Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Isbjørnen spiser hovedsaklig sel, og de amerikanske forskerne mener den vil ha problemer med å greie seg på en plantediett i sørligere strøk. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Fakta om is- og grizzlybjørn:
Isbjørnen, Ursus martimus, er en rovdyrart i bjørnefamilien og kan veie opp mot 800 kilo.
Isbjørnen blir opp mot tre meter lang og hannene er størst.
Isbjørn lever vesentlig av sel, særlig ringsel og blåsel. Den spiser også på kadavere av hvalross og hval, og tar dessuten småpattedyr, fugl, egg og plantekost når det er dårlig tilgang på større bytte.
Isbjørnen lever i havis og hav, på øyer og i kystområder i arktiske strøk rundt Nordpolen, blant annet i områdene rundt Svalbard.
Bestanden teller antakelig rundt 20 000 dyr, hvorav rundt 5 000 ved Svalbard.
Grizzlybjørnen, Ursus arctos horribilis, er en nordamerikansk underart av brunbjørn.
Kan bli 2,5 meter lang, veie opp mot 500 kilo og de store hannene kan ha 15 centimeter lange klør.
Is- og brunbjørnen skilte lag som arter for mellom 500 000 og 800 000 år siden, og siden har de utviklet seg i svært ulike retninger.
Kilde: snl.no
Arbeidet er et forsøk på å forstå hvordan konkurransen mellom de to bjørnene vil utfolde seg ved å studere hodene deres.
Konklusjonen er at de kan bite omtrent like hardt, men at isbjørnens skalle er mye svakere, ifølge forskerne fra University of California, Los Angeles (UCLA).
Dette har de funnet ut gjennom 3D-modellering av de to bjørneskallene samt datasimuleringer av hvordan de biter.
Forskerne skriver at skallen og tennene gjør isbjørnen dårlig egnet til å kunne gå over til en mer plantebasert diett, fordi det å spise planter krever mye mer kraft sammenlignet med det bløte selspekket den er vant til.
Studien er publisert i open-access-tidsskriftet PLoS ONE.
- Isbjørn vil bli tvunget sørover
Skulle klimaet i arktiske strøk bli mye varmere, vil selen kanskje forsvinne. Det betyr at isbjørnen mister sitt viktigste byttedyr og vil måtte endre dietten sin og gå over til mer planter, mener de amerikanske forskerne.
Men på grunn av strukturen på skallen, små tenner og et mye svakere bitt enn grizzlyen, vil de tape i konkurranse med den brune slektningen sin.
- Etter hvert som klimaendringene fortsetter vil isbjørnen bli tvunget sørover i jakten på mat, mens brunbjørnen vil trekke nordover fordi klimaet deres blir mildere.
- Funnene våre kan ses som en advarsel om at isbjørnen ikke er fleksibel nok til å overleve om dagens trender fortsetter, sier Graham J. Slater, som ledet studien, i en pressemelding fra UCLA.
- Isbjørnen vil trekke nordover
Men Jon Aars, isbjørnforsker ved Norsk polarinstitutt, tror ikke isbjørnen vil trekke sørover i det hele tatt.
- Ingen isbjørnbiologer vil si at isbjørnen vil komme til å trekke sørover hvis det blir varmere i arktiske strøk.
"De amerikanske forskerne spår at grizzlybjørnen vil vinne konkurransen med den nesten dobbelt så store isbjørnen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
- De vil si det motsatte – at den vil trekke nordover og kommer til å klare seg i de områdene hvor forholdene ligner på der de lever i dag, sier han til forskning.no.
Han forteller at man har observert at grizzlybjørn har trukket inn i områder der det er isbjørn, og at det finnes steder i Alaska der de to artene lever sammen, men at dette ikke skyldes at isbjørnen trekker sørover.
- Vi tror ikke at isbjørnen nærmest kommer til å få panikk og skifte nisje fordi leveområdene dens endrer seg.
Annonse
- Atferd viktigere enn skalle
Aars har heller ikke særlig tro på at isbjørnens skallestruktur er avgjørende for hvordan den vil klare seg i møte med grizzlyen.
- Jeg vil tro at konkurransen mellom individer og hvordan de opptrer overfor hverandre er viktigere i denne sammenhengen enn hvordan skallene deres er bygd.
Aars sier han synes den amerikanske studien er informativ, men at den ikke kommer med så mye nytt.
- Den vil ikke gjøre at isbjørnbiologer endrer bildet av hvordan de tror det vil gå med isbjørnen.
- Isbjørnen er i mye større grad enn brunbjørnen tilpasset det å spise kjøtt, men det visste vi før denne studien, avslutter han.
