Klimadebatten er rimelig spesiell. Der gjelder andre regler og former for oppførsel mellom folk.

Historien under er et godt eksempel på hvorfor dagens klimadebatt ikke vil komme noen vei og i hvert fall ikke løse klimaspørsmålet. Det er historien om klimadebattanter som trives så godt i offerrollen at de gjenskaper den gang på gang.

Historien går sånn:

Klimaforskere til forskning.no-redaktør:
Vedlagt er et debattinnlegg.

forskning.no-redaktør til klimaforskere:
Teksten er for faglig intern. Gjør den kortere, vurder bruken av grafer og skriv om med en bredere målgruppe for øye. Det er ikke mye som skal til. Jeg lover å publisere innlegget raskt etter omarbeiding.

Klimaforsker til forskning.no-redaktør:
”Den er grei - da blir ikke vårt innlegg trykket på forskning.no.” Og jeg vil fortelle andre at forskning.no ikke ønsker å publisere innlegget.

forskning.no-redaktør til klimaforsker:
Min mail kan også forstås slik at jeg ønsker at flest mulig skal lese og forstå innlegget.

Klimaforsker til forskning.no-redaktør:
Jeg savner redaksjonelt stoff om klima, en utfordring til begge parter om å vise hvordan vi kommer fram til ulike svar.

Klimaforsker til en rekke mottakere i sitt nettverk:
Overskrift: Leserinnlegget som forskning.no ikke ville publisere.
Vedlagte artikkel ville ikke forskning.no publisere. Redaktøren mener stoffet ble for vanskelig/faglig. Spre gjerne artikkelen og gi tilbakemelding på din mening om hvorfor forskning.no ikke ville publisere innlegget.

forskning.no-redaktør til en rekke mottakere i klimaforskers nettverk:
Tilbakemeldingen til Klimaforsker var vanlig debattredaktørpraksis. Dialog om kronikker og debattinnlegg er normalt. Det er ikke riktig at forskning.no ikke ville publisere innlegget. Mitt mål er at debatten på forskning.no blir lest og forstått av flest mulige.

Så langt er dette en epostutveksling mellom Rasmus Benestad og forskning.no. Den ville vi normalt ikke offentliggjort. Men så tar Benestad saken selv ut i offentligheten i et innlegg i Dagsavisens Nye Meninger:

Klimaforsker i debattinnlegg på Dagsavisens NyeMeninger.no:
Overskrift: Fagdebatt for faglig for media?
… Selv fikk jeg en besyndelig opplevelse da jeg sammen med en kollega sendte inn et leserbrev til forskning.no for å avklare noen mistorståelser forbundet med klimaendringer. Vi hadde jobbet mye med å gjøre den enkel og lettfattelig, men tilbakemeldingen var at den var for komplisert, for lang, og for faglig. Men dette er jo en fagdebatt!

Her slutter historien så langt.

Passe enkel eller for vanskelig?

Innsendere av debattinnlegg kan gjerne vurdere sitt eget stoff som enkelt og lettfattelig, men det er redaktørens oppgave å foreta disse vurderingene i egen avis.

Forskere har en tendens til å skrive litt for vanskelig og bruke faguttrykk. Vår erfaring er at de fleste setter pris på tilbakemeldinger på kronikker og innlegg. Ikke alle klarer å vurdere egne tekster i forhold til tilgjengelighet og forståelighet.

Her er noen eksempler fra Benestads innlegg, og til høyre en av de fire grafene fra det innsendte innlegget.

Vi ser også at trend-estimatene varierer vesentlig når man tilpasser en lineær trend over korte 10-årsintervall over de siste 60 årene (se figuren nedenfor).

Dessuten baserer satellittmålingene på de samme fysiske prinsippene som tilsier at økte CO2-konsentrasjoner gir en global oppvarming, dvs de måler intensiteten på elektromagnetisk stråling (mikrobølger) med ulik frekvens og bruker disse til å beregne temperaturen.

Eller hele innlegget kan leses og bedømmes her.

Hele epostutvekslingen mellom Rasmus Benestad og meg finnes her.

Men dette er slett ikke det mest faglige innlegget vi har fått til klimadebatten på forskning.no. Og som jeg skrev til Benestad: det var ikke så mye som skulle til.

Flere eksempler

Hvis noen tror at Rasmus Benestad er spesiell eller ekstra sår, så kan jeg forsikre om at det er flere slike i klimadebatten.

Fra den andre siden har jeg blitt ringt opp av en klimaskeptiker som hadde sendt inn et svært utilgjengelig innlegg. Når vi ikke ville publisere det, mente han at det var sensur og la til at det var sånne som meg som gjorde at Anders Behring Breivik tippet over kanten og handlet som han gjorde. Seinere gjentok han det samme til en journalist hos oss.

I klimadebatten kommer det ofte påstander om knebling og at den andre parten slipper mest til. Det skal lite til før man påberoper seg offerrollen. I forskning.no hører vi ofte fra begge parter at vi ”holder med” den andre siden.

Uten nøytrale soner

Alle politiske debatter og mange faglige diskusjoner har temperatur. Det er bra. Klimadebatten går langs både faglige og politiske linjer. Og det er ikke mindre enn klodens framtid som diskuteres. Derfor burde vi alle delta og ha fullt innsyn i fakta og politiske vurderinger.

Men når debatten går i skyttergravene med skyhøy temperatur og stor mistillit langs fastlåste standpunkter, da taper de nyanserte diskusjonene om usikkerhet og faglig uenighet, og om hvilke tiltak som bør settes i verk.

Ingen bør stenges ute fra klimadebatten for hvilke synspunkter de har. Men klimadebatten ville ha tjent mye på at at enkelte debattanter roet seg ned til et vanlig normalt saklighetsnivå.

For det er enklest å være taus i en debatt som ikke har noen nøytrale soner.