En gel som inneholder både kreftmedisin og antistoff hadde god effekt mot hjernekreft i mus.(Foto: Billion Photos / Shutterstock / NTB)
Nytt middel stoppet aggressiv hjernekreft hos mus
Middelet ga 100 prosent overlevelse hos mus. Men det har vært mange slike lovende studier, og nærmest like mange skuffelser i årene som har gått, sier norsk forsker.
Forskere ved Johns Hopkins University i USA har utviklet et middel mot hjernekreft og testet det på mus.
Middelet er form for gel, en hydrogel, som påføres etter operasjon i området der svulsten satt.
Mus som ble behandlet med gelen, hadde 100 prosent overlevelse.
Kreftformen forskerne retter seg inn mot kalles glioblastom. Det er den vanligste formen for hjernekreft og den mest aggressive.
– Vi ser vanligvis ikke 100 prosent overlevelse i musemodeller av denne sykdommen, sier Betty Tyler ved Johns Hopkins University i en pressemelding.
Å tenke på at gelen kan ha potensial til å endre overlevelseskurven, er veldig spennende, fortsetter hun.
Sprer seg
Terje Sundstrøm er overlege ved Nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.
Han sier at studien er spennende, men at den har svakheter.
Rundt 250 personer i Norge får glioblastom i året. Det er stort behov for å utvikle bedre behandlinger mot kreftformen.
Overlevelsen etter diagnosen er i snitt 14-16 måneder. Det har ikke vært noen store framskritt i behandlingen på flere tiår, forteller Sundstrøm.
Noe av det som gjør kreftformen vanskelig å behandle, er at svulsten ikke er tydelig avgrenset. Kreftcellene sprer seg i andre deler av hjernen.
– Det er en invasjon. Det finnes tumorceller i hjernen langt fra der du ser det er en svulst.
Historisk eksempel
Sundstrøm gir et historisk eksempel fra tidlig på 1900-tallet. Den amerikanske hjernekirurgen Walter Dandy la merke til at pasienter med aggressiv hjernekreft fikk tilbakefall etter at han hadde operert dem.
– Da må vi bare være mer aggressive, tenkte han, så han delte hjernen i to og tok ut den hjernehalvdelen der den opprinnelige svulsten satt, forteller Sundstrøm.
Det gjorde at noen av pasientene levde litt lenger, men med store nevrologiske utfall, sier han.
Til slutt fikk de tilbakefall av svulsten i den andre hjernehalvdelen.
Annonse
– Det er uttrykk for at kreften allerede før operasjonen hadde spredd seg langt av gårde.
Kombinerer medisin og antistoff
I den nye studien har forskerne kombinert kreftmedisin og en form for immunterapi.
Kreftmedisinen kalles paclitaxel og antistoffet som brukes heter aCD47. Dette stoffet skal gjøre det lettere for immunsystemet å gå til angrep på kreften.
Medisinen kombineres i en gel som påføres i området der svulsten er operert ut. Her frigjøres virkestoffene gradvis over flere uker.
Behandlingen så ut til å aktivere musenes immunsystem mot kreften.
Når forskerne tilførte en ny glioblastom-svulst i hjernen til musene, klarte immunsystemet deres å ta knekken på svulsten uten hjelp.
Forskere leter etter bedre behandlinger mot hjernekreft.(Illustrasjon: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB)
Vokste annerledes i mus enn hos mennesker
Terje Sundstrøm sier at en svakhet ved studien, er typen kreftceller forskerne har brukt.
– De har tatt i bruk en veldig gammel cellelinje som vokser på en litt annen måte enn glioblastom.
Svulsten i musehjernen ser på bildene ut til å være nokså godt avgrenset og rund i kantene, påpeker han.
– Det ser ut som at infiltrasjonen i omkringliggende hjerne er relativt begrenset.
Annonse
Det er ikke tilfellet hos mennesker.
– Det er en gjenganger i denne typen studier at modellen har begrenset representativitet for hvordan det er i den virkelige verden.
– Det brukes ofte modeller som ikke ligner i tilstrekkelig grad på sykdommen hos mennesker. Det er ofte lettere å behandle svulstene i mus.
Terje Sundstrøm er overlege ved Nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus og forsker på hjernesvulster.(Foto: Privat)
Finnes en lignende behandling
Videre sier Sundstrøm at det sannsynligvis vil være ganske lett å legge inn gelen, også hos mennesker.
Det kan godt hende den virker godt i nærhet til der svulsten har vært, og at den til og med setter i gang en immunrespons som tar knekken på celler som befinner seg lenger unna. Men det gjenstår altså å se.
Det finnes fra før av en lokal og lignende behandling mot hjernekreft som kalles Gliadel.
– Men den brukes lite og har begrenset effekt.
Har tror på at immunterapi har potensial
Generelt har det kommet flere studier på immunterapi mot hjernekreft som ser lovende ut innledningsvis. Men når forskerne har tatt det videre til andre dyr eller kliniske studier hos mennesker, har resultatene vært skuffende, sier Sundstrøm.
Det har til og med vært noen tilfeller der behandlingen gjorde vondt verre.
– Man må møte prekliniske studier med en god dose sunn skepsis. Selv om 100 prosent av mus overlever, er det en svært lang vei å gå før dette kanskje kan komme pasientene våre til gode.
Annonse
Sundstrøm fortsatt tro på at immunterapi ved hjernekreft har et uforløst potensial.
– Vi har håpet å se den samme utviklingen som det har vært på melanom-feltet, der behandlingen har blitt fullstendig transformert de siste ti årene.
Melanom er et annet ord for føflekkreft.
Om du fikk føflekk-kreft med spredning, hadde du kanskje 10 prosent sannsynlighet for å overleve for ti år siden, sier Sundstrøm.
– Mens om du får metastatisk melanom nå, så kan du i de beste studiene med kombinasjoner av immunterapi kanskje oppnå 60 til 70 prosent overlevelse.
Dette er et mål for Hjernesvulstkonsortiet, et nasjonalt forskernettverk for persontilpasset behandling av hjernekreft. Her deltar Sundstrøm.
Nettverket har jobbet med bedre informasjonsdeling på tvers av sykehusene og med å øke inklusjonen av norske pasienter i kliniske studier.
– Men det vi virkelig har lyst til å få til, og som vi fortsatt jobber med er å få satt opp en eksperimentell plattform for hjernesvulstbehandling i Norge.
Her er tanken å ta i bruk ny teknologi som gjør det mulig å hente ut hjernesvulsten fra pasienten og lage hundrevis av mikrosvulster fra kreftcellene i en spesiell maskin.
Deretter kan forskerne teste ulike medisiner, doser og kombinasjoner, og slik velge behandlingen som har best effekt for den enkelte pasient.
– Gunstig
Annonse
– Det drømmen er for alle som driver med kreftbehandling, å få en lignende plattform for å gi persontilpasset behandling, men det er veldig dyrt.
Glioblastom vil være godt egnet å teste ut dette systemet på, mener Sundstrøm.
– Det er bare i overkant av 250 pasienter som får det hvert år, og vi har fullstendig kontroll på alle pasientene. Det er en gunstig kreftform å gjøre denne typen studier på for å undersøke om det er liv laga i det offentlige helsevesenet.
Feihu Wang, m. fl.: «Self-assembling paclitaxel-mediated stimulation of tumor-associated macrophages for postoperative treatment of glioblastoma», PNAS, 25. april 2023. Sammendrag.
