Antibiotikaresistente bakterier truer mange fremtidige kreftpasienter, som er avhengig av antibiotika etter noen behandling. Kreftforeningen startet denne uken en kampanje mot overdreven antibiotikabruk. Her er motstandsdyktige MRSA-bakterier ved Veterinærinstituttet i Oslo. (Foto: NTB/Scanpix)
Udødelige bakterier truer kreftpasienter
Kreftpasienter risikerer å dø av infeksjoner når motstandsdyktige bakterier brer om seg. Kreftforeningen går nå til kamp mot unødvendig antibiotikabruk. – Resistensen vil gradvis utvikle seg, vi kan bare forsinke den, sa direktøren i Forskningsrådet.
Stadig flere overlever kreft i Norge på grunn av bedre behandling. Men nå slår Kreftforeningen alarm. Snart kan overlevelsen synke dramatisk.
– Vi er i ferd med å miste det viktigste verktøyet i behandling av kreft, sa generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen på et møte om temaet nylig.
Får vi utbredt antibiotikaresistens i Norge, kan dødeligheten av kreft dobles i forhold til i dag, ifølge henne.
Mens syv av ti som får kreft overlever nå, betyr det i verste fall at at bare fire av ti kreftpasienter vil overleve i fremtiden.
Mange kreftpasienter er avhengig av antibiotika som virker, for å overleve vanlig kreftbehandling.
Får vi utbredt resistens i Norge er kreftpasienter blant dem som blir hardest rammet. Mange vil dø av infeksjoner etter behandling.
Bengt Eidem har overlevd kreft to ganger, og stiller opp i Kreftforeningens kampanje for mindre antibiotikabruk. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Dette gjelder særlig de som rammes av leukemi- og lymfekreft. Disse pasientene er helt avhengig av å få antibiotika fordi de har lett for å få infeksjoner etter beinmargstransplantasjon på grunn av svekket immunforsvar.
Flere kreftoverlevere stiller opp i kampanjen Kreftforeningen nylig lanserte.
En av dem er Bengt Eidem som ble rammet av kreft for andre gang i 2009.
Han fikk en meget aggressiv form for blodkreft i januar 2005. Eidem skrev blogg om å ha kreft og kampen for å finne en benmargsdonor som passet.
Etter gjennomført benmargstransplantasjon sto han fram som friskmeldt i september samme år. I 2009 fikk Eidem kreft på nytt, og ble samme år frisk for andre gang.
– Hvis jeg ikke hadde hatt tilgang på effektiv antibiotika under kreftbehandlingen, hadde jeg ikke levd i dag, uttaler han.
Men også mange som rammes av andre krefttyper kan risikere å dø av infeksjoner etter behandling, sa Ryel.
Etter kirurgi kan pasienten få infeksjoner i operasjonssåret, som vi er avhengig av antibiotika for å kurere. Etter cellegift svekkes også immunforsvaret.
– Hvis resistensen utarter seg, kan de i verste fall ikke kan få behandling som er vanlig i dag, fordi den blir for risikabel, forklarte Ryel.
Bakterier har en generasjonstid på 17 minutter. Nye mutasjoner lages hele tiden.
Noen mutasjoner lager enzymer som pumper antibiotika ut av cellene, eller hindrer dem fra å binde seg i cellen. Dermed overlever de.
Dersom en pasient med resistente bakterier behandles med antibiotika på sykehus, vil mange av de andre bakteriene i kroppen utryddes, mens de resistente vil få ekstra gode vekstvilkår.
Fra pasienten vil disse bakteriene lett smitte videre til andre pasienter, via helsepersonell og utstyr.
Fastleger skriver ut mest
Og det er ikke et spørsmål om vi får antibiotikaresistens, men når.
Fastleger skriver ut 65 prosent av antibiotikaen som gis til mennesker, og ofte er dette basert på synsing, ifølge professor Dag Berild. Legevakt skriver ut 15 prosent, sykehjem 7,6 prosent og sykehus 7,4 prosent viser tall fra 2015. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
– Resistensen vil gradvis utvikle seg, det er hastigheten vi kan gjøre noe med, sa direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
Allerede i 2012 slo verdens helseorganisasjon (WHO) fast at dette er den største trusselen mot helsen i verden.
