Mange tidligere kreftrammede ønsker seg barn. Sjansene for å få barn etter å ha hatt kreft blir også stadig bedre, spesielt for menn.

Lege og forsker ved Radiumhospitalet Hege Magelssen påviser dette i avhandlingen ”Reproduction and Pregnancy Outcome in Cancer Survivors”.

Like mange kreftsyke menn får barn

Magelssen har undersøkt andelen kvinner og menn som har fått barn etter kreftsykdom, og om barna er friske.

Det er like mange 35-årige tidligere kreftrammede menn som har blitt far minst en gang, som i den generelle befolkningen.

Mennene som inngikk i studien ble fedre for første gang etter behandling for kreft. Disse hadde ulike typer kreft som tekstikkelkreft og malignt lymfom.

Hos kvinner er sannsynligheten for å ha fått minst ett barn ved 35 års alder noe redusert.

Misdannelser kan behandles

Selv om det er positivt at så mange lykkes i å bli forledre, finnes det også negative aspekter.

En mann som blir far etter en kreftdiagnose har nesten doblet risiko for å få et barn med medfødt misdannelse, påviser Magelssen.

Blant barn av mannlige tidligere kreftpasienter var det 5,5 prosent som hadde misdannelse, mot 3,2 prosent i den generelle befolkningen.

Omregnet betyr dette at hos friske fedre fødes cirka ett av tretti barn med en misdannelse, mens hos kreftrammede fedre har ett av tyve barn en medfødt misdannelse.

De vanligste medfødte misdannelsene er ulike muskel-skjelettmisdannelser, som blant annet sammenvokste fingre og tær og hofteleddsdysplasi.

- Dette er misdannelser som vanligvis lar seg behandle, forteller Magelssen.

Oppfølging under svangerskapet

Det var ingen overhyppighet av misdannelser hos barn av kvinner som fødte etter kreftbehandling.

Disse kvinnene hadde imidlertid doblet risiko for å føde barn med lav fødselsvekt, føde for tidlig eller få et dødfødt barn, i forhold til kvinner i den generelle befolkningen.

Tidligere kreftpasienter som blir gravide bør derfor ha tett oppfølging under svangerskapet:

- Barn har ofte lav fødselsvekst fordi de fødes for tidlig eller får lav ernæring. Vi kan legge til rette for at det skal gå bedre ved gjennom hyppige kontroller og undersøkelser.

Bedre behandling

De senere år har man på Radiumhospitalet benyttet fruktbarhetsbevarende behandling av unge kreftpasienter:

- Dette innebærer blant annet at vi fjerner minst mulig av eggstokker og livmor ved inngrep. På menn er vi forsiktige med nervekirurgi:

- Ereksjon og ejakulasjon er nervestyrt hos menn, vi forsøker derfor å beskytte disse sentrale nervene under kreftopererende inngrep.

Magelssen ser klart sammenheng mellom fruktbarhetsbevarende behandling og fruktbarheten hos tidligere kreftsyke.

Fryser ned

I tillegg har menn mulighet til å fryse ned sæd før behandling. Av 1388 testikkelkreftpasienter hadde 422 frosset ned sæd, men bare 29 av dem har senere tatt den i bruk.

Dette lave tallet forklares ved at de aller fleste har blitt fedre på naturlig vis.

Nå er det også tekniske muligheter for kvinner å fryse ned egg og vev fra eggstokk, noe unge, nydiagnostiserte kvinner bør opplyses om.

Ikke landsdekkende

Materialet for undersøkelsen er relativt lite, opplyser Magelssen.

- Vi har kun undersøkt tidligere kreftpasienter ved Radiumhospitalet som er under 35 år. Nå er min forskningsgruppe i gang med et større forskningsprosjekt som skal undersøke fruktbarheten hos tidligere kreftpasienter over hele landet.

- Det skal bli spennede å se om disse funnene bekrefter mine, avslutter Magelssen

Referanser:

Henriette Magelssen: “Reproduction and Pregnancy Outcome in Cancer Patients” UiO, Fakultetsdivisjon Det norske radiumhospital, Enhet for langtidsstudier etter kreft, disputert 26/6/2008

Dagens medisin: Stadig flere får barn etter kreftdiagnose