Kreft i magesekken er alvorlig. Overlevelsen etter fem år er nede på 26 prosent. Dette skyldes først og fremst at dette er en kreftform som vanligvis har spredd seg til andre organer når diagnosen blir stilt.(Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Kreft i magesekken er alvorlig. Overlevelsen etter fem år er nede på 26 prosent. Dette skyldes først og fremst at dette er en kreftform som vanligvis har spredd seg til andre organer når diagnosen blir stilt.(Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Kreften som er i ferd med å forsvinne

Forekomsten av de aller fleste kreftformene har økt siden vi først begynte å samle statistikk over krefttilfeller i Norge på 1950-tallet. Men for én kreftform går pila rett nedover.

Publisert

Mange av de kreftformene vi får i dag henger nøye sammen med vår livsstil. Og for de fleste former for kreft går pila rett oppover med økende velstandsutvikling. Dette skjer over hele den vestlige verden.

Livsstil betyr mye, men det farligste er å dra på årene. At forekomsten øker dreier seg også om at befolkningen blir eldre. Hele ni av ti tilfeller av kreft oppstår etter at vi har fylt 50 år, skrev forskning.no om i 2018.

Det er ikke mange gode nyheter vi får fra dem som sysler med kreftstatistikken.

Men det er faktisk én kreftform som skiller seg kraftig ut fra de andre. Her går pila rett nedover. Det dreier seg om kreft i magesekken.

De aller fleste kreftformer har økt siden 1950-tallet. Magekreft (gul linje) skiller seg positivt ut i statistikken. Høyre tabell viser tilfeller blant menn og venstre blant kvinner. (Kilde: Cancer in Norway, 2017)
De aller fleste kreftformer har økt siden 1950-tallet. Magekreft (gul linje) skiller seg positivt ut i statistikken. Høyre tabell viser tilfeller blant menn og venstre blant kvinner. (Kilde: Cancer in Norway, 2017)

Dette skjer ikke bare i Norge, forteller direktøren i Kreftregisteret.

– Det har vært et kraftig fall i forekomsten i hele verden. I de nordiske landene ser vi fallet helt fra vi begynte å samle inn kreftdata på 1950-tallet, forteller Giske Ursin.

Bedre hygiene

Det kraftige fallet skyldes for det første tilbakegang i forekomsten av bakterien helicobacter pylori, forteller Ursin.

Dette er en bakterie som forekommer i slimhinnen i magesekken og er den viktigste årsaken til magesår. Derfor kalles den ofte magesårbakterien.

Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret, sier at de fleste lever godt med magesårbakterien og trenger ikke å behandles for den. (Foto: Kreftregisteret)
Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret, sier at de fleste lever godt med magesårbakterien og trenger ikke å behandles for den. (Foto: Kreftregisteret)

Det er mye data på at bakterien er knyttet til kreft i magesekken, forteller Ursin.

Men det er store forskjeller fra land til land i hvor vanlig bakterien er.

Denne bakterien, som har sammenheng med hygiene og som spres ved tett kontakt, har vært veldig utbredt i Norge. Men forekomsten har gått tilbake.

Thomas de Lange, forsker ved Kreftregisteret, forteller at de fleste som har bakterien blir smittet som barn, enten innen familien eller fra omgivelsene. Men smitte er i dag sjelden i Norge på grunn av gode hygieniske forhold.

– Årsaken til at forekomsten minsker i de vestlige landene er bedret levestandard og hygieniske forhold, skriver han i en epost til forskning.no.

Fortsatt en del eldre som har bakterien

I dag er det store generasjonsforskjeller i hvem som har denne bakterien. Bakterien er mye vanligere hos eldre enn hos yngre.

Det er også de eldste som får kreft i magesekken. Det ble registrert 470 tilfeller i Norge i 2017. Gjennomsnittsalderen ved diagnose var 75 år, viser tall fra Kreftregisteret.

I en norsk studie publisert i tidsskriftet Helicobacter i 2016 så forskerne nærmere på forekomsten av helicobacter pylori i alle aldersgrupper her i Norge.

Forskerne fant nesten ikke bakterien hos barn. I aldersgruppen 12 til 17 år var det rundt 20 prosent som hadde den. Blant de over 60 år var det hele 45 prosent som hadde bakterien.

Rundt halvparten i verden som helhet

I verden som helhet er det fortsatt mange har helicobacter pylori. Ifølge Verdens helseorganisasjon bærer rundt halvparten av befolkningen på denne bakterien.

– Er bakterien så viktig for forekomsten av kreft i magesekken at de som har den bør behandlet for å bli kvitt den, uansett om de har problemer med den eller ikke?

– Nei, mener Giske Ursin.

– Det pågår en del studier i områder i verden der bakterien er veldig utbredt og forekomsten av magekreft høy. Der spør man seg om det lønner seg å behandle folk med antibiotika eller å screene dem ved hjelp av gastroskopi eller andre metoder. I Norge er dette ikke aktuelt.

Hun minner om at vi har en stor utfordring med antibiotikaresistens. Derfor må vi bruke antibiotika bare når det virkelig er behov for det.

Thomas de Lange forteller at bakterien behandles med en kombinasjon av to helt spesielle antibiotika kombinert med syrehemmende behandling.

Det er klare retningslinjer i Norge for når helicobacter pylori-infeksjon skal behandles. Om du får påvist sår i magesekken eller tolvfingertarmen og blir testet positivt med helicobacter-test, bør du behandles.

Men de aller fleste lever godt med bakterien og trenger ikke behandling, forteller Ursin.

«Kjøleskapskreft»

En annen viktig årsak til at forekomsten av magesår har falt så kraftig de siste 60 årene er at da vi fikk kjøleskap og dypfryser i Norge, så sluttet vi å spise så mye saltet og røkt mat, forteller Ursin.

– Derfor har vi av og til litt sleivete kalt magekreft for «kjøleskapskreften».

Kombinasjonen av at magesårbakterien har gått tilbake og at vi fikk andre måter å konservere mat på, har altså gjort at denne kreftformen har stupt.

– Tenk om vi hadde noen annen kreftform hvor vi kunne vist til en sånn reduksjon i kreftforekomst! Dette ville vært en kjempesuksess. Og så er det noe som altså bare har skjedd uten en stor innsats innen kreftforebygging. Det har bare blitt sånn.

Flere blant innvandrere fra øst får magekreft

En studie som Kreftregisteret gjorde i 2017, og som ble publisert i tidsskriftet International Journal of Cancer, kartla for første gang forekomsten av kreft blant innvandrere i Norge og sammenliknet den med resten av befolkningen.

Totalt sett viser denne studien at innvandrere har lavere forekomst av de fleste former for kreft.

Men det er noen unntak. Noen innvandrergrupper i Norge har nemlig spesielt høy forekomst av kreft i magesekken. Dette gjelder innvandrere fra Øst-Europa.

– Det stemmer godt med kartene fra Verdens helseorganisasjon, som viser at det er et belte med høyere forekomst av magekreft fra Øst-Asia som går vestover via Russland og en del østeuropeiske land. Kreftformen er også høyere i Polen. Den laveste forekomsten og dødeligheten av denne kreften har den vestligste delen av Europa, forteller Ursin.

En alvorlig kreftform

Overlevelsen av kreft har totalt sett vært høy i Norge de siste 15 årene.

Totalt sett er fem års relativ overlevelse av kreft i Norge over 73 prosent både for menn og kvinner. For prostatakreft, som er den vanligste kreften som rammer menn, ligger overlevelse etter fem år på over 90 prosent i hele landet som helhet.

Like høyt ligger overlevelsen av brystkreft, som er den vanligste kreftformen blant kvinner.

Relativ overlevelse betyr sannsynligheten for at en kreftpasient overlever, hvis vi ser bort fra andre dødsårsaker.

For magekreft er den relative overlevelsen det helt andre tall for overlevelse. Etter fem år er det bare 26 prosent som lever etter diagnose.

– Dette skyldes først og fremst at dette er en kreftform som vanligvis har spredd seg til andre organer når diagnosen blir stilt, forteller Ursin.

Det er altså en alvorlig kreft som nå er i ferd med å forsvinne fra kreftstatistikken.