Pål Oraug lever med kreft i hjernen. Han legger vekt på å holde seg i god form. Her har han løpt Oslo Maraton etter at han fikk kreftdiagnosen(Foto: Privat)
Nå vet forskerne mer om den mystiske hjernekreften
Hjernekreft er en av de mest alvorlige krefttyper vi kan få. Den er også ekstremt vanskelig å forske på. Det har gjort at behandlingen lenge har stått stille. Nå er det litt mer grunn til optimisme, mener både en forsker og en pasient.
Han er professor ved Haukeland Universitetssykehus og en av landets fremste eksperter på hjernekreft.
Denne kreften vet vi svært lite om årsaken til, forteller han.
– En av de sterkeste teoriene er at du er født med en egenskap som ligger i hjernen. Men vi vet foreløpig ikke hva denne egenskapen er, forteller han.
Kreftforsker Rolf Bjerkvig tror ikke at forekomsten av hjernekreft er høyere i Norge enn andre steder i verden. Han tror at helsevesenet vårt er flinkere til å finne den.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Norge og Island ligger på topp i verden når det gjelder forekomst av denne kreften.
– Det tror jeg er på grunn av at vi har et bedre helsevesen og at vi diagnostiserer bedre, sier Bjerkvig.
Har dannet nettverk
Bjerkvig står i spissen for et nettverk av norske forskere som jobber med hjernekreft på tvers av universiteter og disipliner.
Sammen tar de nå et krafttak for å forbedre behandlingen for de 500–600 personer får hjernekreft hvert år.
Mange av dem er barn. Dette er nemlig den vanligste kreftformen for barn og den hyppigste årsaken til at barn dør av kreft.
I tillegg til de som får kreft som oppstår i hjernen, er det det mellom 3000 og 3500 pasienter som dør av det som kalles hjernemetastaser. Det er kreftceller som har spredd seg fra andre deler av kroppen og kommet inn i hjernen og hvor hjernekreften forårsaker dødsfallet.
Annonse
Svært dødelig
Selv har Bjerkvig vært tilknyttet i Luxembourg Institute of Health i 15 år. Der har han vært med å bygge opp en helt ny teknologi. Denne kan være avgjørende for å få til bedre behandling av denne svært dødelige kreften.
Gjennomsnittlig overlevelse av den mest alvorlige svulsten, glioblastom, er bare 14 til 15 måneder. Men det finne mange former for hjernekreft og mange lever mye lenger.
Mens det har skjedd store framskritt i behandlingen av mange ulike krefttyper de siste årene, har det lenge stått ganske stille for hjernekreft.
– Vi har fått masse kunnskap om de biologiske egenskapene i kreftsvulstene de siste ti årene. Men siden begynnelsen av årtusenskiftet er det ikke gjort betydelig fremskritt i behandlingen, sier Bjerkvig.
Hjernen er vanskelig å nå
Det er flere årsaker til dette, forteller han.
Det er veldig komplisert å få levert legemidler inn i hjernen vår. Den er beskyttet av en såkalt blod-hjerne-barriere som skal hindre at uønskede kjemikalier fra blodet går inn i hjernen.
Dessverre forhindrer den også at medisin kommer inn i hjernen.
En annen viktig årsak er at kreftcellene i svulsten har forskjellige genetiske egenskaper.
Dette gjør det ekstremt komplisert å finne ut hvilken behandling som skal gis til pasienten. Svulsten er altfor kompleks.
Hver pasienter har en kreftsvulst som er unik for dem. Gir du en kreftbehandling, er det bare noen få pasienter som reagerer på den
Rolf Bjerkvig
– Hver pasienter har en kreftsvulst som er unik for dem. Gir du en kreftbehandling, er det bare noen få pasienter som reagerer på den, forteller Bjerkvig.
Annonse
Det betyr at målrettet terapi, som har blitt en stor suksess for flere kreftformer, ikke virker på denne kreften.
Hjernesvulster er vanskelig å behandle fullstendig med kirurgi. De etterlater seg nemlig celler som invaderer hjernen.
Dyrker minihjerner
Teknologien som Bjerkvig har vært med å bygge opp tar utgangspunkt i dette siste problemet.
Det er ikke mulig å åpne opp hodet til en pasient å studere hjernen. Forskere har derfor dyrket minihjerner på laboratoriet. Dette gjør de ved hjelp av umodne hjerneceller fra fostrene hos rotter.
Men de trenger også en svulst.
Med biter av biopsien fra en kreftsvulst hos en pasient kan de utvikle en liten mikrosvulst. Når de putter svulsten sammen med den lille hjernen, kan de studere hvordan kreftcellene invaderer inn i hjernevevet.
Kan også behandle svulsten
I slike modeller kan de også behandle svulsten. Dette jobbes det mye med nå.
Forskeren kan lage massevis av mikrosvulster av en biopsi. Deretter kan de screene de ulike svulstene for mange forskjellige typer medikamenter. På denne måten kan de måle hvilke medikament som virker.
– På denne måten kan vi finne ut hvilken behandling vi skal gi til pasienten, sier Bjerkvig.
Annonse
– Norge har pengene
Denne teknologien finnes altså i dag.
Bortsett fra senteret i Luxembourg bygges det nå opp et senter i Tyskland med denne teknologien.
Men vi trenger den også her i Norge, sier forskeren. Nettverket han leder jobber nå for å få midler til å sette opp dette her i landet.
– Jeg forstår ikke at Norge, med alle pengene vi har på bok, ikke kan få på plass dette utstyret. Dette er jo ikke inflasjonsdrivende, sier Bjerkvig.
Kreften er stabil
I likhet med de fleste andre som blir rammet av hjernekreft har Pål Oraug fått standard behandling. To operasjoner, stråling og cellegift.
Behandlingene har redusert størrelsen på svulsten. Den ligger der innkapslet og er stabil.
Etter diagnosen har han fortsatt å løpe og fokusere på det positive i livet. Han har lært seg å nyte dagene, forteller han.
I tillegg er han styreleder for Hjernesvulstforeningen.
Foreningen arrangerte et møte i Oslo denne uka som blant annet samlet forskere, politikere og forskningsbyråkrater til debatt om hvordan vi kan få til bedre behandling.
Optimisme å spore
Annonse
Han mener at det var optimisme å spore på møtet.
– Det var stor enighet om at vi må komme videre, forteller han.
Men det går for tregt å få det teknologiske utstyret til sykehusene, mener han.
Mye av utfordringen er også å få tatt dette i bruk på sykehusene, men han. Vi trenger folk til å drifte dette utstyret og analysere prøvene.
Han mener at det er lite penger som brukes i på kreftforskningen totalt, med hensyn til hvor mange som blir rammet i samfunnet.
Et større samarbeid mellom det offentlige og det private er veldig viktig for at vi skal komme oss videre, mener Oraug.
Hjernekreft regnes som en sjelden sykdom, men har mange ulike svulstvarianter.
– De store legemiddelselskapene har jo en tendens til å fokusere på de mer vanlige krefttyper som rammer mange mennesker. Det er krevende å få industrien alene å forske frem en mirakelkur for kanskje den mest krevende kreften av alle – hjernekreft.
Viktig med samarbeid
Kreftforeningen har tildelt 15 millioner kroner til opprettelse av den nasjonale ekspertgruppen for hjernekreftforskning som Rolf Bjerkvig leder.
– Vi har også gjennom dette nettverket fått til at ulike profesjoner samarbeider. Vi er et lite land. Derfor er det viktig at vi samarbeider på tvers.
Det sa Ole Alexander Opdalshei på møtet i Oslo denne uka. Han er assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.
