Det må gjøres endringer i alle sektorer, blant annet innenfor transport.
Det må gjøres endringer i alle sektorer, blant annet innenfor transport.

Dette må til framover for å klare klimamålene, ifølge FNs klimapanel

– Det er en god del spennende ting som skjer. Samtidig ligger vi an til en temperaturøkning på 2,8 grader. Så det er ikke så lett å se om glasset er halvtomt eller halvfullt, sier forsker.

Mandag slapp FNs klimapanel del tre av sin sjette hovedrapport.

Rapporten handler om hvordan det går med utslippene og løsninger for nå målene i Paris-avtalen.

Mandag kveld presenterte norske forskere noen av de viktigste budskapene fra rapporten. Lanseringen ble holdt i regi av Miljødirektoratet.

– Klimagassutslippene det siste tiåret var det høyeste noensinne, sa Jan S. Fuglestvedt, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning.

Samtidig har veksten i utslippene sakket ned og øker ikke like raskt som det forrige tiåret.

Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel

  • Den sjette hovedrapport fra FNs klimapanel er den sjette i rekken. Den består av tre deler og en synteserapport som kommer senere.
  • Første del handlet om det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringer. Andre del handlet om konsekvenser. Tredje del handler om løsninger.
  • FNs klimapanel eller IPCC gjør ikke egen forskning når de skal skrive rapporten, men sammenstiller kunnskapen som er kommet frem i mange studier
  • Flere enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport.

(Kilde: Miljødirektoratet)

Gjør mer enn noen gang

Det er et blandet budskap som kommer fra forskerne. Vi er ikke i rute for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Samtidig «har aldri så mange gjort så mye for å løse klimaproblemet», sa Elin Lerum Boasson, forsker ved CICERO.

Likevel, for å komme på rett kjøl må det kuttes raskt de neste årene. Utslippstoppen må nås innen 2025 for at vi skal ha 50 prosent sjanse for å nå 1,5-gradersmålet.

Deretter må CO2-utslippene reduseres med 48 prosent i 2030, 80 prosent i 2040 og nå netto null i 2050.

For togradersmålet må CO2-utlippene nå netto null i 2070.

Klimapanelet kom frem til at det likevel vil være lønnsomt å gjøre de nødvendige tiltakene for å begrense oppvarmingen. Det er hvis man tar i betraktning de negative konsekvensene sterkere oppvarming vil få.

Energi

Rapporten går igjennom tiltak som kan kutte utslipp på forskjellige områder.

Energiforsyningen må, ikke overraskende, gå fra å være fossilbasert og over på fornybart og lavutslipp.

På den positive siden har prisen på lavutslippsteknologi falt mye siden 2010.

Solenergi har blitt 85 prosent billigere, det samme har litiumion-batterier. Vindkraft har blitt 55 prosent billigere.

Samtidig har utbyggingen av solenergi tidoblet seg, og mange flere kjører elbil.

Panelet kom fram til at bruken av kull, olje og gass må falle med 95, 60 og 45 prosent innen 2050. Det er om det brukes en del karbonfangst og -lagring.

Foreløpig går innfasingen av slik teknologi for sakte.

Prisen på solenergi har falt med 85 prosent siden 2010.
Prisen på solenergi har falt med 85 prosent siden 2010.

Ikke lurt å satse på fossilt

Allerede er det laget og planlagt fossile kraftsystemer og infrastruktur som alene vil gjøre at CO2-utslippene blir for høye for å nå 1,5 og togradersmålet. Det fortalte professor Anders Hammer Strømman ved NTNU på rapportlanseringen.

Altså er det stor sjanse for at en del slike systemer vil bli liggende brakk i fremtiden.

– Man anslår at nåverdien av de verdiene som kan bli stranda, vil være betydelig om vi går for et togradersmål. Man snakker en til fire ganger oljefondet. Det er ikke ubetydelig, sa Strømman.

Han oppsummerte med å si at vi vet hva vi trenger å gjøre og hva vi ikke bør investere mer i.

Transport

El-bilen og andre elkjøretøy har størst potensial for å få ned utslipp fra transport på land. Det forutsetter at batterier produseres på bærekraftig måte og at utslippene kuttes fra strømproduksjon.

Det legges vekt på at det trengs endringer på etterspørselssiden sammen med teknologi, ifølge Strømman.

– Det bør legges til rette for mer kollektivtrafikk, sykkel, samt tiltak som reduserer for eksempel jobbrelaterte reiser som hjemmekontor.

Tungtransport, langdistanse-fly og skipstrafikk vil kreve andre løsninger.

Biodrivstoff, syntetiske drivstoff og hydrogen kan kutte utslipp i disse sektorene. Men produksjonsprosessen må forbedres og kostnader reduseres.

Klimapanelet påpeker at endringer innenfor transport vil kunne ha positive ringvirkninger som bedre luftkvalitet, bedre tilbud, bedre helse og mindre tett trafikk.

Det er også viktig å legge til rette for at utviklingsland kan gå rett til transport med lave utslipp, og ikke trenger å gå veien om utslippstung transport først, sa Strømman.

Flytrafikken bør gradvis over på andre typer drivstoff.
Flytrafikken bør gradvis over på andre typer drivstoff.

Skog og landbruk

Endring i skog- og landbruk kan kutte utslipp og å fange inn CO2. Men det kan ikke kompensere hvis det går for tregt med å kutte utslipp i andre sektorer.

– Innenfor skogsektoren så kommer det største tiltaket fra redusert avskoging i tropiske områder. Panelet peker og på skogplanting og restaurering av skog og andre økosystemer som viktig, sa Strømman.

– Av relevans for Norge så kan det nevnes at man trekker frem produkter fra land- og skogbruk til å erstatte mer utslippsintensive alternativer. Det favner alt fra bygningsmaterialer av trær, til biokjemikalier, energi og så videre.

Innenfor jordbruket kan mer karbon lagres i bakken, ifølge rapporten. På etterspørselssiden kan endring til et mer plantebasert kosthold og mindre matsvinn bidra.

Tiltakene kan ha både positive og negative ringvirkninger.

For eksempel kan storstilt skogplanting der det ikke har vært skog gå ut over naturmangfold og matsikkerhet.

Når det gjelder skog er det viktigste tiltaket fortsatt å stoppe avskoging i tropiske strøk, ifølge panelet.
Når det gjelder skog er det viktigste tiltaket fortsatt å stoppe avskoging i tropiske strøk, ifølge panelet.

Industri

Bruken av stål, sement, plast og andre materialer er økende.

Klimapanelet skriver at netto null utslipp i industrisektoren er utfordrende, men mulig.

Her må alle tiltak brukes: styring av etterspørsel, mer effektiv bruk av energi og materialer, sirkulær materialbruk og nye måter å produsere på.

Det testes nå ut nye metoder for å lage materialer som metaller, byggematerialer og kjemikalier med lavere utslipp.

Klimapanelet skriver at de fleste av disse metodene er på pilotstadiet, eller nærmer seg kommersialisering og er ikke etablert enda.

Sverige er for eksempel i gang med å teste ut metoder for å lage fossilfritt stål.

Når materialene skal produseres med mindre utslipp vil det endre hvor det er best å drive. Norge som har god tilgang til fornybar energi kan ha et fortrinn her.

Forbruk og byer

En del kan også gjøres tiltak på forbrukssiden. Det kan legges til rette for at det brukes mer varige og bærekraftige produkter som kan repareres.

En kan lage ordninger for mer resirkulering.

Flere og flere bosetter seg i byer. Byene kan få lavere utslipp ved å legge til rette for kollektivtransport, sykkel og gange. De kan redusere utslipp igjennom valg av byggematerialer og effektivisering av energibruken.

Byer kan også fange inn CO2 igjennom å lage grønne tak, grønne lommer og trær. Det har i tillegg andre fordeler.

Les om flere tiltak fra rapporten hos Miljødirektoratet eller hos IPCC.

Grønne byer kan binde mer CO<sub>2</sub>.
Grønne byer kan binde mer CO2.

Internasjonalt samarbeid

Jørgen Wettestad, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, er medforfatter i kapittel 14 i rapporten. Den handler om internasjonalt samarbeid.

Han sier at siden forrige hovedrapport fra klimapanelet som kom i 2014, har det skjedd mye på feltet.

Parisavtalen ble vedtatt i 2015. Det er en nokså annerledes avtale enn forgjengeren, Kyoto-avtalen.