Kreftforeningen oppfordrer alle til å bruke mindre antibiotika for å forsinke utviklingen av resistens.
Fastleger er de som skriver ut mest antibiotika, med hele 65 prosent av årlig forbruk. På neste plass kommer legevakter, med 15 prosent. Sykehus og sykehjem bruker langt mindre.
Annonse
Vi kan alle bidra, ved å ikke etterspørre det hos legen.
– For eksempel er det helt normalt å hoste i to-tre uker etter en influensa, sa professor Dag Berild. Han er professor ved klinisk institutt ved Universitetet i Oslo. Man trenger sjelden antibiotika mot slike lette infeksjoner.
Det pågår nå et prøveprosjekt der fastleger i mange kommuner skal oppgi hvor mye de skriver ut, for å bli mer bevisste. De blir så sammenlignet med kolleger.
Innen 2021 skal alle kommuner være innfaset i dette prosjektet, og håpet er å få bruken ned.
Må forske mer
Røttingen understreker at vi må forske mer på nye typer antibiotika som virker bedre, men også på alternative behandlingsmetoder.
– I mellomtiden må vi fortsette å bruke antibiotika, men vi må bruke den riktigere, og mindre, la han til. Kreftpasienter har prioritet.
Problemet med forskning, er at nye antibiotika-typer som kan forskes frem, blir satt på hyllen til bruk i ytterste nødstilfeller. Dermed får ikke legemiddelindustrien noe insentiv til å forske dem frem, fordi de tjener for lite i de årene de har patent på produktene, forklarte han.
– Derfor må vi få til en annen form for finansiering, slik at forskningen blir gjort likevel. Sykehusene bør betale, og flere land bør gå sammen om utgiftene, sa han.
– Antibiotikaresistente bakterier kjenner ingen landegrenser, og kan spres med mennesker, mat og dyr, påpekte helseminister Bent Høie hos Kreftforeningen denne uken. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Annonse
Allerede i 1945 advarte Alexander Flemming mot uvettig bruk da han fikk Nobelprisen i medisin for sin oppdagelse av penicillin.
– Antibiotika har hatt en enorm betydning, men bakteriene er usedvanlig effektive til å bli resistente, sa helseminister Bent Høie.
Det er en klar sammenheng mellom hvor stor bruken av antibiotika er i et land, og hvor mye resistens de har. Men selv om vi i Norge hittil har lite resistente bakterier, øker de også her. Og vi er avhengig av at andre lands bruk også går ned.
– Antibiotikaresistente bakterier kjenner ikke landegrenser. De kan flyttes gjennom mat, dyr, miljø og mennesker, understreket Høie.
– Jo lenger øst og sør du kommer i verden, jo større er faren for at du blir smittet av resistente bakterier. Det er derfor risikabelt å havne på sykehus mange steder i verden og ikke noe man bør gjøre frivillig, sier overlege og infeksjonsmedisiner Dag Berild.
Han har i årevis forsket på antibiotikaresistent og forsøkt å få politikerne til å forstå alvoret og sette inn tiltak.
Italia og Hellas er rammet
I enkelte europeiske land er det allerede nå farlig høye nivåer av slike bakterier.
I Hellas økte andelen multiresistente klebsiella fra 2 prosent til 30 prosent på bare to år. Denne bakterien kan gi lungebetennelser, og rammer særlig personer med nedsatt immunsystem.
Italia har en ecoli-bakterie som er blitt resistent.
MRSA er en annen bakterie som ingen antibiotikatyper virker på. Det har vært en stor økning av personer som har fått denne påvist de siste årene i Norge, og en stor del av økningen skyldes nordmenns reisevirksomhet.
I dag dør anslagsvis 700 000 personer i verden hvert år av resistente bakterier, og dette er et forsiktig anslag. Om bruken av antibiotika ikke reduseres, vil 10 millioner dø i 2050.
Målet er å redusere bruken med 30 prosent innen 2020. Hittil ser det ut til at vi har klart å få ned bruken med 13 prosent, ifølge Høie.
Annonse
– Men alle land må bidra, og Norge er en pådriver i dette arbeidet, sa Høie.
Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen snakker om farene ved antibiotikaresistente bakterier for kreftpasienter her:
