NTB har fått tilgang til et utdrag av det foreløpige utkastet, som er datert 16. mars 2022.

Teksten kan fremdeles bli endret fram til publisering.

I den nye delrapporten forsøker FNs klimapanel (IPCC) å svare på hva verdenssamfunnet kan gjøre for å begrense den globale oppvarmingen.

Delrapporten kan dermed ses på som en håndbok i politisk handling, mens de to foregående delrapportene har tatt for seg den naturvitenskapelige kunnskapen om klimaendringene og konsekvensene de har for oss.

Den endelige godkjenningen av rapporten skal etter planen skje førstkommende fredag, men erfaringsmessig er det mulig at IPCC også må ta helgen til hjelp.

Klimarapporten vil så bli offentliggjort mandag formiddag.

Voksende utslipp

I utdraget som NTB har lest, framgår det at de globale utslippene av klimagasser i tiåret 2010–2019 var høyere enn noe tidligere tiår.

Dette siste tiåret alene står ifølge IPCCs beregninger for hele 17 prosent av de totale utslippene av klimagasser siden den industrielle revolusjonen, regnet fra 1850 og framover.

Og det slippes ut mer og mer. Hele 62 prosent av de samlede utslippene har skjedd etter 1970, ifølge IPCCs tall. Om lag 42 prosent av utslippene har skjedd etter 1990.

Det siste tiåret har veksten i utslippene likevel avtatt. Mens utslippsveksten lå på 2,1 prosent i året i perioden 2000–2009, lå den på 1,3 prosent i perioden 2010–2019.

Det er CO2-utslipp fra fossile brensler og industri som har vokst mest.

Utslippsbudsjettet tømmes

Konsekvensen av utviklingen er at verdens utslippsbudsjett tømmes raskt.

Alt i alt er det sluppet ut 2.400 gigatonn CO₂ fra 1850 til 2019, ifølge klimapanelets tall. Anslaget er angitt med en feilmargin på 10 prosent i begge retninger.

Det betyr at mer enn 80 prosent av utslippsbudsjettet for 1,5 grader allerede er brukt opp.

Hvis sannsynligheten for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes over 50 prosent, beregner IPCC at verden har om lag 500 gigatonn til å gå på fra 2020 og framover.

Overstiger utslippene dette, vil målet mest sannsynlig ikke bli nådd.

De globale utslippene av klimagasser i 2019 lå til sammenligning på anslagsvis 59 gigatonn.

Utilstrekkelige løfter

I den nye delrapporten analyserer IPCC også effekten av de klimaløftene ulike land har lagt på bordet til nå.

Hvis man tar utgangspunkt i de politiske løftene som var lagt fram før klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i fjor høst, skriver klimapanelet, så vil man få et globalt utslippsnivå i 2030 som gjør det «sannsynlig at oppvarmingen vil overstige 1,5 grader».

Klimapanelet begrunner dette med at det i en slik situasjon ikke er mulig å etablere en utslippsbane for årene etter 2030 som gir mindre enn 67 prosents sannsynlighet for at den globale oppvarmingen overstiger 1,5 grader i løpet av århundret.

Utslippene må samtidig kuttes raskt etter 2030 for at oppvarmingen skal holdes under 2,0 grader, fastslås det.

De rike slipper ut mest

Klimarapporten kaster også lys over hvor stor del av utslippene de rikeste står for.

De 10 prosent rikeste husholdningene i verden står i dag for hele 34–45 prosent av de globale klimautslippene fra husholdningsbasert forbruk. De fattigste 50 prosentene av husholdningene i verden står for bare 13–15 prosent av utslippene.

Historisk sett har 39 prosent av de totale utslippene av CO₂ siden den industrielle revolusjonen kommet fra rike industriland i Nord-Amerika og Europa.

Men i 2019 hadde disse landenes andel falt til 20 prosent av totalen.

Hele 83 prosent av veksten i klimautslipp siden 2010 har funnet sted i Asia og Stillehavsregionen, ifølge IPCC.