Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det blåser mye på Haukelifjell, men en spesialbygd nedbørmåler bremser vinden og fanger opp snøen. Inntil 80 prosent av snøen fyker forbi de to vanlige nedbørmålerne til høyre. (Foto: Roy Rasmussen)
Meteorologene har hatt overraskende liten oversikt over hvor mye det snør når det er kraftig vind. Det er det ofte i den norske fjellheimen.
Årsaken til mangelfulle målinger er at nedbørmålere på værstasjoner flest er enkle: De måler det som faller ned i en stor plastbøtte.
Men den som har vært på norske fjell en bitende sur vinterdag vet at snøen sjelden faller rett ned. Værstasjonen på vidda blir like forblåst som oss – og snøkornene fyker forbi hullet de må treffe for å bli registrert.
– Dermed har vi ikke visst hvor mye det har snødd, konstaterer Mareile Wolff, forsker ved Meteorologisk institutt.
Hun er dataansvarlig i forskningsprosjektet «Vindkorreksjon av nedbør», som skal fortelle oss hvor mye det egentlig snør her til lands.
Skjermer mot vinden
Innenfor vindgjerdene vedlikeholder forskerne nedbørmåleren på Haukeliseter. (Foto: Ole Jørgen Østby, Meteorologisk institutt)
Nå har forskerne funnet en formel som kan beregne hvor mye feil norske nedbørmålere flest tar.
Den har de utviklet gjennom å måle nedbøren på en spesialbygd værstasjon på Haukeliseter i Telemark. Nedbørmåleren har ekstra vindskjerming, og dermed har forskerne kunnet sikre seg snøen.
De doble vindgjerdene slipper bare gjennom 20 prosent av vinden utenfor. Innenfor gjerdene faller snøen rett ned.
Norge har unikt vær
Teststasjonen gir langt bedre målinger enn vanlige værstasjoner, viser tallene fra tre vintersesonger.
Der blåser bare 10 prosent av den tørre snøen forbi, mot opptil 80 prosent under vanskelige forhold på vanlige værstasjoner. Det er første gang man måler snøen så riktig i Norge.
Landet vårt har en unik kombinasjon av mye vind og mye snø. Formlene meteorologene tidligere har brukt virker ikke når det er vind over sju meter per sekund, tilsvarende laber bris.
– Det kaller vi nesten vindstille her i landet, sier Wolff og ler.
På Haukelifjell kan vinden komme opp i 25 meter per sekund. Det er full storm.
Formelen for feil
Det er både dyrt og vanskelig å bygge mer nøyaktige nedbørmålere over hele landet. Men med formelen kan vi i hvert fall vite omtrent hvor langt unna sannheten vi er.
Annonse
– Vi kan sammenligne snøfallet på stasjonene med Haukeliseter. Slik håper vi å kunne regne ut hvor store feil det er i nedbørmålingene på alle værstasjoner i Norge, sier Wolff.
Forskerne målte nedbørmengder over en viss størrelse, vindhastigheter og temperaturer. Snømengdene ble registrert hvert minutt, langt oftere enn det som er vanlig ellers.
Da de hadde nok data, kjørte de en statistisk analyse. Regnejobben tok to uker på grunn av de store datamengdene. Til slutt spyttet datamaskinen ut en formel.
Snø påvirker strømpriser
Kraftselskapene har også visst at snømålingene er feil, og har derfor betalt store deler av forskningen. De vil gjerne vite hvor mye snø som faller, for å ha bedre oversikt over hvor mye vann de får til rådighet.
Vannkraft står for det meste av strømproduksjonen vår, og vannmagasinene fylles ved snøsmeltingen fra fjellene.
Kraftselskapene har hittil kunnet måle vannstanden i magasinene når snøsmeltingen er over. Da ser de at det er en forskjell mellom vannmengden og snømengdene nedbørstasjonene målte.
Oddatjønn dam i Rogaland er en av kildene til vannkraften Statkraft produserer. (Foto: Statkraft)
Men snøen som falt i fjor er lite verdt når de skal beregne prisene framover. Selv om bransjen allerede tar feilmålinger med i betraktning, blir planleggingen enklere med mer nøyaktige utregninger.
– Det får betydning for strømprisene, sier Bjarne Børresen, rådgiver for vannkraftproduksjon i Energi Norge.
Interesseorganisasjonen for kraftbransjen samlet inn penger til forskningen fra medlemmene.
Annonse
Kraftbransjen tjener mer
– Usikkerhet driver prisene opp eller ned. Alt som gir mer forutsigbarhet, gir mer stabile priser, sier Børresen.
I Norge handler leverandørene på strømbørsen. Kraftselskapene forholder seg til antakelser om prisene på strøm framover. Er det forventet at prisen blir høy om et halvt år, kjøper Statkraft billigere strøm på børsen og sparer vannet sitt til dyrere tider.
– Vi kommer til å tjene mer penger når vi tar i bruk formelen. Fordi vi blir sikrere på hvor mye vann vi kommer til å ha framover, kan vi bruke vannet riktigere, sier sjefshydrolog Tom Egil Andersen i Statkraft Energi. Statkraft har deltatt i prosjektet.
Kraftprodusentene vil for eksempel kunne unngå å la vann gå til spille uten å lage kraft av det fordi de ikke har forutsett at magasinene vil bli for fulle.
Men det betyr ikke nødvendigvis billigere strøm for forbrukerne.
– Hvis vi får brukt mer av vannet, kan markedet sørge for billigere strøm. Men strømprisene avhenger av mange faktorer, sier Andersen.
Raske resultater
Samarbeid med næringslivet er vanlige ved Meteorologisk institutt. Wolff tror det gagner begge parter, instituttet hadde neppe hatt råd til Haukeli-prosjektet på egenhånd. Men skulle hun selv styrt, ville hun sørget for å ha et system for testing på plass før hun satte i gang med prosjekter.
– Framover skal vi bruke nedbørmåleren til å følge med på klimaendringer, sier forsker Mareile Wolff ved Meteorologisk institutt. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
– De er kanskje mer opptatt av raske resultater enn oss. Med et testsystem kunne vi testet nytt utstyr for både standardstasjoner og prosjekter mye bedre enn vi gjør i dag. Da ville vi på sikt fått enda bedre data, sier hun.
Energi Norge vedgår at bransjen ønsker raske resultater.
Annonse
– Som næringsindustri er vi opptatt av at forskningen skal være matnyttig, det er derfor vi bruker mye penger på dette. Forskere som står helt fritt ville kanskje gjort det litt annerledes, sier Børresen.
– Kan det gå på bekostning av grundigheten?
– Jeg vil heller si at vi satser langsiktig gjennom mange mindre prosjekter som bygger på hverandre. Slik kan vi dra nytte av hvert steg i forskningsprosessen, i stedet for å favne så vidt at det tar lang tid før man ser resultater.
Viser klimaendringer
Selv er forskerne mer opptatt av å kunne si noe om langsiktige klimaendringer. Stasjonen på Haukeliseter skal fortsatt brukes, selv om kraftbransjens prosjekt er avsluttet. På grunn av global oppvarming forventes mer nedbør i Norge, og mer av den vil falle som regn i stedet for snø.
– Dersom vi har dårlige målinger av snømengde, er det vanskelig å si om nedbørmengden faktisk endrer seg. Da måler vi bare mer nedbør fordi regn er lettere å måle. Nå kan vi slå fast hvor mye nedbør som har falt tidligere, uavhengig av om det var snø eller regn, sier Wolff.
Nå skal forskerne teste snøformelen over hele verden, fra Chile til Australia, gjennom det internasjonale prosjektet SPICE. Det er langt fra sikkert at den virker under andre værforhold.
