Forslaget til revisjon av bioteknologiloven skal behandles i Stortinget i dag, men på dette punktet er det ikke foreslått noen endring. Blant brennbare temaer som fosterdiagnostikk, stamceller og kloning, har sæddonasjon kommet litt i bakleksa.

Det vil si; det har blåst litt rundt forslaget om at barn unnfanget ved bruk av donorsæd fra nå av skal få vite hvem som er den biologiske faren.

Og det er jo ikke så rart. Hvem forventer sædbankene å få sæd fra, når resultatet kan ringe om 18 år?

Pappa, pappa, pappa

I utgangspunktet synes jeg ikke det er urimelig at et barn skal få vite hvem
som er de biologiske foreldrene. Fra adopterte barn kommer det ofte fram et klart ønske om å kjenne sitt opphav.

I forhold til at sæddonasjon skal være et helsetilbud til barnløse par, kan dette imidlertid bli problematisk.

For hvilke menn vil sette seg i en slik situasjon at de 18 år etter at de donerte en liten plastkopp med sæd, kan få en telefon fra ikke bare èn, men flere som hvisker “pappa, pappa, pappa” i den andre enden av røret?

For menns sæd kan som kjent brukes til å befrukte mer enn èn kvinne. Tenk plutselig å ha 20 barn? Biologisk sett er dette glimrende: Spre genene dine!

Praktisk sett er det kanskje ikke like morsomt i et lite samfunn som Norge.

For den alvorlige konsekvensen av å oppheve anonymiteten til sæddonorene, kan bli at færre menn vil gi av sitt arvestoff. Da kan det også bli færre par som får hjelp mot sin barnløshet på denne måten.

Særlig i kombinasjon med at par skal få sæd fra en mann som ytre sett er lik han som skal bli far.

Utseendet betyr noe

Utseendet betyr noe i dagens samfunn. Men utseendet er ikke alt. Det vil si; det er alt når det kommer til utvelgelse av sæddonor.

Den sæddonoren som legen finner til det barnløse paret må ha de fysiske karakteristikker som den juridiske og sosiale faren har. Dette står i biotekloven, og er ikke tatt opp til endring denne gang.

Hvis mannen i et barnløst par er blond med blå øyne, så skal sæden som skal befrukte hans elskling komme fra en mann som også er blond og har blå øyne.

Tenk nå arvegang og Mendels erter: blondt hår og blå øyne er ressesive trekk, det vil si at du må få allelene for blå øyne og blondt hår fra både mor og far for at de skal komme til utrykk.

Har elsklingen brunt hår og brune øyne, så vil ikke sæddonors karakteristikker ha en betydning sånn sett, dersom hun ikke bærer på allelene for blondt hår og blå øyne.

Genene for blondt hår og blå øyne må vike for genene for brunt hår og brune øyne. Dette er genenes forskjørsvei og vikepliktregler.

Ikke designbabyer

Er det ikke viktigere for et par som skal motta sæd fra en fremmed å vite for eksempel hva slags yrke eller interesser han har? Om han er alkoholiker eller hva som helst om hans liv utenom hår, hud og øyenfarge?

Ikke det at jeg synes at parene skal få lov til å designe sitt eget barn: Vi vil ha sperm fra en musiker for da blir han musikalsk, eller vi vil ha sperm fra en lege for da blir barnet vårt smart.

Men barnet de får vil ha 50 prosent av sine gener fra sæddonor, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Den gamle gode arv og/eller miljø-debatten viser vel nettopp det at både gener og arv har en betydning.

Dårlig helsetilbud hvis du ikke har et tilbud

Hva slags helsetilbud kan du tilby dersom du nesten ikke har sæd i sædbanken, eller for eksempel bare har sæd fra mørkhårede menn med brune øyne?

Konsekvensen kan bli at par hvor de sosiale eller juridiske fedrene har en annen hud, hår eller øyenfarge ikke kan motta sperm på grunn av “feil” utseende.

Statssekretæren i helsedepartementet syntes dette var en hypotetisk problemstilling da jeg la den fram for henne. Det synes ikke jeg.

Det er tross alt en mulig konsekvens av loven. Er det ikke viktig å gjøre en konsekvensutreding for lover på samme måte som for utbygging av oljefelt?

Lesbiske og enslige

Er du lesbisk i et partnerskap eller enslig, får du ikke lov til å motta sæd fra donor. Grunnen er at donorsæd er et helsetilbud til de som ikke kan få barn.

Men er du enslig eller lesbisk så kan du jo ikke få barn på grunn av din sivile status eller legning.

Landsforbundet for lesbiske og homofile, Norsk sykepleierforening og Norsk ingeniørorganisasjon stiller seg kritiske til at ikke lesbiske og enslige
kan motta sæd. De mener det er viktigere å se på personlig egnethet til de som skal bli foreldre. Det er jeg helt enig i.

Det er ingen menneskerett å få barn. Det finnes flust av mennesker som burde lært mye mer om prevensjon før de hoppet i høyet.

Men skal staten gi et helsetilbud til de som ikke kan få barn, mener jeg at dette tilbudet må gjelde for alle og ikke minst være et reelt tilbud.