I 2023 har den globale gjennomsnittstemperaturen nådd nye høyder. 

- 2023 har virkelig vært et ekstremår, sier Kjetil Schanke Aas, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Året er det varmeste siden registreringene begynte, ifølge europeiske Copernicus Climate Change Service. Deres data går tilbake til 1940.

2023 danker dermed ut 2016 som det varmeste året som er målt globalt.

– Det er på mange måter som forventet, sier Aas. 

– Vi fortsetter å slippe ut klimagasser med full styrke, vi renser opp mer og mer av den nedkjølende luftforurensningen, og i tillegg har vi nå gått ut av den kalde La Niña-fasen og over i en varm El Niño.

Årsaken til at luftforurensing kan være nedkjølende, er at små partikler fra luftforurensing i atmosfæren blokkerer litt sollys. 

Verdens varmeste dager i juli

Mens november var beinkald flere steder i Norge, var måneden uvanlig varm i verden sett under ett. 

November var 1,75 grader varmere enn gjennomsnittet for samme måned i førindustriell tid. To av dagene var det over to grader varmere for første gang, ifølge Copernicus. 

Det er ikke bare november som skiller seg ut. 

De foregående månedene var også de varmeste som er registrert. Verden opplevde den varmeste juni, juli, august, september og oktober som er målt. 

– Globalt har året vært preget av mye varme, sier Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

– Vi hadde de høyeste gjennomsnittstemperaturene målt noensinne. 4., 5. og 6. juli er de varmeste dagene som er registrert. Det er veldig spesielt, sier Dyrrdal.

• Les også: Stadig nye rekorder: Tre dager i starten av juli skal ha vært de varmeste i verden på flere tiår

Hetebølger i Asia i april og mai

– Fra april og ut har høye temperaturer preget kloden med hetebølger og skogbranner. Det har blant annet vært hetebølger i Asia og Sør-Europa og skogbranner i Canada, sier Dyrrdal.

Flere land i Asia – Bangladesh, India, Kina, Thailand og Laos – opplevde hetebølger i april. Det ble registrert flere varmerekorder, ifølge The Guardian. 

I mai var det også uvanlig varmt flere steder i Asia, ifølge Euronews. 

En hetebølge i Vietnam førte til strømrasjonering da strømforbruket til aircondition toppet seg. Det ble satt ny temperaturrekord i landet med 44,1 grader 6. mai. 

I juni hadde Irland, Storbritannia, Belgia og Nederland sin varmeste juni-måned som var registrert, ifølge Copernicus. 

I Norge ble juni tørr og varm. Det falt 45 prosent mindre nedbør enn normalt, og måneden endte som den fjerde varmeste i en måleserie som går tilbake til 1900, ifølge Meteorologisk institutt.

Det var frykt for at det skulle bli en ny tørkesommer med store problemer for landbruket, slik som i 2018. Men regnet kom i juli. 

En rekordvarm sommer 

I juli var det kaldere og våtere sommervær enn normalt i Sør-Norge. På Svalbard ble juli imidlertid den varmeste måneden som var registret.

Sør-Europa var preget av hetebølger i juli. Samtidig strømmet turister til populære feriedestinasjoner. 

Heten toppet seg i deler av Hellas, øst i Spania og Sør-Italia da temperaturen kom opp i over 45 grader, ifølge Copernicus.  

Hundretusenvis av mål med skog brant ned i Hellas, Spania og Italia, ifølge Aftenposten. På La Palma  evakuerte over 4.000 mennesker i midten av juli. Det brant også på de greske øyene Rhodos, Korfu og Evvia. 

Juli var også stekende varm i andre deler av verden. 

I Kina ble det satt ny nasjonal varmerekord på 52,2 grader. 

Nord- og sentral-Afrika opplevde varmere vær enn vanlig, spesielt Algerie og Tunisia med topper på 49 grader, ifølge Copernicus. 

Det var hetebølger over lengre tid i det sør-vestlige USA og nord i Canada. I Phoenix i USA var det over 43 grader i 31 dager på rad i juli, noe som var en brysom ny rekord.  

Alvorlige skogbranner

– Skogbranner har vært ekstreme i år, spesielt i Canada, sier Kjetil Schanke Aas. 

Frem til 16. oktober hadde 18,5 millioner hektar med skog brent ned. Det var seks ganger så mye som gjennomsnittet det siste tiåret, ifølge WMO. Et område på størrelse med halve Norge ble svidd av, skrev NRK i oktober. 

Store mengder CO₂ ble sluppet ut, og 200.000 mennesker måtte flykte fra hjemmene sine, skrev The Guardian.

Den dødeligste brannen var likevel på Hawaii i august, hvor minst 99 mistet livet. 

El Niño satte inn 

Sommeren ble innledet med at værfenomenet El Niño utviklet seg i Stillehavet. 

Fenomenet fører til varmere temperatur i havoverflaten i den sentrale og østlige delen av Stillehavet nær ekvator. Det bidrar til å drive opp den globale gjennomsnittstemperaturen og påvirker værmønstre mange steder i verden.

– El Niño har bidratt til de høye temperaturene, spesielt utover i året, både i havet og i lufta, sier Anita Verpe Dyrrdal. 

–  Det er kanskje også annet som vi ikke helt forstår ennå som har bidratt til de høye temperaturene. Da i tillegg til den jevne trenden til økte temperaturer på grunn av menneskeskapt global oppvarming. 

Varmt i havet siden april

I havet har det vært merkelig varmt i 2023. 

– Havtemperaturene har vært rekordhøye siden april, også langt over tidligere rekorder, sier Kjetil Schanke Aas ved CICERO. 

I juni ble det meldt om eksepsjonell temperatur i Nord-Atlanteren, noe som forverret hetebølger i havet. I deler av havet rundt Storbritannia og Irland var det ekstreme temperaturer på opptil fem grader over normalen. 

Det er fortsatt varmere i Nord-Atlanteren og i andre havområder enn vanlig. 

– Årsaken er klimaendring, antagelig kombinert med at vi renser mer luftforurensing også fra skip. I tillegg skyldes det nok naturlige svingninger som gjør at det har blitt blåst mindre sand ut over Atlanteren, noe som har en viss nedkjølende effekt, sier Aas.  

For havene globalt har El Niño spilt en viktig rolle for å dra opp snittet, sier Aas. 

Tragedie i Libya

– I tillegg til varme og hetebølger har det vært en del flom. I høst var flommen i Libya veldig spesiell, sier Dyrrdal. 

Over 11.000 mennesker omkom, ifølge Al-Jazeera. Katastrofen skjedde 10. september da styrtregn førte til at to demninger brast og byen Derna ble oversvømt.

Det var uværet Daniel som førte med seg de store nedbørsmengdene. Før uværet traff Libya, feide det over Hellas og andre land i Sør i Europa. I Hellas ble jordbruksland skadet og hundretusener av husdyr døde. 

Mindre sjøis i Antarktis

Det har vært en uvanlig situasjon i Antarktis i år. 

– Sjøisen har ligget på rekordlave nivåer nesten hele året og til dels langt under tidligere år, sier Aas. 

Sjøisen hadde sin maksimale utbredelse i september. I år var utbredelsen rekordlav siden målingene begynte i 1979.

– Dette er en svært urovekkende utvikling, sa Signe Aaboe ved Meteorologisk institutt i oktober. 

Mindre sjøis betyr mer åpent hav som varmes opp av solstråler og kan dermed forsterke oppvarmingen. 

I Arktis har sjøisen sin minste utbredelse i september. I år var det lav utbredelse, men ikke rekord. Det var den femte laveste isutbredelsen som er målt. Rundt Svalbard var utbredelsen normal. 

Ekstremværet Hans

I Norge er det spesielt en værhendelse som kan trekkes frem, nemlig uværet Hans, sier Aas. 

7. til 9. august regnet det i bøtter og spann og store flommer utviklet seg i Innlandet og Viken. 

– Det som var spesielt, var ikke bare de kraftige nedbørsmengdene med gjentakelsesintervaller på godt over 100 år, men at disse kraftige mengdene falt over så store områder. Vannet samlet seg til flom mange steder, sier Dyrrdal.

– Det ble et av de dyreste ekstremværene Norge har opplevd i moderne tid.

Kuldebølge i Norge

Mens oktober og november ble rekordvarme måneder globalt, la kulda seg over Norge, Skandinavia og til dels nord i Europa. 

–Det har med plassering av jetrømmen og vindretning å gjøre, sier Dyrrdal.

Jetstrømmen frakter med seg lavtrykk fra havet og inn mot Vestlandet og gir nedbør der. 

– I oktober og november har jetstrømmen beveget seg lenger sør enn det som er vanlig og har gjort at lavtrykkene fra vest kom inn lenger sør i Europa. Derfor har det vært ganske tørt på Vestlandet. Isteden har vi fått vind fra nordøst som har gitt lavere temperatur. 

Værfenomenet har vært stasjonært og vart over lang tid. 

Har dette noe å gjøre med klimaendringer? 

Dyrrdal forteller at dette er et forskningsområde. Forskjellen mellom kald luft i Arktis og varm luft i Europa blir mindre ettersom oppvarmingen i nord går raskere.

– Det er en hypotese om at det kan gjøre at luftmasser blir liggende litt mer stabilt over våre områder og at man kan få lengre perioder med samme type vær. 

Det kan gjelde flere typer vær, også varmt og tørt vær eller vått vær. 

– Men det er ikke noe vi er sikre på, sier Dyrrdal. 

– Bare begynnelsen

Dyrrdal sier det er skummelt når rekorder blir slått igjen og igjen, slik som de siste årene. 

– Koblingen mellom temperaturøkningen og ekstremvær har også blitt tydeligere. 

Kjetil Schanke Aas sier at vi bare har sett begynnelsen. 

– Det som er mest urovekkende, er at vi ser en økende energiubalanse. Det sier noe om hvor raske klimaendringer vi kan forvente oss i årene fremover. 

Han forklarer at man ved hjelp av satellitter måler hvor mye energi som kommer inn til jorden i form av kortbølget solstråling. Så måles det hvor mye av denne solstrålingen som reflekteres og hvor mye varmestråling som sendes ut. 

– Når du har et stabilt klima, går dette i null. Når du er i en oppvarmende fase, er det en ubalanse. Det er denne energiubalansen som etter hvert blir til endret temperatur i klimasystemet.

– Det som skjer nå, er at det ser ut til at energiubalansen øker. Det er mer og mer forskjell på hvor mye energi som går inn og hvor mye som går ut.

Det betyr at det er mer oppvarming i vente. 

LES OGSÅ

Ekspertutvalg: Bøndene bør stå for mesteparten av utslippene våre i 2050

Verden skal omstille seg fra kull, olje og gass – hva betyr det for Norge?