Bukspyttkjertelkreft er en av de dødeligste kreftformene. Dette skyldes i stor grad at kreften oppdages sent. I tillegg er det begrenset med behandlingsmuligheter for denne krefttypen.

Derfor jobber forskere nå med å kartlegge hvordan kreften utvikler seg. Slik kunnskap kan brukes til å oppdage kreften tidligere og utvikle nye behandlinger.

– For å kunne kartlegge bukspyttkjertelkreft på laboratoriet, må vi ha tilgang til cellene som kreften oppstår fra. Men å ta ut celler fra bukspyttkjertelen til friske personer er i praksis ikke mulig, forteller Biswajyoti Sahu. 

Han er leder for en gruppe forskere ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved Universitetet i Oslo.

Forskningsgruppen har sammen med andre forskere fra Universitetet i Helsinki, funnet en måte å lage bukspyttkjertelceller av celler man enkelt kan hente fra blant annet huden vår.

Unik tilgang til bukspyttkjertelceller

– Vi har utviklet en ny metode som gjør at vi kan få celler som er enkle å dyrke i laboratoriet, til å omdannes til bukspyttkjertelceller, forteller forsker Liangru Fei.

Dette gir forskerne unik tilgang til celler som ellers er vanskelige å få tak i og som har vært en begrensning for forskning på bukspyttkjertelkreft.

Denne metoden kan derfor korte ned tiden det tar å oppdage nye behandlingsmuligheter for bukspyttkjertelkreft. I tillegg vil metoden gjøre det mulig for flere å forske på denne krefttypen, da det vil bli enklere å få tilgang til bukspyttkjertelceller.

Beskyttelsesmekanisme mot kreft gir utfordringer på laboratoriet

For selv om forskerne kunne hentet ut bukspyttkjertelceller fra friske personer, ville de raskt støtt på utfordringer.

– Friske og fullt utviklede celler har normalt en innebygget beskyttelsesmekanisme. Den gjør at de dør hvis vi introduserer et kreftfremkallende gen eller mutasjon i dem.

– Takket være denne beskyttelsesmekanismen så unngår de fleste av oss å utvikle kreft. Men det gjør det også utfordrende å studere kreftutvikling på laboratoriet, forteller Fei.

Derfor måtte forskerne tenke nytt.

Forskerne har knekt koden for bukspyttkjertelceller

Spesialiserte celler, slik som bukspyttkjertelceller, dannes fra såkalte stamceller. Stamceller er celler i kroppen vår som kan utvikle seg til å bli en hvilken som helst type celle.

For selv om alle cellene våre inneholder det samme DNAet, er en bukspyttkjertelcelle likevel svært forskjellig fra for eksempel en hudcelle. Dette skyldes at forskjellige gener er aktive når stamcellen skal bli til enten en hudcelle eller en bukspyttkjertelcelle. 

Dette styres av en gruppe proteiner kalt transkripsjons-faktorer. Disse aktiverer koden som avgjør selve identiteten til en celle.

Fei og kollegaene hennes har altså funnet hvilke transkripsjons-faktorer som aktiverer koden som må til for å få en bukspyttkjertelcelle.

– Vi har identifisert til sammen seks spesifikke transkripsjons-faktorer som vi kan bruke til å reprogrammere en helt annen celletype om til en bukspyttkjertelcelle, sier Fei.

Kartlegger kreftutvikling

Nå skal forskerne bruke metoden for å kartlegge utviklingen av bukspyttkjertelkreft. For å trigge kreftutvikling må det nemlig skje flere kritiske mutasjoner til bestemte tider under cellens utvikling. Men akkurat når og hvor slike mutasjoner skjer, er ikke kjent.

– Mutasjoner skjer hele tiden, men kreftutvikling krever som oftest en serie uheldige hendelser. Altså ikke kun en enkelt mutasjon. Derfor er det heldigvis relativt sjeldent at vi faktisk utvikler kreft, forteller Sahu.

– Når vi gjør om cellene til bukspyttkjertelceller, kan vi introdusere ulike kreftfremkallende mutasjoner underveis. Så kan vi bruke dette til å kartlegge hva som må til for å utvikle bukspyttkjertelkreft.

Kan bidra til utvikling av nye terapier

På sikt ønsker forskerne å bruke kartleggingen til å finne nye mål for behandling av bukspyttkjertelkreft. Det har også potensial for å avdekke måter å oppdage kreften tidligere.

I tillegg kan muligheten for å dyrke friske spesialiserte celler på laboratoriet brukes for behandling av vevsskader.

– Metoden vår har også potensial for å bli brukt til å lage bukspyttkjertelceller som kan overføres til pasienter som har skader på bukspyttkjertelen. Å lage friske, spesialiserte celler på laboratoriet kan åpne mange dører for utvikling av terapier, sier Sahu.

 Referanse:

Liangru Fei mfl.: Single-cell epigenome analysis identifies molecular events controlling direct conversion of human fibroblasts to pancreatic ductal-like cells. Developmental Cell, 2023. Doi.org/10.1016/j.devcel.2023.08.023

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Jeg tror Donald Trump dypest inne har en forakt for demokrati som system, sier professor

• 

  Norge kan tjene på global oppvarming

• 

  Det astronomiske teleskopet skal løse et stort problem for de strømløse naboene

• 

  Kan fantasien forberede oss på en usikker fremtid?

• 

  Dette skjedde da sykehuset åpnet dørene ved psykiatrisk akuttpost

• 

  Kan kunstig intelligens finne ut om du har en immunsykdom ved hjelp av én enkelt blodprøve?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER