Deltakerne i en ny studie fikk betydelig mindre symptomer som hosting da de ble behandlet mot lungekreft med immunterapi i tillegg til cellegift.(Foto: Prostock-studio/Shutterstock/NTB)
Lungekreftpasienter fikk vonde symptomer senere med immunterapi
Å gi immunterapi i tillegg til cellegift til lungekreft-pasienter, forlenger livet. Plager som tung pust, kvalme og opphosting av blod, kommer også senere, viser ny studie.
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv her i landet. I fjor viste en ny studie at immunterapi forlenger livet ved langt fremskreden lungekreft.
De levde ni måneder lenger enn dem som fikk bare cellegift. Levetiden økte fra 13 måneder til nesten 22 måneder.
– Dette er en stor
forskjell, sier professor Åslaug Helland. Hun er forskningsleder ved kreftklinikken på Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.
Men god livskvalitet under behandling er også viktig. Derfor har forskerne nå undersøkt om immunterapi i tillegg kan redusere ubehagelige symptomer.
Lungekreft i sene stadier fører til smerter og vansker med å puste.
Svimmelhet og kvalme er også utbredt.
Den nye studien viser at en ny immunterapi har flere gunstige
effekter når den gis i kombinasjon med kjemoterapi.
Drøyt 460 pasienter med ikke-småcellet lungekreft deltok i den kliniske studien. Den er et internasjonalt samarbeid og er publisert i tidsskriftet Cancer.
Mindre smerter og svimmelhet
Deltakerne som fikk virkestoffet, fikk betydelig mindre
smerter enn placebogruppen, fastslår forskerne.
De hadde mindre pustevansker, svimmelhet
og kvalme. De kastet også opp sjeldnere.
Hoste, opphosting av blod og vansker
med å svelge er også vanlige symptomer.
Mens hoste er et tidlig symptom, kommer svelgeproblemer og opphosting av blod fra lungene senere i forløpet.
Senere opphosting av blod og svelgevansker
– Det tar lengre tid før pasientene får mer plager og redusert allmenntilstand når de får immunterapi, sier professor Åslaug Helland ved UiO og forskningsleder ved OUS.(Foto: Javad Parsa/NTB)
Ville immunterapien dempe eller utsette slike symptomer også?
Deltakerne som fikk virkestoff, fikk alle disse plagene på et senere tidspunkt enn dem som fikk placebo.
De fikk generelt bedre allmenntilstand i hverdagen.
Annonse
– Det tar lengre tid før pasientene får mer plager og redusert allmenntilstand, forklarer Helland, som ikke var delaktig i denne studien.
Placebo-gruppen oppnådde ikke betydelig bedre resultater på noen av symptomene som ble analysert.
Får enten immunterapi eller i kombinasjon med cellegift
I dag har ikke kjemoterapi alene noen plass i behandlingen av pasienter med ikke-småcellet lungekreft. Immunterapi gis enten alene eller sammen med kjemoterapi, forklarer Helland.
Mange av forskerne bak studien har økonomiske bindinger til ulike farmasi-selskaper.
Professor Åslaug Helland mener studien er troverdig.
– I
dag skjer mye forskning som samarbeid mellom industri og akademiske forskere,
og det viktige er at man er helt åpen om det. Derfor oppgir man info om dette i
publikasjoner og presentasjoner, forklarer hun.
Økt overlevelse
Levetiden for dem som rammes av lungekreft, er nesten doblet de siste 20 årene. Nå overlever en av tre kvinner og en av fire menn kreftformen.
Nylig fikk kreftforsker og professor Åslaug Helland kong Olavs kreftforskningspris for forskningen sin på feltet. Hun har en stor del av æren for økt overlevelse, mente komiteen.
Likevel er det en alvorlig diagnose med høy dødelighet.
Flest røykere og eks-røykere får lungekreft
Annonse
De fleste som får lungekreft, er eller har vært røykere.
Slik ble studien om livskvalitet gjort
312 av pasientene som deltok i studien, fikk immunterapien cemiplimab. 154 fikk placebo. Begge gruppene fikk kjempoterapi i tillegg. Over 80 prosent var menn. Median alder var 63 år.
Resultatene var basert på pasientenes egne opplysninger når det gjaldt symptomer.
Deltakerne hadde avansert ikke-småcellet lungekreft. Dette er den vanligste formen for lungekreft.
Studien er et samarbeid mellom forskere fra Georgia, USA, Nederland, Polen Tyskland, Italia, Storbritannia og Russland.
Men et mindretall av røykerne får lungekreft. Det betyr at risikoen er ujevnt fordelt.
For å finne ut hvilke røykere som bør scannes for å oppdage lungekreft tidlig, har forskere ved Helse Nord-Trøndelag laget en modell.
Drøyt én av fem røykere og tidligere røykere behøver å screenes, ifølge modellen.
Med sin første kalkulator, HUNT Lung Cancer Risk Calculator, kunne de forutsi 81 prosent av lungekrefttilfellene, ved å screene bare 22 prosent av røykerne.
Mange har økonomiske interesser
Flere av forfatterne av forskningsartikkelen oppgir at de har konfliktinteresser.
En rekke av forskerne har mottatt honorarer, har aksjer, opsjoner eller andre økonomiske forbindelser til Regeneron Pharmaceuticals Inc., AstraZeneca, Merck Sharp and Dohme, Nektar, Pfizer, Roche, Bristol-Myers Squibb, Amgen, GlaxoSmithKline, Novartis, Berlin-Chemie, Chiesi, Boehringer Ingelheim, Sanofi, Astellas, Ipsen, Janssen, Sanofi-Aventis og Pierre-Fabre.
