Dette mener forskerne om klimatoppmøtet:
– Ingen revolusjon, men heller ingen fiasko

– Verden har tatt et nokså stort skritt i riktig retning, ifølge forsker.

Før klimatoppmøtet i Glasgow spurte vi noen forskere om hva som var det beste og verste som kunne skje på toppmøtet.

Svarene vi fikk, kan du lese i denne saken på forskning.no.

Hva mener de nå, i dagene etter at toppmøtet er ferdig? Ble det slik som de hadde tenkt?

– Det er ikke noe her som vil overbevise unge klimaidealister om at vi noen gang kommer til å løse dette, sier Espen Moe, professor i statsvitenskap ved NTNU.

– Likevel synes jeg å merke en endring i retorikk, en dreining i retning av implementering og en skammeliggjøring av kull. Utfasing av fossilt er viktig og skjer neppe av seg selv, sier han.

Espen Moe er professor ved NTNU. Han merker en endring i retorikk på årets klimatoppmøte.
Espen Moe er professor ved NTNU. Han merker en endring i retorikk på årets klimatoppmøte.

Målene er blitt mer ambisiøse

Det er flere ting som forskere og andre har vært opptatt av under årets forhandlinger. Noen av dem er de nye klimamålene som hvert enkelt land skal melde inn, utfasing av kullproduksjon, hva India, Kina og USA velger å gjøre, fattige land og kvotehandel?

Moe mener det er bra at de fleste landene har levert inn nye mål med større kutt enn sist.

– Det bringer oss noen tidels grader celsius nærmere målet. Men selvfølgelig bare hvis de blir oppfylt, sier han.

– Her ligger jo problemet med alle store internasjonale avtaler, nemlig at implementeringen er nasjonal.

Det betyr at alle mål et land setter seg, står de selv ansvarlige for. Og det finnes ingen sanksjonsmuligheter mot land som ikke oppfyller sine egne løfter.

Så hvis Norge ikke innfrir de målene vi har satt oss om reduksjon i CO2-utslipp, får det i utgangspunktet ingen konsekvenser for oss.

Kullproduksjonen

En av de andre viktige temaene var utfasing av kullproduksjon. Brenning av kull er nemlig en av de største kildene til CO₂-utslipp i verden.

Hva skjedde der?

– Dette er litt avhengig av hvem du snakker med, sier Moe.

– Jeg velger å se det positive i at det er første gang kull har blitt eksplisitt nevnt i en COP-avtale, selv om Kina og India fikk vannet ut slutteksten, sier han.

Moe sikter til at Kina og India nektet å signere avtalen uten at et avsnitt om kullkraft ble endret. De ønsket at det skulle stå «fase ned» istedenfor «fase ut». Dette ble vedtatt helt mot slutten av forhandlingene.

Noe har endret seg

En av de positive tingene Moe mener kom ut av toppmøtet, var måten de snakket om visse ting på. Her har det skjedd en endring, ifølge han.

– Det er verdifullt fordi endringer i retorikk ofte går forut for endringer i praksis, sier han.

– Og kull ble definitivt nevnt som et problem i større grad enn før.

Det gir håp om at kull kan fases ut fortere, mener Moe.

Han mener dette ikke nødvendigvis skjer på grunn klimaavtalen i seg selv, men fordi det nå snakkes mye mer om.

Likevel påpeker Moe at det er interessekonfliktene og politikken i hvert enkelt land som vil avgjøre hva landet gjør, ikke internasjonale avtaler.

– I de statene hvor kull dominerer kraftforsyningen, er typisk også kullindustrien sterk, og relasjonene mellom kullindustri og politikere er tette, sier han.

India med ambisiøse mål

En annen ting som Moe har festet se ved, er målet til India om null karbonutslipp innen 2070.

– Dette er mindre ambisiøst enn de fleste andre land, men jeg tror de færreste i det hele tatt forventet et slikt mål, sier Moe.

I dag er India verdens tredje største utslippsnasjon, etter Kina og USA.

– Det er liten tvil om at indiske utslipp kommer til å fortsette å stige i tiden framover, men bare det å få India på banen er viktig, sier Moe.

– Her er det store fremtidig utslipp vi må unngå. Nå er jo styringsevnen i indisk politikk ikke all verden å skryte av. Og ingen vet riktig helt hvordan India har tenkt å nå målene sine. Men det går i hvert fall sammen med klart mer ambisiøse fornybarmålsetninger enn hva vi har sett før, sier han.

