Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Celler fra en livmorhalsprøve. De røde cellene har celleforandringer.

Dødsfall kunne vært unngått. Nå vil forskerne finne ut hvilke HPV-infeksjoner som gir risiko for kreft

Forskere mener livmorhalskreft kan utryddes med vaksiner og gode screeningprogrammer.

Publisert

– 4,5 prosent av alle krefttilfeller i verden kommer av HPV-infeksjon, sier forsker Alexander Hesselberg Løvestad.

Humant papillomavirus (HPV) har lenge vært knyttet til kreft og er årsak til nesten alle tilfeller av livmorhalskreft. 342.000 kvinner døde av livmorhalskreft i 2020 ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Disse dødsfallene kunne vært unngått, sier Trine B. Rounge. Hun er forsker ved Universitetet i Oslo. Sammen med Løvestad og flere andre forskere jobber hun med å forbedre testmetodene.

– Fokuset vårt er å ta de beste metodene og gjøre dem enda bedre, forklarer Rounge.

Alexander Hesselberg Løvestad i laboratoriet.

Mutasjonenes rolle i kreftutviklingen

Løvestad har sett på virus innad i en infeksjon i sin forskning innen bioinformatikk ved OsloMet. Han har også sett på hvordan mutasjoner i virusene oppstår og utvikler seg.

– Cirka 80 prosent av alle seksuelt aktive mennesker får en HPV-infeksjon i løpet av livet. I de fleste tilfellene rydder kroppen opp selv, sier Løvestad.

Humant papillomavirus (HPV)

  • Det finnes over 200 ulike typer HPV.
  • Rundt 14 av disse er knyttet til kreftrisiko.
  • I Norge vaksineres barn mot to av de vanligste av disse. Det finnes vaksiner som fanger opp flere av høyrisiko-typene.

Forskerne ville undersøke om det er mulig å skille infeksjoner som med stor sannsynlighet kan bli til kreft, og de som kroppen klarer å hanskes med.

– Over 90 prosent av disse infeksjonene går over i løpet av to år. Men så er det den lille andelen hvor infeksjonen blir langvarig, sier Løvestad.

Screening kan avsløre forstadier

Dersom en kvinne følger livmorhalsprogrammet og tar en prøve tidlig i infeksjonsforløpet, vil hun sannsynligvis få beskjed om oppfølging.

Derfor ønsker forskerne å finne ut om det allerede på dette tidspunktet er mulig å forutse det videre forløpet.

Livmorhalsprogrammet er systematisk screening av friske mennesker. Målet er å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg. Ved å ta livmorhalsprøve jevnlig kan celleforandringer oppdages og behandles.

Bildet viser humant papillomavirus (HPV) med elektronmikroskop.

Hva skjer når virusene kommer inn i kroppen?

– Det starter gjerne med noen få virus, forklarer Løvestad.

Virusene kommer inn i cellene, gjerne gjennom en rift eller skadet vev. Vel inne i cellene får virusene kroppen til å lage nye virus slik at infeksjonen kan spres.

Løvestad forteller at noen ganger, ved et uhell, kan virusets arvestoff settes inn i arvestoffet til cellene våre. Virusene blir en del av selve oppskriften på meg og deg, vårt DNA.

Hvor virus-oppskriften limes inn, er i utgangspunktet tilfeldig. Men forskerne fant en sammenheng mellom hvor viruset var og om prøven tilhørte kvinner med normale celler eller kreftlignende celler.

– Vi har mange gener som styrer når en celle skal dele seg og når den ikke skal dele seg, forklarer Rounge.

Han forteller at de kaller disse genene for proto-onkogener og tumor suppressor gener. Disse genene er ansvarlige for å øke eller bremse cellevekst og er kjempeviktige for normal vekst. Kreft er en slags forstyrrelse i disse genene.

Virus som stimulerer cellevekst

Ifølge Rounge var det i prøver fra kreftlignende celler eller kreftceller at de oftest observerte tilfellene der virus-DNAet havnet nær gener som styrer cellenes vekst.

I tillegg har viruset i seg selv kreftfremkallende egenskaper. Dette fordi det selv har gener som stimulerer cellevekst og fjerner bremsene våre, forklarer Rounge.

– Vi ser også ofte at disse genene kan bli overuttrykt når virus-DNAet settes inn i vårt arvestoff. Ikke bare har du HPV-genomet, men virusene overproduserer proteiner som over tid kan tilrettelegge for utviklingen av kreft.

Løvestad og Rounge forklarer at dersom en celleprøve også viser hvorvidt virusgenene har limt seg inn i DNAet og hvor, vil det kunne gi en viktig indikasjon på om hvor stor risikoen er for om infeksjonen vil utvikle seg til kreft.

– Det begynner å komme mer og mer informasjon om virusdrevet kreft, sier forsker Trine Rounge.

