Dersom fjorårets tørke utvikler seg til å bli normalen, kan det gå hardt ut over Europas landbruk og matforsyning. Flere forskere er bekymret for at dette kan skje i nær fremtid. En ny studie viser at det er nødvendig med raske tiltak for at landbruket kan håndtere ekstremvær og klimaendringer.

Studien er gjennomført i samarbeid av forskere fra Europakommisjonens felles forskningsenter (GFC) og Justus-Liebig-Universitetet i Giessen i Tyskland.

Uvanlig tørr og våt sesong

Våren og sommermånedene i 2018 var preget av alvorlig tørke i Sentral- og Nord-Europa og uvanlig fuktige forhold i Sør-Europa. I Tyskland varte tørkesesongen gjennom hele våren og sommeren, mens på den iberiske halvøy var det spesielt vått.

Begge ytterpunktene påvirker jordbruket. Tørken i nord resulterte i en reduksjon i avkastning på opptil 50 prosent. Sør-Europa opplevde derimot en gevist på opptil 34 prosent. Forskere har rekonstruert klimaet 500 år tilbake i tid uten å ha funnet et lignende scenario, med ekstrem tørke i nord og mye nedbør i sør.

Sannsynligheten for at Sør-Europa vil oppleve slike gunstige vekstforhold i fremtiden er ikke stor. Den nye studien viser derimot at tørken vi opplevde i nord kan bli vanlig innen de neste 25 årene.

Forskerne bak den nye studien mener nå at det haster med å finne nødvendige tilpasningsstrategier for å takle de fremtidige sesongene i det europeiske landbruket.

Prognosene deres viser at det blir mer ekstremvær fremover. I fjor hadde Europa flaks med den søreuropeiske nedbøren. Det minsket konsekvensene for den totale matproduksjonen. Forskerne advarer om at vi ikke regne med at værkontrasten kan veie opp i fremtiden.

– I fjor var en vekker for oss, sier en av forskerne bak studien, Ottmar Cronie ved Umeå Universitet, i en pressemelding.

Jordstrukturen er avgjørende

Forsker Morten Lillemo ved NMBU forteller at vi kan forvente større værforandringer i fremtiden.

– I fjor hadde vi ekstrem tørke i Norge. Vi vet at den globale oppvarmingen vil gi oss større væromslag i fremtiden, sier Lillemo til forskning.no.

Han forteller at det er vanskelig å forutsi hvordan været vil påvirke jordbruket fremover.

– Heldigvis er norske bønder i god stand til å tilpasse seg. Ingen år er like og det vet alle som driver med jordbruk, sier Lillemo.

Jordstrukturen vil være avgjørende for hvor godt avlingene vil klare seg ved værforandringer. Hvordan partikler og porer i jorda er ordnet i forhold til hverandre bestemmer jordstrukturen. God jordstruktur gjør at planter utvikler dypere røtter som tåler mer. Det gjør at de vil tåle ekstreme klimautslag bedre, forklarer Lillemo.

– Tørkeåret i fjor ga kraftig avlingsutslag. Da så vi stor forskjell mellom åkrene til de bøndene som har jobbet med en langsiktig og god jordstruktur, og de som ikke har gjort det, sier han.

Ikke bekymret for fremtiden

Lillemo er ikke bekymret for fremtiden selv om den inneholder mye usikkerhet.

– I Norge får vi nok mer av lite nedbør i juni og begynnelsen og juli, men mer regn før og etter, sier Lillemo.

Han forteller at den økte sommertemperaturen kan forlenge vekstsesongen, men at det er vanskelig å få utnyttet det hvis det blir mye regn på våren og høsten.

– Landbruket har gjennom historien måttet tilpasse seg. Dersom vi får den sommeren vi hadde i fjor hvert år fremover, så hadde det krevd en kraftig omstilling, sier Lillemo.

Men Lillemo forteller at det er liten sannsynlighet for at dette vil skje.

– Sist vi hadde en så ekstrem tørke var på midten av 40-tallet. Hvis det skjer hvert 50 eller 10 år, så er det ingen krise. Om det blir hyppigere enn det, må vi tenke mer på hva slags sorter vi dyrker og ta høyde for dette, sier han.

Referanse:

Andrea Toreti m.fl: The Exceptional 2018 European Water Seesaw Calls for Action on Adaptation, Earth's Future, mai 2019