Hva med de fattige landene?

Under klimatoppmøtet i København i 2019, var alle land enige om at det er de fattige landene som blir hardest rammet av klimaendringene. Derfor ble de enige om å gi 100 milliarder dollar til klimatilpasningstiltak til fattige land.

Hvordan gikk det med de fattige landene under årets forhandlinger?

Ifølge Utviklingsfondet er løftene om støtte til klimatilpasning i fattige land for svake. Resultatet fra COP25 er et svik mot verdens fattige og bidrar til å holde 1,5 gradersmålet i live, skriver de i en pressemelding.

Solveig Aamodt er forsker ved Cicero og deltok på deler av toppmøtet i Glasgow.

Hun er også skuffet over at de rike landene ikke kan strekke seg lengre for å komme de fattigste landene i møte.

–Dette var ikke et veldig godt resultat for de som trenger det mest, de fattigste landene, urfolk og små øystater, sier hun.

– De hadde mye større håp, spesielt på finansiering. Det er de som har mest hastverk også. Det er et resultat som staker ut en riktig retning, men det går ikke fort nok, sier Aamodt.

Solveig Aamodt mener det er de fattige landene som har mest hastverk, og at resultatet fra COP26 ikke var godt nok for dem.
Solveig Aamodt mener det er de fattige landene som har mest hastverk, og at resultatet fra COP26 ikke var godt nok for dem.

Norsk interesse for kvotehandel

Selv om Aamodt ikke hadde veldig høye forventninger til klimatoppmøtet, ble hun glad for at det ble enighet om artikkel 6 under Parisavtalen, altså regelboken for kvotehandel.

Norge, med Espen Barth Eide i spissen, hadde en viktig rolle i forhandlinger om kvotehandel under årets klimatoppmøte.

Kvotehandel handler om at hvert land skal kunne velge om de vil redusere utslipp selv eller kjøpe kvoter fra et annet land.

– Norge gjør en god jobb her, men det er selvfølgelig også et utslag av at kvotemarkeder er i Norges nasjonale interesse, sier Espen Moe fra NTNU.

– Det kan bringe oss noe nærmere målet om 1,5 grader, samtidig som verdens klimaproblemer ikke kommer til å løses av at vi mer effektivt fordeler utslippene oss imellom, men av at vi faktisk kutter i absolutte utslipp, overalt, også i Norge, sier han.

Moe mener det ser ut til at flere land tar klimakrisen på alvor, noe som innebærer både mer midler og faktisk gjennomføring, enn bare langsiktige mål.

– Det synes jeg er bra. Langsiktige mål er for så vidt fine de også, men bare så lenge vi skisserer en realistisk vei frem mot dem, sier Moe.

– Lave, realistiske forventninger ble innfridd

Steffen Kallbekken hadde lave forventninger til klimatoppmøtet. De ble på mange måter innfridd.
Steffen Kallbekken hadde lave forventninger til klimatoppmøtet. De ble på mange måter innfridd.

Steffen Kallbekken, forsker ved Cicero, fulgte også forhandlingene tett.

– Hva er dine tanker om resultatet? Mener du avtalen er god?

- I løpet av den lange oppkjøringen til COP26 har verdens land meldt inn nye og forsterkede klimamål. I sum senker de forventet temperaturøkning med rundt 0,2 til 0,3 grader.

Han mener vi fortsatt er et godt stykke unna å nå målene fra Parisavtalen, men sier at verden har tatt et nokså stort skritt i riktig retning.

– Når landene i tillegg blir oppfordret til å oppjustere sine klimamål allerede neste år så gir det meg større tro på at målene kan være innenfor rekkevidde, sier Kallbekken

– Ble noen av forventningene dine innfridd?

– Mine forventninger, som var realistisk lave, ble i stor grad innfridd. Landene ble enige om det som gjenstod av regelverket for Parisavtalen, inkludert rapportering og kvotehandel.

Han mener de kom med en slutterklæring som sender tydelige signaler til verdens land om hva de trenger å gjøre.

– Det ble ingen spesielt store framskritt knyttet til klimafinansiering, men det var heller ikke meningen at det skulle skje i år, sier Kallbekken.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS