En ny dansk studie viser at kvinner som bruker hormonspiral kan ha høyere risiko for å få brystkreft, meldte VG torsdag.
Lina Mørch, en av de danske forskerne bak den nye studien, mener kvinner over 38 bør vurdere andre prevensjonsmidler.
Men hva mener norske forskere om denne konklusjonen? Og hva sier andre studier om sammenhengen mellom hormonspiral og kreft?
«Skremmer unødvendig»
«Slike overskrifter skremmer unødvendig», skrev Marianne Natvik i et innlegg om VG-oppslaget på Instagram.
Spesialisten i allmennmedisin som forsker på kvinnehelse ved Universitetet i Oslo utdyper kritikken til forskning.no.
De danske forskerne fant at blant kvinner som brukte hormonspiral, var det 14 flere per 10.000 som fikk brystkreft enn blant dem som ikke brukte hormonell prevensjon.
– Selv om dette er viktig forskning, som vi skal ha med i vurderingen ved valg av prevensjon
for den enkelte kvinne, er ikke dette et spesielt høyt tall, påpeker Natvik.
– Urealistisk alternativ for mange
For det er ofte andre hensyn som også må med.
– For hver enkelt kvinne blir det en nytte-risiko-vurdering, sier Natvik.
– Mange kvinner trenger prevensjon og da er det viktig å
finne den metoden som passer best for henne. Vi må se på helhetenog veie fordeler
mot ulemper for henne.
De danske forskerne sammenlignet nemlig med kvinner som ikke brukte noen form for hormonell prevensjon.
Det er et litt urealistisk alternativ for mange, mener den norske legen. Og det er heller ikke slik at hormonspiralen er farligere enn annen type hormonell prevensjon, påpeker hun.
Mer blødninger med kobberspiral
Natvik trekker også frem at hormonspiralen gir mindre blødninger og menssmerter for de fleste.
Til VG sier den danske forskeren Lina Mørch at kvinner over 38 bør vurdere å bytte til kobberspiral.
Natvik synes det er en veldig sterk uttalelse som bare ser på én side av saken.
Annonse
– Kobberspiral er et alternativ. Men jeg synes det blir feil at kvinner i dag skal bli redd for den hormonspiralen de har satt inn, sier Natvik.
– Å bruke kobberspiral kan gi kraftige blødninger, som ikke nødvendigvis er en god løsning på vei inn i overgangsalderen, sier legen.
Liten gruppe som fikk kreft
Direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin, er heller ikke overbevist om at denne studien viser en reell sammenheng mellom hormonspiral og brystkreft.
Når økningen i risiko er såpass liten som den er i denne
studien kan det skyldes tilfeldigheter, mener hun.
– Heldigvis er brystkreft under 50 år sjeldent, sier Ursin.
Men derfor blir også gruppene med kvinner som har brukt
hormonspiral og fått brystkreft ganske begrenset.
Risikoen var høyest for de som hadde brukt
prevensjonsmiddelet i over ti år. Men i denne gruppen var det bare 50 personer
med brystkreft.
– Det gjør det vanskelig med utførlige analyser for å forstå
hvorfor studien finner denne sammenhengen, sier Ursin.
Mener kreftrisikoen kan være reell
Tonje Braaten leder befolkningsundersøkelsen Kvinner og
Kreft ved UiT Norges arktiske universitet.
Siden hun er statistiker og ikke lege, vil hun ikke uttale
seg om hvilken prevensjon kvinner bør velge.
Annonse
Men som forsker synes hun den danske studien er solid.
Hun mener at en moderat økning i brystkreftrisiko
blant de som bruker hormonspiral over mange år, kan være reell.
Spesielt sett i sammenheng med andre studier som også har
funnet en slik sammenheng.
Her konkluderer forskerne også med at kvinner som bruker
hormonspiral oftere får brystkreft. Spesielt hvis de er eldre og har brukt
prevensjonsmiddelet lenge.
Braaten påpeker at den norske befolkningsstudien kan ha
manglet nok data til å plukke opp en eventuell sammenheng.
Annonse
Men de norske forskerne fant noe mer oppløftende. Nemlig at
spiralbrukere sjeldnere fikk kreft i eggstokkene og livmoren.
Giske Ursin håper at en eller flere pågående norske studier
som bruker helseregistre, kan undersøke sammenhengen mellom hormonspiral og
kreft.
Dataene finnes i helseregistrene, påpeker hun.
Samtidig kan det være for få krefttilfeller blant
denne gruppen i Norge til at det lar seg studere uten å slå oss sammen med
andre land.
Skjevheter kan gi feilaktig bilde
Alle de tre forskerne påpeker også en annen svakhet.
Nemlig at skjevheter mellom gruppene kan gi et feilaktig
bilde.
I den danske studien har forskerne tatt hensyn til alder,
antall barn, tidligere p-pillebruk og flere andre ting som kan bety noe for om
de får brystkreft eller ikke.
Men det er ikke sikkert de har klart å justere for alt som
skiller de to gruppene, påpeker Giske Ursin.
Ingen informasjon om alkohol
De mangler informasjon om livsstilen til kvinnene, som
røyking og alkoholbruk.
Kanskje har de to gruppene levd litt forskjellige liv, sier
Braathen.
Det er for eksempel kjent at de som drikker mye alkohol, er
mer utsatt for brystkreft.
Annonse
Om det skulle være slik at de som ikke bruker hormonell prevensjon drikker mindre enn de som bruker hormonspiral, kan funnet
i studien være overdrevet.
I tillegg går det ikke an å slå fast fra slike studier hva
som er den reelle årsaken til en eventuelt økt risiko.
Det må helt andre typer studier til for å svare på dette,
påpeker UiT-forskeren.
