Det er nesten forventet at det settes varmerekorder nå om dagen, men fjoråret var altså det nest varmeste året romfartsorganisasjonen NASA har målt.

Dette bekreftes av National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), den amerikanske forskningssorganisasjonen som overvåker verdenshavene og atmosfæren.

Det nylige oppstartede EU-programmet, Copernicus Climate Change Service (C3S) har også kunngjort den samme konklusjonen.

Gjennomsnittene fra de forskjellige organisasjonene er basert på værstasjoner og værballonger på mange tusen forskjellige steder på jorden, samt data fra satellitter i bane rundt jorden.

Så hvor varmt var egentlig fjoråret?

Europas varmeste år

Selv om hele verden samlet hadde sitt nest varmeste år i fjor, var det store variasjoner. C3S har kommet fram til at 2019 var det varmeste året som er målt i Europa, marginalt foran 2014, ifølge nettsidene deres.

NASA og NOAA har regnet seg fram til at snittet for verden lå 0,98 grader over snittet mellom 1951 til 1980.

Det varmeste året i målingene til nå er 2016, som var ørlite granne varmere enn 2019. Da lå temperaturen på 0,99 grader over det samme snittet, ifølge NASA.

Men selv om det varierer litt fra år til år, er det tydelig at pilene peker oppover. Tiåret vi akkurat har lagt bak oss er det varmeste tiåret som har blitt målt.

Hvert tiår siden 1960-tallet

Lederen for Goddard Institute for Space Studies (GISS), Gavin Schmidt, opplyser om at dette mønsteret har gjentatt seg siden 1960-tallet. Hvert tiår siden den gang har vært varmere enn tiåret før.

I vårt nabolag, de arktiske områdene, er oppvarmingen mye høyere enn snittet. Her sier NASA at oppvarmingen har gått omtrent tre ganger raskere enn snittet for resten av verden.

Hvis du vil se nærmere på NASAs store datamengder om temperatur og klima, ligger alt tilgjengelig på NASA-sidene til GISS.