Kommentar: Spøkelser, reinsdyr og negative påstander

Mange er skeptiske til at det skulle leve en sjøorm i Seljordsvannet. Men lar det seg bevise at det ikke gjør det?

Publisert

Jeg har en lei uvane. Jeg har en tendens til å gi meg inn i diskusjoner med mennesker med uortodokse ideer om hvordan verden er skrudd sammen. Diskusjonene blir gjerne av teologisk art: Eksisterer eller eksisterer ikke dette eller hint fenomen?

Finnes det spøkelser? Svømmer det en svær øgle rundt i Seljordsvannet? Blir planeten med jevne mellomrom besøkt av vesener av ubestemmelig farve som har flydd halve rommet gjennom for å komme hit og har en usvikelig evne til å ende opp med å snakke med personer som ikke akkurat befinner seg øvert på troverdighetsskalaen? To øl og Arnfinn er altfor klar for en diskusjon.

Det er en tabbe. Jeg vet det. Men jeg gjør det gang på gang. Visstnok er det ikke særlig åpent og tolerant heller.

I alle disse diskusjonene er det et argument som har en nærmest usvikelig tendens til å dukke opp. Gjerne litt uti diskusjonen. Et spørsmål som gjerne presenteres med en mine av at her kommer selv trumfen. Nemlig: Hvordan kan jeg vite at det ikke finnes spøkelser, at det ikke er en sjøorm i Seljordsvannet eller at UFOer ikke stikker innom i ny og né?

Her er det to strategier som kan velges. Man kan nikke imponert, gi inntrykk av at argumentet er av knusende art og snike seg bort for å finne en ny øl. Eller man kan si noe om hvorfor argumentet beklageligvis ikke er så genialt likevel. Det innebærer å si noe om hvordan vitenskapelig metode og argumentasjon fungerer. Jeg velger som oftest det første.

Hvis jeg allikevel går for alternativ to, skjer det vanligvis i form av reinsdyr. (Og la meg like godt tilstå med én gang: De er ikke mine, jeg har stjålet dem fra den amerikanske tryllekunstneren og skeptikeren James “The Amazing” Randi.)

Utgangspunktet er et av de mer fundamentale spørsmål i moderne folketro. Nemlig: Finnes det reinsdyr som kan fly? Det er et spørsmål som bør oppta snille barn og voksne verden rundt. For hvordan skal ellers Julenissen frakte sine gaver ut, om ikke med en flokk flyvende rein spent til sleden?

Riktignok eksisterer det noen konkurrerende hypoteser, som pappa-i-nissedrakt-hypotesen og en forklaringsmodell som bygger på at mennesker løper rundt i overfylte butikker i desember og kjøper ting de vet de vil kunne få til halv pris i januar, men ingen av disse virker aldeles overbevisende.

At mange har sett reinsdyr og få har sett flyvende utgaver er forøvrig ikke noe argument. Mitt spørsmål (og Rudolf-hypotesen) forutsetter bare at det finnes noen flyvende reinsdyr, ikke at alle kan fly.

For å teste Rudolf-hypotesen, kan man utføre følgende eksperiment: Ta med hundre reinsdyr opp på toppen av et veldig høyt hus. Léd første reinsdyr bort til kanten. Prøv å få det til å hoppe utfor. Hvis det ikke går: Hjelp det med et spark bak.

Nå kan to ting skje: a) Reinsdyret flyr, eller: b) Reinsdyret flyr ikke. Hvis a) har man sterkt sannsynliggjort Rudolf-hypotesen. Hvis b), prøv med et nytt reinsdyr.

Hvis utfallet skulle bli at samtlige reinsdyr deiser i asfalten, hva har man i så fall oppnådd (bortsett fra å kunne spise joika-kaker i årevis fremover)? Har man vist at det ikke finnes flyvende reinsdyr?

Det har man ikke. Alt man har vist er at akkurat disse hundre reinsdyrene, på akkurat denne dagen, ikke fløy. Om det var fordi reinsdyr ikke kan fly, fordi akkurat disse reinsdyrene ikke kunne fly - eventuelt ikke kunne fly akkurat denne dagen (kanskje de bare kan fly i desember?) - eller ganske enkelt fordi de ikke hadde lyst, det vet man ikke. Og selv om man finner grunnlag for å konkludere med at disse hundre reinsdyrene ikke kunne fly, betyr ikke det at det ikke, i en eller annen bortgjemt dal, lever flyve-reinsdyr.

Saken er - og det er like fundamentalt som det er fordømt irriterende - at man ikke kan bevise en negativ påstand. Man kan ikke bevise at det ikke finnes spøkelser. Man kan ikke bevise at det ikke er en sjøorm i Seljordsvannet. Det siste kan man riktignok demonstrere bortenfor enhver rimelig tvil (men, som alle som følger med på diverse sjøormdebatter vet, ikke bortenfor enhver urimelig). For å gjøre dét med spøkelsene må man tråle hvert falleferdig hus på kloden. Og det ville ta gruelig lang tid.

Prinsippet er, og må være, at bevisbyrden hviler på den som kommer med en positiv påstand - en påstand om at det eller det fenomen finnes. De sjøorm-troende er nødt til å vise oss sjøormen - eller i det minste et bilde som ikke ser ut som noe katta kom draende med. Det samme gjelder for UFO-logene.

Og de som måtte mene at det finnes flyvende reinsdyr får værsågod møte opp med Rudolf og la ham fly noen runder over torvet. Først da kan de med noen grad av rimelighet forlange at de andre, de som heller mer i retning av for eksempel pappa-i-nissedrakt-hypotesen, skal akseptere deres påstand.

Jeg kan med andre ord ikke vite sikkert at Nessie, Bigfoot, nisser og huldre ikke er der ute. Og jeg kan ikke vite sikkert at det ikke finnes en Rudolf. Men jeg kan tillate meg å tvile. Veldig. Og jeg trenger ikke å massakrere en flokk reinsdyr for å tvile med god samvittighet.