Kroppen forsvarer seg ved å mutere virusene

En annen test som kan gi en pekepinn på alvoret av infeksjonen, er hvorvidt virusene selv muterer.

– Tidligere trodde vi at mange mutasjoner betød at det var en hissig infeksjon som ville føre til kreft. Men nå ser vi at det antagelig heller er motsatt, sier Rounge.

Derfor ønsker forskerne også å følge med på virusmutasjonene.

Det viser seg nemlig at mange mutasjoner kan være et godt tegn fordi en del av kroppens immunforsvar mot virus skaper mutasjoner i virusgenomene. Når virusene blir mye mutert, slutter de nemlig å virke som de skal.

– Vi prøver å oppdage de mutasjonene som kroppen lager. Vi kan gjøre dette i dag, men vi vet ennå ikke i hvilken grad disse mutasjonene viser at kroppen rydder opp. Vi må være helt sikre før disse funnene kan brukes, sier Rounge.

Dersom disse funnene stemmer, håper forskerne at denne testmetoden vil bidra til å unngå unødvendig behandling av HPV-infeksjoner som vil kunne gå over av seg selv.

– Vi vil jo helst at kroppen skal oppdage HPV og rydde opp selv, sier Rounge.

Deres forskning handler egentlig om å identifisere hendelser som fører til kreft og skille dem fra tilfeller der kroppen rydder opp.

Funnene kan gjelde flere kreftformer

HPV er ikke det eneste viruset som kan føre til kreft. Det er heller ikke alle HPV-typer som er like farlige.

– Denne kunnskapen kan overføres til mange andre virus. Mekanismen med immunforsvaret som muterer virus, er ikke spesifikk for HPV. Det vi gjør er relevant for andre virusinfeksjoner, sier Løvestad.

Han forteller videre at hepatitt for eksempel, kan føre til kreft i leveren eller at Epstein-Barr-viruset, som gir kyssesyken, har varianter som kan føre til flere krefttyper.

– Det begynner å komme mer og mer informasjon om virusdrevet kreft. En vesentlig del av den globale kreftbyrden er drevet av virus, sier han.

Hvis vi kan eliminere disse krefttilfellene eller behandle bedre, så kan vi redde veldig mange mennesker på sikt.

Livmorhalskreft kan utryddes

Forskerne forteller at det ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon i 2020 var 604.000 nye tilfeller av livmorhalskreft årlig. Så mange som 342.000 av kvinner døde av denne kreftformen.

Dødeligheten er størst i lavinntektsland hvor det ikke er screeningprogrammer eller vaksiner.

Verdens helseorganisasjon har et mål om å utrydde denne kreftformen ved hjelp av vaksiner og screening.

– Dersom de lykkes, vil livmorhalskreft kunne bli en av de sjeldneste kreftformene i verden, for nesten all livmorhalskreft skyldes HPV-infeksjoner, sier Løvestad.

I Norge regner forskerne med at det vil komme en drastisk nedgang i livmorhalskreft for unge voksne som har fått HPV-vaksinen som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

– Drastisk nedgang av krefttilfeller for enkelte kreftformer har blitt vist før, så vi vet at det er mulig, sier Rounge.

Da kjøleskapet ble vanlig, førte det til at kreft i magesekken ble en av de mest sjeldne kreftformene.

Forskningen kunne ikke vært gjort uten biobanker

Grunnen til at denne typen forskning kan gjennomføres, er at alle prøver, også de som ikke har ført til kreft, har blitt lagret i biobanker.

Dette gjør at forskere kan hente ut prøver bakover i tid, både fra friske personer og de som siden utvikler kreft.

På denne måten er det mulig å sammenlikne prøvene og se etter forskjeller på et tidlig tidspunkt.

Forskingen er utført av det tverrfaglige prosjektet Sequencing HPV for biomarker discovery (engelsk prosjektside) og består av flere samarbeidspartnere på tvers av institusjoner.

Referanser:

Alexander Hesselberg Løvestad mfl.: Differences in integration frequencies and APOBEC3 profiles of five high-risk HPV types adheres to phylogeny. Tumour Virus Research, 2022. Doi.org/10.1016/j.tvr.2022.200247

Sonja Lagström mfl.: HPV16 and HPV18 type-specific APOBEC3 and integration profiles in different diagnostic categories of cervical samples. Tumour Virus Research, 2021. Doi.org/10.1016/j.tvr.2021.200221

Sonja Lagström mfl.: HPV16 whole genome minority variants in persistent infections from young Dutch women. Journal of clinical virology, 2019. Doi.org/10.1016/j.jcv.2019.08.003

Catherine de Martel mfl.: Worldwide burden of cancer attributable to HPV by site, country and HPV type. International Journal of Cancer, 2017. DOI: 10.1002/ijc.30716

Powered by Labrador CMS