Kvinner ser ut til å få mer alvorlige bivirkninger av immunterapi mot kreft, viser ny studie.
Kvinner ser ut til å få mer alvorlige bivirkninger av immunterapi mot kreft, viser ny studie.

Immunterapi mot kreft:
Kvinner får oftere alvorlige bivirkninger

Kvinner ser ut til å ha høyere risiko for alvorlige bivirkninger av immunterapi mot kreft, ifølge ny studie. Dette er bivirkninger som betennelse i tarmen, lungene og hjertet.

De siste årene er immunterapi tatt i bruk som behandling mot flere kreftsykdommer, som føflekkreft og lungekreft.

Behandlingen går ut på å sette pasientens eget immunforsvar i stand til å angripe kreftcellene. Dette kan forlenge livet til mange kreftpasienter som har hatt dårlig effekt av annen behandling.

Immunterapi har vist seg å ha færre alvorlige bivirkninger enn cellegift. Likevel kan immunterapi gi bivirkninger, som de fleste legemidler, skriver Kreftforeningen.

Nå tyder en ny studie på at kvinner og menn kan få ulik respons på immunterapi, skriver Dagens medisin, som først omtalte saken.

Kjønn kan være en forklaring

Foreløpige data tyder på at kvinner har høyere risiko for alvorlige bivirkninger. Dette kom frem på kreftkongressen ESMO 2021, som foregår nå.

– Når vi ser på bivirkninger under ett, ser vi ingen forskjell mellom kvinner og menn, sa seksjonsoverlege Maria Moksnes Bjaanæs ved lungeonkologisk seksjon ved Oslo universitetssykehus (OUS), ifølge Dagens medisin.

Men bivirkninger som er definert som grad to eller over, forekommer hyppigere blant kvinner, forklarte hun.

Bivirkninger rangeres på en skala fra én til fem i alvorlighetsgrad.

Bjaanæs er en av to norske forfattere bak prosjektet, som er et samarbeid med forskere i Italia, Sverige og Irland.

Alvorligere bivirkninger

Iblant kan immunterapi gi allergiske reaksjoner som kløe, varmefølelse eller hjertebank. Mer alvorlige bivirkninger er ulike former for betennelser i tarmen, i lungene eller i hjertet.

Disse bivirkningene kan være ganske alvorlige, og til dels vanskelige å behandle, sa Bjaanæs.

Hvorfor kvinner ser ut til å reagere kraftigere, vet ikke forskerne. Men de spekulerer på om det kan ha noe med hormoner å gjøre.

Men dette er altså bare foreløpige resultater fra en pågående studie. Dataene er så langt bare basert på 106 pasienter.

I en tidligere studie blant nesten tusen pasienter avbrøt 15,7 prosent av deltakerne behandlingen med immunterapi på grunn av bivirkninger, ifølge Dagens medisin.

Dette var pasienter med melanom, eller føflekkreft.

Norske lungekreftpasienter

Forskerne understreker at de ikke kan konkludere endelig med at det er kjønnsforskjeller, før de har flere resultater.

Forskerne planlegger å inkludere i alt 400 pasienter i studien.

Blant annet skal lungekreftpasienter fra Oslo universitetssykehus inkluderes. I andre land skal pasienter med andre diagnoser delta.

Dersom det viser seg at det er kjønnsforskjeller, vil ikke dette påvirke leger til å slutte å gi immunterapi til kvinner, understreker overlegen.

Men det kan føre til at man bør følge opp kvinner tettere.

Immunterapi gis enten i kombinasjon med annen behandling eller alene.

Kan brukes mot stadig flere kreftformer

I dag gis immunterapi til pasienter som har visse kreftsykdommer som ikke lar seg operere eller har spredt seg.

Ved lungekreft må vanlig cellegift være forsøkt før man går over til immunterapi. Pasienter med føflekkreft kan forsøke immunterapi før annen behandling.

I fjor sommer skrev Dagens medisin at også pasienter med en viss type brystkreft med spredning kan få immunterapi i kombinasjon med cellegift.

Selv innenfor de kreftdiagnosene immunterapi er godkjent for, virker behandlingen kun på noen pasienter.

Dette er immunterapi

Kreftceller har evne til å utvikle ulike mekanismer som beskytter dem mot immunforsvarets angrep.

Allergiske reaksjoner

Pasienter har opplevd både moderate og mer alvorlige reaksjoner etter behandling med immunterapi, men også svært få plager.

Behandlingen gir sjelden kvalme, men kan iblant gi allergisk reaksjon som kløe, varmefølelse eller hjertebank.

En av årsakene til bivirkninger ved immunterapi, er overaktivering av immunsystemet, som igjen angriper friske celler og kan gi betennelse.

(Kilde: Kreftforeningen)

Immunterapi kan bidra til å eliminere kreftcellenes beskyttelsesmekanisme, skriver Kreftforeningen.

Den vanligste formen for immunterapi i dag er såkalte immun-sjekkpunkthemmere. Det er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. På den måten aktiveres pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene direkte.

Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene. Behandling med sjekkpunkthemmere er per i dag godkjent i Norge for flere kreftformer.

Enkelte utprøvende vaksiner og visse typer genterapi er også immunterapi.

Oppdatert informasjon om hvilke metoder som er godkjent, finnes på Nyemetoder.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS