Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Ny historieforskning kaster nytt lys over hvordan spanskesyken rammet USA. Bildet viser pasienter med influensaen ved et midlertidig sykehus ved Camp Funston i Kansas 1918. (Foto: <a href="https://www.flickr.com/photos/medicalmuseum/3300169510/">Otis Historical Archives Nat'l Museum of Health &amp; Medicine, CC BY 2.0</a>)
Ny historieforskning kaster nytt lys over hvordan spanskesyken rammet USA. Bildet viser pasienter med influensaen ved et midlertidig sykehus ved Camp Funston i Kansas 1918. (Foto: Otis Historical Archives Nat'l Museum of Health & Medicine, CC BY 2.0)

Oppsiktsvekkende funn om spanskesyken

I USA døde rundt 675 000 av spanskesyken. Nå bekrefter en ny studie at den afroamerikanske delen av befolkningen hadde lavere dødelighet enn den hvite delen under en av sykdomsbølgene.

Publisert

Oppdagelsen er gjort av masterstudent Helene Økland. Hun har studert hvordan spanskesyken rammet den amerikanske befolkningen i årene 1918-1919.

Spanskesyken var en verdensomspennende influensaepidemi, en pandemi, som i årene 1918 til 1920 tok mellom 50 og 100 millioner menneskeliv.

– Spanskesyken rammet USA i tre forskjellige bølger. Den såkalte høstbølgen var den verste. Det har eksistert teorier om at afroamerikanerne hadde lavere influensadødelighet under høstbølgen, og nå har jeg gjort funn som bekrefter det, sier Økland.

Hun har funnet at afroamerikanerne hadde lavere dødelighet i oktober og november 1918, som var de mest brutale månedene.

– De hadde dessuten lavere influensasykelighet både før og under spanskesyken. Etter høstbølgen fikk afroamerikanerne igjen høyere influensadødelighet, og vi vet ikke hva årsaken til disse variasjonene kan være, forteller hun.

Rammet familiegården på Vestlandet

For hundre år siden rammet spanskesyken familiegården som Helene Økland kommer fra, i den lille bygda Ølen i Vindafjord kommune på Vestlandet. Familien på gården ble smittet og flere av barna døde.

I hennes fjerde år som masterstudent hadde Økland valgemnet Epidemienes verdenshistorie med professor Ole Georg Moseng som foreleser.

– Spanskesyken var noe av det første vi lærte om. Jeg ble veldig fascinert, særlig siden dette er en del av historien på gården hvor jeg har vokst opp, sier hun.

Helene Økland har samarbeidet med anerkjente forskere som en del av masterutdanningen ved USN. (Foto: Knut Jul Meland).
Helene Økland har samarbeidet med anerkjente forskere som en del av masterutdanningen ved USN. (Foto: Knut Jul Meland).

Fikk unik tilgang til kilder

Helene Økland ville gå dypere inn i teoriene om at afroamerikanerne hadde lavere influensadødelighet under den verste høstbølgen. I arbeidet fikk hun bruke noe av kildematerialet til sin biveileder Svenn-Erik Mamelund, som også hjalp henne med å finne andre kilder.

Dette vitenskapelige tidsskriftet har artikkelen av masterstudent Helene Økland på forsiden.
Dette vitenskapelige tidsskriftet har artikkelen av masterstudent Helene Økland på forsiden.

Mamelund er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet og en internasjonal kapasitet på historiske influensaepidemier.

– Jeg hadde ikke kunnet skrive om dette på masteroppgaven min hvis det ikke hadde vært for disse ressursene og Mamelunds kjennskap til hva som mangler i den internasjonale forskningsfronten på feltet, sier Økland.

Hun har tatt lektorutdanning i historie ved USN Handelshøyskolen. Det å skrive for et anerkjent vitenskapelig tidsskrift beskriver hun som litt surrealistisk og skummelt, men gøy.

I arbeidet med masteroppgaven har hun brukt en rekke ulike kilder. Her er noen:

  • militærdata om sykelighet og dødelighet for soldater i ulike militærleire
  • forsikringsdata om dødelighet blant forsikringstakere
  • spørreundersøkelser om sykelighet og dødelighet i husholdninger
  • befolkningsdata med offentlige data fra fødsels- og dødsregistre, i tillegg til innsendinger fra leger

Funnet vekker internasjonal oppsikt

Funnet er publisert på forsiden av International Journal of Environmental Research and Public Health. At en masterstudent publiserer i et internasjonalt anerkjent vitenskapelig tidsskrift der artiklene er vurdert av eksperter, i en såkalt fagfellevurdering, er ikke så vanlig.

Helene Økland står oppført som førsteforfatter på den vitenskapelige artikkelen som hun har skrevet sammen med Svenn-Erik Mamelund.

– Vanligvis er det de fattige som blir hardest rammet av epidemier. Det er derfor svært oppsiktsvekkende at afroamerikanerne i USA, som hadde høyere dødelighet enn de hvite både før og etter spanskesyken, hadde lavere dødelighet enn de hvite da pandemien sto på som verst høsten 1918, forteller Mamelund.

Han mener arbeidet til masterstudenten er svært viktig, fordi det har kastet nytt lys over hvordan og hvorfor raseforskjellene i dødelighet kunne endre seg så dramatisk under en influensapandemi.

Ny innsikt i medisinhistorie

Fakta om spanskesyken

Spanskesyken var en influensaepidemi som smittet minst en tredjedel av verdens befolkning i perioden 1918-1920. Mellom 50 og 100 millioner, opp mot fem prosent av verdens befolkning, ble så syke at de døde.

Det døde altså flere mennesker av denne influensaen som herjet for hundre år siden enn under første verdenskrig og andre verdenskrig samlet. Her i landet tok sykdommen livet av rundt 15 000 personer.

– Dette kan skje når dyktige masterstudenter får kontakt med de riktige forskerne, og får sjansen til å bre ut vingene, sier veilederen til masterstudenten Helene Økland, Ole Georg Moseng.

Han er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge og forteller at tidsskriftet har stort gjennomslag innen sitt felt.

– Medisinhistorie er et utrolig fascinerende fagfelt. Det handler ikke bare om sykdom og helse, men også mer allment om skiftende kunnskapsforståelse og de bredere sammenhengene mellom folk og samfunn. Helene Øklands arbeid viser nettopp det, med de til dels oppsiktsvekkende konklusjonene hun har kommet fram til, sier SOle Georg Moseng.

Referanse:

Helene Økland og Svenn-Erik Mamelund: Race and 1918 Influenza Pandemic in the United States: A Review of the Literature, International Journal of Environmental Research and Public Health, 2019.
https://doi.org/10.3390/ijerph16142487