Andelen som sjekket seg for kreft etter studien doblet seg.(Foto: Shutterstock / NTB)
Personer med kort utdannelse dør oftere av kreft, men en enkel løsning kan gjøre en forskjell
Det kan være liv å redde og penger å spare ved å gi mer målrettet informasjon om kreft, ifølge en ny studie.
JohanGudmandsenJournalist, Videnskab.dk
Publisert
Du har større risiko for å dø av kreft hvis du
har en kort utdannelse, sammenlignet med en lang utdannelse. Samme tendens
gjelder hvis du bor alene, har lav inntekt, eller har dårlige språkferdigheter.
Selvfølgelig er det ikke slik at kreft bryr seg om hvor
lenge du har gått på skole eller hvor mye penger du tjener. Årsakene til
ulikheten er mange, men en av dem er at utsatte grupper generelt vet mindre om
sykdommen, og hva som kan være tegn på kreft.
De går også sjeldnere til legen for undersøkelse, og
kreftsykdommen kan dermed utvikle seg før behandlingen starter.
Hvordan ble kursene gjennomført?
Kursene ble holdt fysisk og var ikke ledet av forskerne selv, men av personer som forskerne i studien kaller helseformidlere (health promoters).
Materialet ble tilpasset de 164 kvinnene som hadde lave leseferdigheter, skriver de i studien.
– Vi brukte forskjellige strategier, inkludert interaktive diskusjoner samt lettforståelige skriftlige og visuelle materialer, forteller forskerne.
– For eksempel brukte vi korte, vanlige ord og bilder for å beskrive ulike krefttyper, og vi fargekodet hver kreftscreening for å øke deltakernes forståelse for hver screening. Setningene ble skrevet på et førsteklasse-nivå og holdt korte, omtrent ti ord lange og i aktiv form. Vi brukte også lettleselige skrifttyper og størrelser. Til slutt var de pedagogiske øktene interaktive, hvor vi oppfordret til aktiv deltakelse fra alle kvinner i hver økt.
Nå viser en fransk studie til en løsning som kan minske
ulikheten i kreftsykdom. Forskerne fant at målrettet og tilpasset informasjon
om den dødelige sykdommen kan føre til færre dødsfall og forkorte
behandlingsperioden for de utsatte gruppene.
– Dette er et relativt lite tiltak, men det ser ut til
å ha stor effekt, sier professor Morten Sodemann, som kommenterer forskningen til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
Han er spesialist i infeksjonssykdommer
og professor i medisin ved Syddansk Universitet.
Kreftscreening økte til mer enn det dobbelte
I studien fikk
164 kvinner med lav inntekt og leseferdigheter et åtte uker langt kurs – to
timer hver uke – om kreft og screening.
To år etter tiltaket hadde andelen kvinner som var undersøkt for kreft minst en gang økt fra 30,6
prosent til 73,6 prosent.
Forskerne observerte også en betydelig økning i kvinnenes
kunnskap om kreft og kreftscreening. Flere svarte ja til at de visste hvordan de
skulle bestille en brystkreftundersøkelse over telefonen, og at de forsto
invitasjonsbrevet for å bli sjekket hos legen.
Professor: Utsatte grupper diagnostiseres senere
Professor Morten Sodemann kommenterer forskningen fra et dansk perspektiv. Selv om studien er utført i Frankrike, er resultatene relevante for
Danmark, forteller Morten Sodemann.
– Generelt blir utsatte grupper diagnostisert senere,
behandlet senere, og overlever generelt kortere tid etter diagnosen enn deres
motparter, sier professoren.
Han forteller at folk i Danmark med lang utdanning har 77 prosent sjanse for å
overleve fem år etter kreftdiagnosen. For de med kort utdanning er tallet bare
61 prosent.
Selv når personen er i behandling, viser ulikheten seg,
fortsetter Morten Sodemann. Han forteller at helsebehandlingen man mottar kan variere fra person til person:
– Virkeligheten er at hvilken behandling du får i stor
grad avhenger av din bakgrunn. Mindre ressurssterke grupper blir ikke invitert
til å fortelle om sine behov, blir ikke inkludert i diskusjoner om
behandlingsmuligheter og spør ikke etter endringer i behandlingen, sier
professoren.
En ulempe ved studien, som Morten Sodemann påpeker, er at det faktisk er en relativt velstående gruppe som har deltatt i forsøket.(Illustrasjonsbilde: Ground Picture, Shutterstock, NTB)
Ønsker målrettede info-kampanjer
Sodemann mener skreddersydde informasjonskampanjer for å jevne ut sosial ulikhet kan være noe å vurdere.
Annonse
– Studien tilfører helt klart kunnskap om hva
forebygging også kan være. Det hjelper å skreddersy kampanjer til de
forskjellige målgruppene, sier han.
– Og det viser at det kan redde liv. Samtidig vil det
også kunne spare vårt helsevesen for mange penger. Kreft er en sykdom som blir
dyr å behandle når den har spredt seg, så hvis man kan bli bedre til å oppdage
den tidlig – som gjennom informasjonskampanjer – er det mange
ressurser å spare, sier han.
Kritikk: Studien omhandler ikke de svakeste
borgerne
En ulempe ved studien, som Morten Sodemann påpeker, er at det faktisk
er en relativt velstående gruppe som har deltatt i forsøket.
Selv om forskerne omtaler deltakerne som lavt utdannede, og med dårlige leseferdigheter, har de fortsatt vist en interesse for å lære, og de har kunnet
snakke fransk. Det gjelder ikke for omtrent en tredjedel av den franske
innvandrerbefolkningen, noe som kan sies å være en enda mer utsatt gruppe,
påpeker Morten Sodemann.
At studier om ulikhet i helse ikke tar utgangspunkt i de
mest utsatte gruppene, er ikke noe unikt for denne studien, men er et problem
som går på tvers av hele feltet, legger professoren til.
– Det er rett og
slett for vanskelig og for dyrt hvis man også må ha med tolker, sier han.
Dessuten påpeker han at deltakerne i studien utelukkende er
kvinner, siden forskerne – etter eget utsagn – ikke kunne få nok menn til å
melde seg på.
– Det er også problematisk, siden menn oftere dør av
kreft enn kvinner, sier Sodemann.
