Når barna begynner på skolen, har noen av dem allerede lest Ronja Røverdatter på egen hånd, mens andre ikke har noe forhold til bokstaver i det hele tatt.

Skolen skal håndtere dette ved å gi tilpasset opplæring til hver enkelt elev.

Professor Dagrun Skjelbred ved Høgskolen i Vestfold forsker på lese- og skriveopplæring. Hun peker på at læreren har flere verktøy hun kan ta i bruk for å finne ut hvor den enkelte eleven står.

- Forskningen viser at det er svært viktig med et stort utvalg læringsressurser, slik at den enkelte elev kan finne tekster han eller hun mestrer.

- Det er også viktig med grundige samtaler mellom lærer og elev slik at læreren får innblikk i eleven leseferdigheter og hvor mye eleven faktisk forstår av det hun leser, sier Skjelbred.

Vi må stadig lære å lese

Skjelbred mener også at vi ikke må sette likhetstegn mellom den første lese- og skriveopplæring og videre opplæring.

- Tradisjonelt har vi i norsk skole tenkt at det å lære å lese er noe vi gjør i begynnelsen av skolegangen. I dag ser vi derimot at leseferdigheter og kompetanse til å beherske ulike typer tekster er noe vi begynner å utvikle i barnehagen, og som vi fortsetter å utvikle gjennom hele skolegangen. Ja, kanskje hele livet, sier hun.

Dette er ikke minst aktuelt i dagens samfunn, der vi må forholde oss til så mange forskjellige typer tekster.

- Lesing og forståelse er ikke det samme når vi leser en novelle som når vi leser en bruksanvisning eller skal finne ut når toget går. For ikke å snakke om hvis vi skal begi oss inn i twitter, forklarer Skjelbred.

Varierte tekster og få elever

Når noen av elevene leser bøker selv mens andre ikke kan bokstavene, sier det seg selv at en individuell opplæring stiller krav til læremidlene.

Skjelbred mener det må være et krav at elevene både møter forskjellige tekster og forskjellige skrivesituasjoner.

- Både hun som leser Ronja Røverdatter på egen hånd og han som ikke kan skrive navnet sitt må få arbeide med tekster og oppgaver som gir dem en opplevelse av å mestre oppgavene og utfordringene.

- Heldigvis ser vi at forlagene faktisk tar dette på alvor: Nye lærebøker har tekster av ulike vanskelighetsgrad og de har ofte et omfattende tilleggsmateriell på nett eller i form av tilleggshefter. Da gjelder det at lærerne får mulighet til å utnytte dette, sier Skjelbred.

I store klasser er dette krevende. Opplæringsloven peker på behovet for ekstra stor lærertetthet de første fire årene.

- Få elever for hver lærer er kanskje det aller viktigste virkemiddelet for å få til en tilpasset opplæring og gi elevene en god start de første årene, mener forskeren.

Kartlegging

Skjelbred har selv, gjennom det forskningsprosjektet “Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i fagene” brukt kartleggende lesesamtaler for å undersøke elevenes leseferdigheter og hvordan de faktisk leser fagtekster i lærebøker.

Hun understreker at dette ikke er noen tradisjonell testing. Samtalen består i at eleven leser høyt for læreren, og at de så snakker sammen om teksten. Slike lesesamtaler har en viktig funksjon

- Denne typen samtale har først og fremst en lesepedagogisk side. Når læreren hører eleven lese høyt, og når de snakker om ord og begreper i teksten, kan læreren danne seg et ganske presist bilde av hva eleven kan og ikke kan, sier Skjelbred.

Dette gjelder både helt konkrete ting som at eleven forveksler bokstaver, bytter om på rekkefølgen eller gjetter seg til annen del av et sammensatt ord.

Det er dessuten et mål å fange opp om eleven overvåker sin egen lesning: Stanser hun når hun leser feil? Stusser hun når hun hopper over en linje?

- Det er et kjennetegn ved gode lesere at de tenker rundt sin egen lesing, ifølge forskeren.

De kartleggende lesesamtalene gir innblikk i om eleven forstår det hun leser og oppfatter det når det er noe som ikke stemmer.

- Slike samtaler kan også bidra til å motivere elevene. Det er derfor viktig at eleven opplever å mestre utfordringene, og at samtalen dreier seg om tekster som interesserer henne. Motivasjon er jo faktisk ett av kjennetegnene på en god leser, forteller Skjelbred.

Bar – skog – grensa eller Barsk-og-rensa?

Hun mener at det foregår for lite tekstsamtaler i skolen i dag.

I en slik samtale tar læreren opp forhold som hva teksten handler om, og hva vi vet om dette emnet fra før, hun snakker om selve teksten, peker på overskrifter, inndeling i avsnitt, illustrasjoner og oppgaver.

Samtalen kan gjennomføres individuelt, i grupper eller i klassen.

- Her handler det om det faglige arbeidet, og poenget er å videreutvikle både elevenes fagkunnskaper og deres lese- og skrivekompetanse, samtidig som metodikken ivaretar arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet i fagene, sier Skjelbred.

For eksempel er ofte fagord og spesielle uttrykk i teksten en utfordring for elevene. Skjelbred viser at sammensatte ord kan by på problemer.

- Ordet barskoggrensa var vanskelig av flere grunner for de femteklassingene jeg snakket med. Det er langt, det kan deles inn i mange ord : bar – barsk – skog – og – gren – sa, og det inneholder mye fortettet informasjon.

Forkunnskaper avgjør

Leseforskeren Ivar Bråten skrev: «Hva en elev får ut av en bestemt tekst, er langt på vei bestemt av hva eleven vet om tekstens innhold, det vil si hans eller hennes forkunnskaper.»

Skjelbred kaller det førforståelse av teksten – en forståelse vi vet er helt avgjørende for om en tekst vil bli enkel eller vanskelig å lese.

Bråten siktet først og fremst til innholdet i teksten, men Skjelbred mener det også gjelder tekstens form og sjanger.

- Den gode leseren skaffer seg en oversikt over det han skal lese, og han leser ulike tekster på ulike måter ut fra hvilken hensikt han har med lesingen, forklarer Skjelbred.

- Gode lesere har utviklet gode lesestrategier. Det er disse strategiene skolen skal bidra til at flest mulig av elevene tilegner seg.

Referanse:

Dagrun Skjelbred: Lese- og skriveopplæring og tidlig innsats - i Halvor Bjørnsrud og Sven Nilsen (red.) Tidlig innsats - bedre læring for alle? Cappelen Damm akademisk 2012.