– Kyotoavtalen hadde utslippsbegrensninger for de mer industrialiserte landene innenfor et sentralisert regime med kontroll. Det var snakk om å straffe de som ikke fulgte opp. Slik er det ikke innenfor Parisavtalen.

– Denne avtalen omfatter alle land og har et mer frivillig preg. Det er opp til hvert enkelt land hva de melder inn, sier Wettestad til forskning.no.

Det er meningen at landene regelmessig skal oppjustere sine ambisjoner.

– Dette vurderes i jevnlige vurderinger, stocktakes. Så håper man på en slags konkurranse om å være best i klassen. Parisavtalen handler også mer om å støtte og hjelpe til med klimaomstilling enn å straffe de som strever.

Hvordan fungerer Parisavtalen?

– Fungerer Parisavtalen godt?

– Det er for tidlig å vurdere, sier Wettestad.

– Det er gode argumenter for å si at dette er antagelig en mer effektiv tilnærming for å løse problemet, gitt at problemet er veldig komplekst, og det er viktig å få med alle land her.

– Om man tar inn det mest nylig avholdte klimatoppmøtet i Glasgow, så var det en del land og regioner som meldte inn mer ambisiøse målsettinger, blant dem EU. Møtet ga indikasjoner på at konkurransen om å være best i klassen kan fungere.

Det gjenstår å se om Parisavtalen bidrar til at ambisjonene settes ut i live.

– I hvilken grad den bidrar til kostnadseffektive løsninger, får til rettferdig fordeling og evne til å få til klimaomstilling, særlig når det gjelder teknologi, er for tidlig å si. Dette skyldes også at det har tatt tid å få på plass viktige regler.

Mangel på penger og investeringer

Foreløpig skorter det på finansiering i det internasjonale samarbeidet.

– En må få til pengestrømmer og støtte opp om klimaomstilling og ikke minst klimatilpasning i sårbare land. På det punktet har samarbeidet så langt ikke har vært effektivt nok, sier Wettestad.

Tilbake i 2009 så ble det lovet 100 milliarder i året til klimafinansiering i utviklingsland. Men målet var ikke nådd innen forrige klimatoppmøte, selv om finansieringen har økt etter 2014.

Studier har også pekt mot at summen ikke vil være nok, og at en femdobling er nærmere det reelle behovet, forteller Wettestad.

– Veldig mange av klimaplanene som er meldt inn, avhenger av at land får finansiert støtte og tilgang til teknologi. Dette viser at finansiering og internasjonalt samarbeid er viktig for å omgjøre de planene som blir meldt inn til praktisk politikk.

Halvtomt eller halvfullt?

Wettestad håper at oppmerksomheten rundt de nye rapportene vil sette fart på omstillingen videre.

– Det er en god del spennende ting som skjer. Samtidig ligger vi an til en temperaturøkning på 2,8 grader, som vi definitivt ikke ønsker. Så det er ikke så lett å se om glasset er halvtomt eller halvfullt.

Noe av det Wettestad synes er mest spennende i arbeidet med kapittelet er å se på de mange initiativene på klimafeltet som er utenfor klimasamarbeidet og toppmøtene i FN.

Dette er for eksempel egne avtaler om å stoppe avskoging og tiltak for å redde ozonlaget som også har bra klimaeffekt.

Wettestad peker på avtaler mellom ordførere i byer om å kutte utslipp og folkebevegelser som Skolestreik for klimaet. Det skjer ting innenfor globale transport-organisasjoner som ICAO og IMO, også i samspill med EU.

– Denne utviklingen er noe som gir en optimisme i et landskap og i en utvikling hvor man jo lett kan bli litt deprimert. Det er ikke vanskelig å bli deprimert i klimapolitikken over at ting går alt for sakte og at utslippene bare vokser.

– Men nettopp da er det viktig å prøve å få frem de tingene som faktisk er positive. Da tenker jeg at mangfoldet av initiativer i ulike sektorer og på mange nivåer er ett slikt utviklingstrekk som det er viktig å trekke fram i lyset.

Referanser:

FNs klimapanels sjette hovedrapport del 3 om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler, Sammendrag for beslutningstakere.

Miljødirektoratet: Hovedfunn i tredje delrapport

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS