Professor Fahri Saatcioglu er allerede i ferd med å planlegge kliniske forsøk med mennesker. (Foto: Bjarne Røsjø)

Norske forskere har funnet ny behandling mot prostatakreft

Behandlingen ser ut til å ha svært god effekt. En ferdig utviklet medisin kan være på plass innen fem til seks år, sier en av forskerne bak funnet.

Professor Fahri Saatcioglu ved Universitetet i Oslo leder en forskergruppe som undersøker hvordan androgener – mannlige kjønnshormoner – påvirker risikoen for å bli rammet av prostatakreft.

– Det er et virkelig viktig fremskritt vi nå har gjort. Vi har vist at et kjemisk stoff som kalles MKC8866 har svært god effekt mot veksten av prostatakreftceller både i cellekulturer og i dyreforsøk, og vi er allerede i ferd med å planlegge kliniske forsøk med mennesker. Vi regner med at disse forsøkene kommer til å bli gjennomført i Skandinavia og Vest-Europa, forteller Saatcioglu.

Forskerne har altså gått grundig til verks i studien av det som kalles intracellulære signalveier i prostatakreftceller, og det er denne forskningen som nå har gitt lovende resultater.

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i Norge. Det oppdages hvert år cirka 5000 nye tilfeller, ifølge Kreftregisteret.

Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2017 som på 1950-tallet, men samtidig er behandlingene blitt stadig bedre, slik at mange flere lever lenger og dør med, snarere enn av, prostatakreft.

Men det er fortsatt stort behov for nye medisiner mot prostatakreft, siden det fortsatt er slik at cirka 1050 nordmenn hvert år dør på grunn av sykdommen.

Griper inn i en kjedereaksjon

Medikamentet MKC8866 er et lite molekyl som hører til en stoffgruppe kalt hydroksy-aryl-aldehyder. Det er utviklet av det opprinnelig USA-baserte farmasi-konsernet MannKind Corporation, som har undersøkt og kartlagt virkningen av til sammen cirka 200 000 kjemiske stoffer.

Saatcioglus forskergruppe har dokumentert at MKC8866 motvirker prostatakreftsvulstenes vekst og vist at det griper inn i en slags kjedereaksjon – en signalvei – som har med cellenes stressrespons å gjøre.

– Alle celler i kroppen kan oppleve ulike former for stress fra tid til annen, og kreftcellene er under ekstra mye stress fordi de skal vokse fort mens de har problemer med å få tak i nok oksygen og næringsstoffer. Derfor «kaprer» kreftcellene de normale cellenes stressresponsmekanismer og bruker mekanismene til sin egen fordel for å overleve. Vi har funnet en måte å blokkere denne «kapringen» på, og dermed kan ikke kreftcellene lenger klare seg, forteller Saatcioglu.

Hemmer vekst både i mus og vekstskåler

Signalveien som er sentral i den nye oppdagelsen, er knyttet til cellenes endoplasmatiske retikulum. Dette er et lite celleorgan, en organelle, som består av et nettverk av små membraner i celleplasmaet. Mange av cellens biokjemiske prosesser foregår i disse membranene.

Professor Saatcioglu og samarbeidspartnere påviste i 2015 både én signalvei som er aktivert og en annen som er hemmet i prostatakreftceller, dermed begynte de å studere den aktiverte signalveien – med betegnelsen IRE1 – nærmere.

Det har ikke tidligere vært kjent at denne signalveien har en funksjon i utvikling av prostatakreft, men forskerne fant snart ut at den er særs viktig for aktiveringen av et onkoprotein – et protein som har en viktig rolle i prostatakreft – med betegnelsen c-MYC.

– Nå har vi brukt MKC866, som ble utviklet for andre formål, og vist at stoffet hemmer den signalveien og onkoproteinaktiveringen. Dermed hemmer det også veksten av prostatakreftsvulster både in vitro – cellekulturer i vekstskåler – og in vivo – i musemodeller med prostatakreft, forteller Saatcioglu.

Trolig ny medisin om fem til seks år

– Dette fremskrittet er et resultat av grunnforskning og translasjonsforskning som har pågått i ti år, forteller Saatcioglu.

Translasjonsforskning er en type medisinsk forskning som tar sikte på å omsette kunnskap fra grunnforskningen til praktisk anvendelse i pasientbehandlingen.

– Hvis vi lykkes med de kliniske forsøkene, og det tror jeg vi har gode sjanser til, kan vi ha en ny medisin ferdig utviklet om kanskje fem-seks år, tilføyer han.

– Det er veldig stor innsats gjennom mange år som ligger bak denne forskningen. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle de studentene, ansatte og samarbeidspartnerne som har vært med på ulike deler av dette og de organisasjonene som har støttet oss økonomisk.

Forskningsprosjektet ved IBV var støttet av Kreftforeningen og Helse Sør-Øst.

Referanser:

Xia Sheng m.fl: IRE1α-XBP1s pathway promotes prostate cancer by activating c-MYC signalling. Nature Communications, January 24 2019.

Sheng, Xia, m.fl Divergent androgen regulation of unfolded protein response pathways drives prostate cancer. EMBO Molecular Medicine 2015, 7(6): 788-801.

Powered by Labrador CMS