Bildet viser skaden stormen Ylva gjorde på både en låve og et våningshus på Nesna i Nordland i november 2017. (Foto: Hans Petter Sørensen / NTB scanpix)
Bildet viser skaden stormen Ylva gjorde på både en låve og et våningshus på Nesna i Nordland i november 2017. (Foto: Hans Petter Sørensen / NTB scanpix)

Hva er egentlig ekstremvær?

SPØR EN FORSKER: Ekstremvær kan være alt fra store nedbørsmengder på kort tid eller kraftig vind. Men hva skal egentlig til for at noe kan kalles et ekstremvær?

Publisert

En forsker som kan hjelpe oss å svare på dette er Rasmus E. Benestad. Han jobber som seniorforsker ved Meteorologisk institutt i Oslo. Benestad kombinerer fysikk og statistikk for å studere klimavariasjoner.

Det er forskjellige definisjoner på hva som er et ekstremvær. Det avhenger av hvem du spør, ifølge Benestad. Meteorologene har gjerne en streng definisjon på hva et ekstremvær er, mens klimaforskerne har et litt annet perspektiv.

– Meteorologene tar også hensyn til konsekvensene og faren for liv og verdier, mens klimaforskningen legger mer vekt på situasjoner som er sjeldne og i ytterkanten av historiske observasjoner, forteller Benestad til forskning.no

Rasmus E. Benestad er seniorforsker ved meteorologisk institutt sin avdeling for modell- og klimaanalyse
Oslo. (Foto: Meteorologisk institutt)
Rasmus E. Benestad er seniorforsker ved meteorologisk institutt sin avdeling for modell- og klimaanalyse Oslo. (Foto: Meteorologisk institutt)

Forskjell på ekstreme værverdier og ekstremvær

Benestad forteller at en klimaforsker kan anse veldig intense nedbørsmengden på en lokal skala og over kort tid som ekstremt.

Som for eksempel når det kommer 50 millimeter regn på et par timer. En meteorolog ville ikke nødvendigvis varslet dette som et ekstremvær.

Benestad sier at værvarsleren tar utgangspunkt i hvordan været mest sannsynlig blir i fremtiden og at dette er basert på værvarselet, i motsetning til klimaforskerne.

– Klimaforskeren analyserer været som har vært, for eksempel temperatur og nedbør som er målt, sier han .

Det som hendte og ble målt dermed er «fasiten» for værvarselet. Dette også gjelder for ekstreme nedbørsmengder, storm og hetebølger. Han sier at det ikke alltid er slik at ekstreme nedbørsmengder blir varslet.

– Vanligvis omfatter meteorologens ekstremvær kraftige stormer med stort geografisk omfang og som lett kan varsles, legger Benestad til.

Telemark 2018.Tørken førte til dårlige avlinger for svært mange bønder (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
Telemark 2018.Tørken førte til dårlige avlinger for svært mange bønder (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

Flere forskjellige typer ekstremvær

Men det er ikke kun mye nedbør på kort tid eller kraftig vind som er et ekstremt vær. Benestad forteller at det finnes ulike typer ekstremer som for eksempel orkaner, lokale skybrudd eller kraftig nedbør over større områder.

– Det finnes ulike type ekstremer noen eksempler på disse er hetebølger, tørke, tornadoer og kraftig nedbør over større områder, avslutter Benestad.

Gjermund Haugen er nestleder for vervarslinga i Nord-Norge ved meteorologisk institutt. (Foto: Meteorologisk institutt)
Gjermund Haugen er nestleder for vervarslinga i Nord-Norge ved meteorologisk institutt. (Foto: Meteorologisk institutt)

Stormen som ga en helt ny definisjon på værfenomenene

Gjermund Haugen har jobbet mye med farevarsler og ekstremvarsler. Han er nestleder ved Vervarslinga i Nord-Norge ved Meteorologisk institutt. Han forteller at det var etter nyttårsorkanen i 1991 at meteorologene tok i bruk ordet ekstremvær. Dette ble gjort for å lette varslingen av ekstreme vær.

– Orkanen på nyttårsaften 1991 var varslet på forhånd, men dessverre var det få som hadde fått med seg dette varselet og skadene ble omfattende delvis på grunn av været og mangelen på informasjon, sier han.

Haugen sier de etter 1991 også valgte å gi navn til hvert enkelt ekstremvær. De bytter mellom å gi stormene guttenavn og jentenavn.

– Når værhendelsen navngis letter det kommunikasjonen om den og gjør den lettere å henvise til, sier han.

Men det er ikke kun i Norge at vi gir navn på værene. Mens vi bare gir ekstremværene navn i Norge, får hvert eneste lavtrykk i England et eget navn

Men det er ikke alle ekstreme værverdier som vil få farevarsler selv om de er utenfor normalen. Haugen forteller at dette har med skadepotensialet til været å gjøre.

– For eksempel vil den sommeren vi hadde i fjor med langvarig varme kalles et ekstremvær, men den vil ikke få noe navn, avslutter Haugen.

Vind med orkan styrke rev taket av disse rekkehusene i gata Sjøleik på Tananger i Rogaland, 2013. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Vind med orkan styrke rev taket av disse rekkehusene i gata Sjøleik på Tananger i Rogaland, 2013. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Det er forskjell på ekstreme værverdier og et ekstremværvarsel

John Smits, statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt, er ofte å se på tv-skjermen når det sendes ut et ekstremværvarsel. Han forteller at det er en forskjell på hva som er ekstreme værverdier og et ekstremværvarsel. Ekstreme værverdier kan for eksempel være sommeren i fjor i Sør-Norge.

– Da det var mange grader varmere enn normalt i lengre perioder, sier Smits.

Han forteller at det i fjor var langvarig tørt vær som var det store problemet, ikke temperaturen, selv om det var en veldig varm julimåned. Den høye temperaturen forsterket tørkeproblemene.

Varsel om ekstreme værforhold sendes bare når det er sannsynlig at været vil forårsake voldsomme skader eller har ekstraordinær fare for liv og verdier i et betydelig landområde.

Statsmeteorolog John Smits jobber ved Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. (Foto: Tore Meek / NTB scanpix)
Statsmeteorolog John Smits jobber ved Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. (Foto: Tore Meek / NTB scanpix)

Formålet med ekstremværvarslene er å forhindre og eller forebygge tap av liv og verdier. Kriteriene for å sende ekstremvarsler er derfor satt ut fra de skader forskjellige vindstyrker eller nedbørsmengder og forskjellige mengder av stormflo erfaringsvis fører til.

– Når været drar seg til er det alltid fare for mindre skader, og det kan gjøres forebyggende tiltak. Den type uvær dekkes av farenivå gul og oransje, sier Smits.

I August 2013 førte store nedbørsmengder til flom og oversvømmelse i Brumunddal. Veien ble vasket bort i Spikdalsveien og her ser vi at et uthus ble tatt av vannmassene. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
I August 2013 førte store nedbørsmengder til flom og oversvømmelse i Brumunddal. Veien ble vasket bort i Spikdalsveien og her ser vi at et uthus ble tatt av vannmassene. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Tre forskjellige varslingsnivåer

Meteorologisk institutt bruker nemlig farger når de vil fortelle oss at været vil bli farlig. Gult farevarsel sendes ut når det forventes at været vil ha mindre konsekvenser. Det betyr at man burde være oppmerksom.

Et oransje farevarsel betyr at de mener er en reell fare for at konsekvensene av været blir omfattende for mange mennesker. Det kan være fare for at liv og verdier kan gå tapt, at veier kan bli stengt og og avganger med båt, fly og annen transport bli kansellert, ifølge Meteorologisk institutt.

Det høyeste farenivået er rød. Det betyr at det forventes ekstreme konsekvenser som følge av været. Det vil være stor fare for at liv går tapt, og at det blir store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur. Smits sier at det kun er når vi beveger oss opp på et rødt farenivå at det sendes ut et ekstremværvarsel.

– Da vil også værhendelsen få et navn for at vi skal ha en helt entydig kommunikasjon, forteller Smits.

Hvis det er fare for flom eller jordskred, er det Norges vassdrags- og energidirektorat som sender ut varslene.

Ekstremværet «Ole» traff land ved Bodø i 2015. Foto: Marius Helge Larsen / NTB scanpix
Ekstremværet «Ole» traff land ved Bodø i 2015. Foto: Marius Helge Larsen / NTB scanpix

Mange faktorer som avgjør om det varsles et ekstremvær eller ikke

Meteorologisk institutt tar mange andre hensyn før de sender ut et ekstremværvarsel.

Årstiden har mye å si. På sommerstid gjerne er mye småbåttrafikk langs kysten, og småbåtene er mer utsatt for vind. På vinterstid er det gjerne mer erfarne folk som seiler, ifølge Smits.

Derfor har Meteorologisk institutt lavere terskel for å varsle ekstremt vindvær om sommeren.

I tillegg må de tenke på hvilken vei vinden blåser.

– Blåser den langsmed kysten er det jo bare holmer og skjær som får vind og det tåler de jo, sier Smits.

Men hvis den blåser vinkelrett inn fra havet og inn på land, vil den bevege seg inn i innlandet på steder det det sjeldent blåser mye.

– Dette kan igjen føre til høye bølger som ødelegger strandpromenader og annen infrastruktur i sjøkanten, sier han.