Kvinner i 70-årene begynte ofte å røyke som tenåringer. De som ikke har klart å slutte, har derfor en lang røykehistorie. Det er bare kvinner i denne aldersgruppen som ikke har hatt en tydelig nedgang i lungekreft. Men det kan være bedring i sikte. For første gang aner Kreftregisteret en nedgang i lungekreft også blant kvinner. (Foto: JPC-PROD / Shutterstock / NTB scanpix)
Livsstil betyr mye for kreftrisiko, men det farligste er å bli eldre
Ni av ti tilfeller av kreft oppstår etter at vi har fylt 50 år, ifølge nye tall.
Én av tre kvinner og menn vil utvikle kreft før de har fylt 75 år. Men risikoen for å få kreft er svært forskjellig avhengig av alder.
Allerede fra 50-årsalderen øker risikoen. Når du kommer i 80-årsalderen, har du opp mot 40 ganger større risiko for å få kreft sammenliknet med da du var i 20–30-årsalderen.
Dette sa direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, da hun la fram nye tall for kreftforekomst for 2017 denne uka.
Nye tall for kreft i Norge ble presentert denne uka. Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, hadde for en gangs skyld en positiv nyhet: Lungekreften ser ut til å gå ned i befolkningen. (Foto: Kreftregistert)
De nye tallene viser at forekomsten av kreft er stabil i Norge. Det har den vært det de siste årene.
Flere eldre betyr mer kreft
Det blir flere og flere eldre i samfunnet. Kreftregisteret anslår at antall krefttilfeller vil øke med 42 prosent for menn og 27 prosent for kvinner fram mot 2030. Dette skyldes at befolkningen vokser og at andelen eldre øker.
Kreft følger med aldringsprosessen. Vi får skader i arvestoffet hele tiden, men over tid kan det bli så mange skader at det fine reparasjonssystemet ikke virker lenger. Da begynner cellene å dele seg ukontrollert, og det oppstår etter hvert en kreftsvulst.
Men de eldste i befolkningen har også med seg noen farlige vaner inn i alderdommen som gjør dem spesielt utsatt.
Noen av de vanligste krefttilfellene vi ser i dag vil derfor neppe være et stort problem når dagens 20-åringer blir eldre.
Prostatakreft er den vanligste kreften blant menn, 1 av 8 utvikler denne innen de fyller 75 år. Brystkreft er vanligst blant kvinner, 1 av 11 får denne kreften. Denne tabellen viser at disse og de de fleste krefttyper vanligvis dukker opp sent i livet. Medianen finner forskerne ved å stille opp alle dataene i stigende rekkefølge, og deretter velge ut det tallet som er akkurat i midten. (Kilde: Kreftregisteret)
Den første gode nyheten på lenge
Livsstil er stor betydning for den krefttypen som kommer på andreplass både for kvinner og menn, nemlig lungekreft. Åtte av ti tilfeller av lungekreft skyldes røyking.
1 av 25 menn og 1 av 28 kvinner får denne kreften innen de fyller 75 år.
Det som avgjør hvor mye lungekreft vi har i befolkningen, er hvor mange eldre som har har røkt mye og lenge.
Forekomsten av lungekreften har lenge gått ned blant menn. Men blant kvinner har den fortsatt å stige. Det er nå bare blant kvinner over 70 år at denne kreftsykdommen ikke går tydelig ned.
Hvorfor det er slik, kan ikke forskerne svare tydelig på. En teori er at kvinners lunger tåler tobakksrøyk dårligere enn menns lunger. Men det kan også være at menn har stumpet røyken før kvinnene.
– Kvinner som er i 70-årsalderen i dag startet ofte å røyke allerede som tenåringer. De som ikke har klart å slutte har derfor en lang røykehistorie. Derfor har det ikke gått riktig vei med dem, sa Tom Grimsrud Kreftregisteret under presentasjonen av kreftstatistikken for 2017.
Nesten ingen unge røyker
Men dette kommer til å endre seg.
Annonse
I dag er det litt i overkant av 10 prosent av befolkningen som røyker daglig. I aldersgruppen mellom 16 og 24 år er det nå bare 1 prosent av jentene som røyker daglig og 5 prosent blant guttene, viser tall fra SSB.
I framtiden vil sannsynligvis lungekreft være langt mindre vanlig. Det vil spare svært mange liv.
En gruppe nordiske forskere har sett på hvor mange krefttilfeller som kan forebygges de neste tiårene. De finner ut at om alle nordmenn stumper røyken kan 95 000 personer unngå kreft som har sammenheng med røyking de neste 30 årene, viser studien.
For røyking henger ikke bare sammen med lungekreft.
I dag vet forskerne sikkert at det er en klar sammenheng mellom forekomsten av røyking og alle de vanligste kreftformene, forteller Grimsrud.
Mange får kreft av alkohol
Noen av kreftformene har også sammenheng med våre drikkevaner. Dette gjelder kreft i munnhule, svelg, strupe, spiserør, tykk- og endetarm, lever og bryster.
Den samme nordiske forskergruppen som har studert sammenhengen mellom tobakk og kreft har også regnet ut hvor mange menneskeliv som kunne vært spart om vi kuttet ut alkoholen.
– Hvis all bruk av alkohol opphørte fra og med 2017, kunne vi unngå 13 000 tilfeller av alkoholrelatert kreft fram til 2045, sier Grimsrud.
Den nordiske forskergruppen finner at antall krefttilfeller særlig vil gå ned for brystkreft og tykktarmskreft.
Det er nok ikke like sannsynlig at vi kvitter oss med alkoholen like kjapt som tobakken. Men forskning viser at det skjer endringer i drikkemønsteret blant de unge.
I dag drikker ungdom over store deler av verden mindre alkohol.
Annonse
Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at eldre drikker oftere enn yngre, men de drikker mindre om gangen. Også et jevnt alkoholinntak over tid er skadelig.
Besteforeldre soler seg mye
Føflekkreft er også en kreftform som er sterkt forbundet med livsstil. Hele 80 prosent skyldes for mye soling. Denne krefttypen har økt kraftig de siste årene. Vi har den høyeste dødeligheten i Europa av denne kreften og svært mange alvorlige tilfeller, særlig blant menn.
– Besteforeldregenerasjonen har i dag et helt annet solingsmønster enn de hadde for et par tiår siden, sier forsker ved kreftregisteret Trude Eid Robsahm.
Mange eldre i dag reiser mye til Syden og vil gjerne bli fort brune. Hvis dette forholdet til soling endrer seg blant yngre generasjoner, kan mange liv spares.
Robsahm har regnet ut at forekomsten av hudkreft er 40 prosent lavere i Nord-Norge enn i Sørøst-Norge.
Hadde folk i sør solt seg like lite som de gjør i nord, hadde vi hatt hele 500 færre tilfeller av føflekkreft i Norge, sier hun.
