Årets klimatoppmøte er rundet av. Lørdag klarte landene å bli enige om en slutterklæring.

Hva kom ut av Glasgow? Tirsdag arrangerte CICERO Senter for klimaforskning et oppsummeringsmøte på Kulturhuset i Oslo.

Steffen Kallbekken ser positivt på at land har meldt inn oppjusterte utslippsmål til klimatoppmøtet. Han er forskningsleder for klimaøkonomigruppen ved CICERO.

I Parisavtalen ble det avtalt at land skulle melde inn oppdaterte klimamål hvert femte år. Årets møte var viktig på den måten at det var første gang landene skulle gjøre det, sa Kallbekken.

– En kritikk mot Parisavtalen var at det ikke er gitt at dette kom til å fungere. Det er ikke noe pressmiddel eller straff hvis du ikke gjør det.

Det gikk likevel ganske bra. Over tre fjerdedeler av landene meldte inn oppdaterte mål, ifølge Climate Action Tracker. De følger med på myndigheters innsats for å begrense global oppvarming.

– Den viktigste motoren i Paris-avtalen ser ut til å fungere. Det går ikke så fort som det burde, men det var det heller ikke grunn til å forvente, sa Kallbekken.

Mot 2,7 eller 1,8 grader?

Det er litt forskjellige tall ute og går om hvor høy temperaturøkning verden ligger an til. Tallet kommer an på hvilke løfter man regner med, forklarte Kallbekken.

– Hvis du legger til grunn kun vedtatt politikk, så er vi på vei mot 2,6 - 2,7 graders oppvarming.

Ser vi i tillegg på det land har meldt inn av mål frem mot 2030, så ligger det an til å bli 2,4 grader varmere i 2100.

Fremdeles er det altså et stort gap som bør tettes for å være på rett vei mot å nå målet i Parisavtalen.

140 land har også satt seg mål om netto null utslipp i løpet av dette århundret, ifølge en rapport fra Climate Action Tracker. EU skal for eksempel ha netto null utslipp i 2050, mens Kina sikter mot 2060.

– Hvis man tror på alle løftene om netto null utslipp rundt midten av århundret, så er vi på vei mot kanskje 1,8 grader, sa Kallbekken på møtet.

Det er første gang myndigheter har lagt fram mål som til sammen er i tråd med å begrense oppvarmingen til under 2 grader, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA).

Men svært få har så langt en «akseptabel» plan for å nå netto null-målet, ifølge Climate Action Tracker. De peker kun på Chile, Costa Rica, Storbritannia og EU.

Enige om å justere mål allerede til neste år

Hvis man sammenligner med for et år siden, så peker de styrkede planene mot 0,2 til 0,3 grader lavere temperaturøkning.

– Det er ganske betydelig innstramming i løpet av en runde, sa Kallbekken.

Istedenfor å vente fem nye år med å stramme inn mer, ble partene enige om å oppfordre til å sende inn nye mål allerede neste år. Dette var en viktig beslutning, synes Kallbekken.

– Hvis vi lykkes like godt de neste rundene så er vi på vei mot det globale målet. Men det er ikke gitt, spesielt de langsiktige målene er veldig luftige, de er ikke fulgt opp med konkret politikk så langt.

Ikke alle land styrket sine ambisjoner, skriver Climate Action Tracker.

Australia, Indonesia, Russland, Singapore, Sveits, Thailand og Vietnam leverte det samme som i 2015 mens Brasil og Mexico leverte mindre ambisiøse mål.

«Selv med alle nye Glasgow-løfter for 2030, vil vi slippe ut omtrent dobbelt så mye i 2030 som nødvendig for 1,5-gradersmålet. Derfor må alle regjeringer revurdere sine mål», skriver de i en oppsummering.

Nytt system for kvotehandel

Det var knyttet spenning til om landene ville bli enige om regler for kvotehandel. Det omtales under artikkel seks i Parisavtalen og setter rammer kjøp og salg av utslippskvoter mellom land.

– Grunnen til at dette er viktig er at en del land er villig til å ta på seg mer ambisiøse mål hvis de vet at det finnes fleksibilitet gjennom kvotehandel, sa Kallbekken.

Norge har vært med å lede disse forhandlingene. Reglene kom på plass under årets møte. Dermed er «regelboka» for Parisavtalen fullført.

Peer Stiansen var med i den norske forhandlingsdelegasjonen på toppmøtet. Han er lettet over at det ble enighet.

– Artikkel seks ble veldig bra synes jeg. Vi har fått tid til å modne det. Folk var villige til å komme hverandre i møte.

Det nye regelverket skal blant annet hindre dobbelttelling av utslippskutt.

Videre skal fem prosent av pengene for kjøp gå til adminastrive kostnader og til et klimatilpasningsfond. Det er nytt. To prosent av kvotene skal slettes ved kjøp.

Diskusjon om finansiering

Det ble nye diskusjoner om hvor mye rike land skal bidra med finansiering av klimatiltak i u-land.

– Den gamle i-land- u-land konflikten ligger der fortsatt, sa Solveig Aamodt, forsker ved CICERO.

- Det går på at de rike landene som på en måte har utnyttet verden fra den industrielle revolusjonen og framover, har et historisk ansvar. Mange av utviklingslandene kaller det klimagjeld.

Fattige land som sterkest får merke konsekvensene av klimaendringene ønsker også at det skal opprettes et fond for «tap og skade».

– Det var nok det man så på som et av de store målene i Glasgow, og det fikk man ikke til sett fra utviklingslandene sin side.

Mer penger til klimatilpasning

I 2009 ble det bestemt at rike land skal bidra med 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i fattige land. Dette er ikke oppnådd. I 2019 var bidraget på cirka 80 milliarder dollar, ifølge OECD. Det meste, 71 prosent, var lån som må betales tilbake.

Nye løfter gjør at målet nesten vil nås i 2022, og deretter overskyte, ifølge Clean Energy Wire.

I slutterklæringen oppfordres land til å minst doble støtten til klimatilpasning i utviklingsland innen 2025. Det handler om å tilpasse seg for eksempel økt havnivå eller andre konsekvenser av klimaendringer.

Utviklingsland ønsket å få inn en slik formulering. Det er sett på som mer lønnsomt å investere i tiltak som kutter utslipp, ifølge nettstedet Carbon Brief, slik som prosjekter for fornybar energi, enn å finansiere klimatilpasning.

Enige om nedfasing av kull

For første gang ble partene enige om formuleringer om subsidier til fossil energi og utfasing av kull i avtaleteksten.

India med støtte fra blant annet Kina og Sør-Afrika fikk endret teksten til å «fase ned» kull, heller enn å «fase ut» i siste liten.

Det ble enighet om at «ueffektive» subsidier til fossil energi skal fases vekk.

– Vi fikk til å referer til subsidier for fossile brensler, og at dette skal fases ned, det er en riktig retning på det, sa Peer Stiansen på CICERO-møtet.

Formuleringene er kritisert for å være for svake. Men at de er adressert og med en god retning er «nokså banebrytende» i det trege samarbeidet som man har hatt over 30 år, sa Stiansen.

Det ble også inngått avtaler mellom enkeltland. Blant annet avtalte over 100 land å kutte utslipp av metan med 30 prosent. Ledere fra 120 land som, sitter med 90 prosent av verdens skog, lovet å stoppe avskoging innen 2030, ifølge FN.

– Helt kort oppsummert så skulle vi ikke egentlig så mye praktisk i Glasgow, verden skulle vise at den kunne bli enige om noe på FN-nivå, det klarte den, sa Peer Stiansen.