Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) vil teste universiteter og høyskoler på miljø. Hun annonserte denne uken klimakonkurransen mellom utdanningsinstitusjonene.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) vil teste universiteter og høyskoler på miljø. Hun annonserte denne uken klimakonkurransen mellom utdanningsinstitusjonene.

Slik skal universiteter og høyskoler konkurrere om å bli best på miljø og klima

Kunnskapsdepartementet skal måle hvor flinke studenter, forskere og øvrige ansatte er på klimatiltak. Ikke alle er like begeistret.

Publisert

Hvor ofte får de besøk av gjesteforelesere som kommer med fly? Er studentene flinke til å kildesortere i kantina? Hvor bærekraftige er egentlig de gamle forelesnings- og lesesalene? Og hvor mye av forskningen handler om miljø?

Dette er blant det universiteter og høyskoler nå skal måles på, og det er institusjonene selv som skal rapportere.

De må melde inn tiltak som går på avfall, innkjøp og anskaffelser, arealutnyttelse, energiforbruk, energiproduksjon, flyreiser innenlands og utenlands, bærekraft i utdanningene og forskning på det grønne skiftet.

– Universitetene og høyskolene har et stort ansvar, både for å kutte i egne utslipp, men også utstyre studentene med kunnskapen de trenger for å gjennomføre det grønne skiftet. Ikke minst skal de bidra til dette gjennom forskning, sier kunnskapsminister Iselin Nybø i en pressemelding fra departementet.

Klimastreikerne blir studenter

Rent praktisk skal universiteter og høyskoler rapportere gjennom såkalte vurderingskort og poengtavler, som viser hvordan de ligger an og hvem som får grønt, gult eller rødt lys på de ulike områdene.

– Dette er tiåret da klimastreikerne blir voksne og inntar høyere utdanning. Vi må vise dem at vi lever som vi lærer. For at omleggingen til grønnere drift skal munne ut i mer enn gode intensjoner og enkelttiltak, må vi gå systematisk til verks. Skal vi bli bedre, trenger vi å vite hvordan vi ligger an, sier Nybø.

Ikke sikkert alle blir med

Et av landets største universiteter, Universitetet i Oslo (UiO), har enda ikke tatt stilling til om de vil være med i konkurransen.

Rektor Svein Stølen stiller seg kritisk.

– Jeg tror rett og slett dette ikke er oppskriften for å utvikle gode, samfunnsbærende universiteter, sier Svein Stølen, rektor ved UiO i en epost til forskning.no.

Universitetet har allerede laget sitt eget klimagassregnskap som kom på plass i fjor og har nå fulgt opp med en tiltaksplan. Stølen vil heller at universitetet skal forholde seg til sine egne strategier og ikke la seg styre av eksterne rangeringer eller konkurranser.

Han setter også spørsmålstegn ved gjennomføringen av klimakonkurransen og hvordan resultatene skal måles.

– Skal indikatorene være basert på kvantitet? Kvalitet? Og hvordan operasjonaliserer vi det på en god måte? Jeg er usikker på om det i det hele tatt er mulig, sier han.

Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo.
Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo.

– Det viktigste for meg er at Universitetet i Oslo har konkrete og langsiktige planer for hvordan vi tar vårt eget bærekraftarbeid videre. Generelt forholder vi oss dessuten til bærekraftagendaen, ikke til de 17 politiske målene. Det er ikke politikernes mål og agenda som skal styre universitetene, sier han.

Bra for klimaet

Klimaforsker Borgar Aamaas ved Cicero er mer positiv og mener slike konkurranser er godt nytt for miljøet.

– Å konkretisere målsettinger og lage indikatorer som gjør arbeidet målbart, kan absolutt ha effekt. Å få dette inn i tilstandsrapporten for høyere utdanning kan ha noe for seg, sier han til forskning.no.

Han sammenligner det med såkalte klimabudsjett som flere kommuner bruker i dag nettopp for å synliggjøre og tallfeste klimaprestasjoner.

– Kan en slik konkurranse bidra til å nå klimamålene våre?

– Å øke bevissthet er absolutt en måte å bidra til at vi klarer omstillingen til lavutslippssamfunnet. Informasjonsvirksomhet til studenter, ansatte og befolkning er viktig i seg selv for å påvirke adferd, men kan også bidra til aksept for tiltak for å kutte utslippene, sier Aamaas.

– Altså kan dette hjelpe til at vi klarer klimamålene, men bare om dette kombineres med andre politiske tiltak som drar i samme retning.