ut til denne studien.

Ikke noe hokus pokus

Mange forbinder nok hypnose med noe mystisk og alternativt. Men hypnose blir i dag brukt i moderne medisin.

– Det handler ikke om å miste kontrollen eller ikke kan huske noe etterpå. Du har kontroll hele tiden under hypnose, men du kan komme inn i en veldig fokusert tilstand hvor kroppen er helt avslappet. Da blir hjernen spesielt mottakelig for beskjeder, forklarer Reme.

Det er godt dokumentert gjennom forskning at hypnose før en operasjon kan redusere smerte, forteller hun.

Hvis du gir hjernen beskjed om at det kommer til å gå bra under operasjonen, kan det bli en slags «motgift» mot de katastrofale tankene.

Silje Endresen Reme

– Vi prøver også å påvirke den psykologiske resiliensen. Hvis du gir hjernen beskjed om at det kommer til å gå bra under operasjonen, kan det bli en slags «motgift» mot de katastrofale tankene.

Ser lovende ut

Forskerne ønsker å undersøke om behandlingen har effekt på jobbfunksjon, behovet for medikamenter og om det påvirker biomarkører for stress.

Resultatene er foreløpig ikke publisert, men Reme kan avsløre at resultatene ser lovende ut.

Det kan ha betydning for hvordan det går med pasienten etter operasjonen, mener Reme.

Det er første gang at bruk av hypnose i forbindelse med operasjon er blitt forsket på i Norge.

Flere studier fra andre land har vist svært gode effekter av hypnose på brystkreft og at mange har nytte av det.

Etter operasjonen hadde kvinnene betydelig mindre smerte, utmattelse og kvalme, forteller hun.

Påvirker også overlevelse

Reme forteller at psykologisk resiliens er en evne som vi til en viss grad noe vi arver gjennom vår personlighet.

– Vi vet at optimisme er en stabil struktur i menneskets personlighet som i stor grad er genetisk.

Men den kan også påvirkes, forteller hun.

– Jeg har forskerkolleger i Nederland som har gitt deltakere i studier konkrete oppgaver der de har blitt bedt om å hente fram gode minner. Dette viser seg å gjøre dem mer optimistisk orientert enn de som får mer nøytrale oppgaver. Optimismen virket også direkte smertelindrende da deltakerne ble utsatt for smertefulle stimuli.

En stor studie viser at optimisme predikerer lengre overlevelse generelt, forteller Reme.

Det er altså en viss grad av påvirkning og endringsmuligheter her, noe hun mener er viktig å benytte seg av i kreftbehandling.

– Den sterke sammenhengen mellom det psykiske og det fysiske er underkommunisert, slår hun fast.

Kilder:

Katarina Velickovic: Recovery from Breast Cancer: Investigating the role of resilience in breast cancer survivorship, doktorgradsavhandling ved Lunds universitet i Sverige.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS