Forskere ved Cicero Senter for klimaforskning har samlet forskning fra flere undersøkelser om nordmenns holdninger til klimaendringer.
De oppsummerer noen av resultatene slik:
Norge har en lav andel klimafornektere. Et stort og stabilt flertall er enige om at klimaendringer har noe med menneskeskapte klimaendringer å gjøre.
Vi er litt mindre bekymret for klimaet enn folk i andre land.
Vi føler et større personlig ansvar for å gjøre noe enn folk i andre land .
– Veldig få
Kristin Halvorsen, direktør i Cicero, peker på metodiske utfordringer i målingene som en mulig forklaring på hvorfor nordmenn ofte fremstilles som mer klimaskeptiske enn vi faktisk er.
Det finnes mange forskjellige undersøkelser om klima, men de stiller spørsmål på ulike måter og med forskjellige svaralternativer.
Derfor kan resultatene være vanskelige å sammenligne på tvers av land, mener hun.
Når forskerne kun ser på undersøkelser med sammenlignbare spørsmål og svaralternativer, finner de at nordmenns holdninger til klima i stor grad samsvarer med resten av Europa.
– Det er like mange i Norge som mener at menneskeskapte utslipp har noe med klima å gjøre, som i andre land, sier Halvorsen.
– Veldig få, under 10 prosent, sier at menneskeskapte utslipp ikke har betydning.
– Bildet må nyanseres
Selv om de aller fleste i Norge erkjenner at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, er andelen som mener at naturlige variasjoner spiller en stor rolle, relativt høy sammenlignet med andre europeiske land.
Denne nyansen kan være en av grunnene til at enkelte målinger har skapt et bilde av nordmenn som mer klimaskeptiske enn vi faktisk er.
Håkon Sælen, som var med på å lansere rapporten, påpeker at tidligere undersøkelser kan ha gitt et misvisende bilde.
– I en meningsmåling fra 2019 kom nordmenn, saudiarabere og amerikanere ut som de minst bekymrede for klimaet. Men når vi ser på mer robuste data, blir det tydelig at bildet må nyanseres, sier Cicero-forskeren.
I rapporten viser Cicero-forskerne til flere ulike datakilder som sier noe om folks holdninger til og oppfatninger om klima og klimapolitikk.
De har kun sett på undersøkelser gjort av forskere i et forskningsprosjekt og ikke tatt med meningsmålinger.
– Når vi oppsummerer dataen våre, finner vi at andelen som har holdninger som ikke er i tråd med naturvitenskapelig forskning er ganske lav i Norge.
Andelen har ligget stabilt på under 10 prosent over tid, forteller Sælen.
Tenker vi mest på oss selv?
Stabilitet over tid er et gjennomgående funn i rapporten, forteller Cicero-forsker Sofie Skjeflo.
Det er en stabil andel som oppgir i undersøkelsene at de er bekymret for klimaet.
Det er også et stabilt og betydelig flertall som mener at klimaendringene har negative konsekvenser.
Forskerne ser likevel at nordmenn er blant de som er minst bekymret for klimaendringene i Europa. De tror også i mindre grad enn innbyggere i andre land at klimaendringene vil ha negative konsekvenser.
– Gjennomgående er det folk i land sør og vest i Europa, inkludert Tyskland, er mest bekymret. Land i nord og øst framstår som mindre bekymret, sier Skjeflo.
Mindre rammet
En mulig forklaring på nordmenns relativt lave bekymring er at vi foreløpig har vært mindre direkte rammet av klimaendringene enn andre europeiske land.
Annonse
Til tross for at Norge har fått 20 prosent mer nedbør siden år 1900, og at vi opplever flere skred og flommer, har vi unngått de mest ekstreme konsekvensene, mener Halvorsen.
Hetebølger, skogbranner og vannmangel rammer sørlige og vestlige deler av Europa hardt.
– Det er kanskje ikke så rart at folk i land sør i Europa er mer bekymret enn oss, sier Halvorsen.
Et positivt tegn
Til tross for geopolitiske kriser som krigen i Ukraina og i Midtøsten holder klima seg høyt på dagsordenen for nordmenn. Dette viser valgundersøkelser.
Cicero-direktøren mener dette er et positivt tegn.
Det viser at klimabekymringen er stabil og ikke noe som svinger i takt med dagsaktuelle hendelser.
– Nordmenn erkjenner at klimaendringene er menneskeskapte, og de fleste mener vi må gjøre noe med det. Det er en oppmuntring for alle oss som jobber med klima og klimapolitikk, sier hun.
Føler et personlig ansvar
Gjennomgående er det et flertall som i undersøkelsene sier at de er enige i at de selv har et ansvar for å gjøre noe for klimaendringene, forteller Skjeflo.
– Et flertall mener også at innbyggere i rike land som Norge bør redusere forbruket som en del av løsningen på klimautfordringene.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
