Gjennomsnittstemperaturen på jorden har økt med 1,1 grader siden 1750. De stadige endringene i klimaet påvirker landbruket i Norge. På Miljødirektoratet sine nettsider står det:
«Fremover vil landbruket ha utfordringer knyttet til ekstremvær, tørke og økt forekomst av plante- og dyresykdommer som kan redusere produktiviteten.»
Samtidig kan klimaendringene ha noen positive virkninger på den norske produksjonen av mat. Blant annet får vi lengre og varmere dyrkingssesonger.
Så hva kommer vi egentlig til å dyrke og spise her i landet om noen tiår?
Soya og sitrusfrukter i Storbritannia
I Storbritannia har forskere nylig undersøkt landbrukets framtid.
I dag domineres avlingene deres av hvete, bygg, havre, poteter og sukkerbeter, men i 2080 kan dette ha forandret seg.
Det kommer frem i studien som er gjort av forskere ved UK Centre for Ecology & Hydrology.
De undersøkte over 160 eksisterende og nye matvekster og så på hvordan de kom til å ha det i framtida. De så for seg to ulike framtider: En med 2 graders temperaturøkning fra førindustriell tid (slutten av 1700-tallet) og en med 4 graders økning.
Studien viser at klimaendringene vil gjøre vilkårene bedre for mange nåværende og mulige nye avlinger i store deler av landet.
I tillegg vil det varmere været være bra for blant annet solsikker, soyabønner, kikerter og sitrusfrukter, som det ikke dyrkes mye av i Storbritannia i dag.
Samtidig vil hvete og jordbær bli vanskeligere å dyrke ved 2 graders oppvarming, mens løk og havre vil lide ved 4 graders oppvarming.
Norsk landbruk domineres i dag av gulrot, hodekål, potet, jordbær og andre «typisk norske» matvekster. Slik er det nå, men i 2080 er det «typisk norske» kanskje noe helt annet.
Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med 1,1 grader siden rundt år 1750.(Foto: Michael Probst/NTB)
Squash i Nord-Norge
Vi har bedt klima- og landbruksforsker Bob van Oort om å svare på hva som skjer med det norske landbruket hvis det blir noen grader varmere her.
Van Oort jobber ved CICERO, Senter for klimaforskning. Han forsker blant annet på hvordan klimaendringene påvirker produksjon av mat.
– For norske bønder vil klimaforandringene generelt sett by på lengre og varmere dyrkingssesonger og våtere såing- og innhøstingssesonger, som både gir muligheter og utfordringer, forklarer han.
Van Oort har ledet ulike forskningsprosjekter hvor han har sett på muligheter for planteproduksjon over hele landet.
Annonse
– De gode dyrkningsmulighetene gjør at vi kan dyrke planter vi ikke produserte mye av før, sier han.
– For eksempel har samarbeidspartnere i prosjektet vårt klart å dyrke gresskar og squash i Nord-Norge, legger han til.
Sopp, skadedyr og sykdommer
De langsomme klimatrendene, som at det gradvis blir varmere, er ifølge van Oort positivt for norsk landbruk. Likevel må bøndene forberede seg på en fremtid som ikke bare er fryd og gammen.
– Varmere og våtere klima kan gjøre både dyrking og innhøsting utfordrende. Det kan være vanskelig å kjøre traktor på gjennomvåt jord og sjansen for sopp, skadedyr og plantesykdommer på avlingene vil øke, forklarer han.
Men dette går det an å gjøre noe med, ifølge van Oort. Han sier at bønder må komme til å bli bedre på drenering, vannreservoarer og at de må ta bedre vare på jorda.
– Blant annet kan de bruke dekkvekster, som vil si at de sår avlinger mellom planteproduksjonen. Det bidrar til økt avling, redusert ugress og bedre jordstruktur.
Bildet illustrerer hvordan ekstreme mengder regn kan føre til oversvømmelse og drukning av avlinger.(Foto: Shutterstocks/NTB).
Verst tenkelig utfall
I 2080 kan vi forvente god og variert planteproduksjon, tror van Oort, men det er ikke sikkert at den globale oppvarmingen vil skje så raskt som de britiske forskerne ser for seg.
– Den britiske forskningen forholder seg til en klimamodell som viser verst tenkelig utfall. Hvordan 2080 vil se ut, kommer an på hvor flinke vi er på å redusere klimagassutslippene, sier van Oort.
100 prosent selvforsynt
Å spise mer plantebasert og norskprodusert mat, mener van Oort bør være hovedmålet for 2080.
Annonse
I 2020 startet initiativet Grøntløftet. Det går ut på at hele grøntnæringen i Norge samarbeider om å få oss til å spise mer norsk frukt og grønnsaker.
Målet er at 60 prosent av frukten og grønnsakene vi får i oss i 2035 skal være norsk. Ifølge Nyt Norge ligger vi i dag på rundt 40 prosent. Det betyr at mesteparten av grønnsakene og frukten vi spiser, er importert fra andre land.
Målet for Grøntløftet er å nå en andel norskprodusert frukt og grønt på 60 prosent innen 2035.(Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB)
Men van Oort mener at vi i framtida nesten ikke trenger å importere noe mat i det hele tatt.
– Under optimale forhold kan vi ha en nærmest 100 prosent norsk selvforsyningsgrad i 2080, forteller var Oort og presiserer:
– Enten 100 prosent plantebasert eller en blanding av planter, fisk og kjøtt.
Vi kommer ikke til å kunne dyrke planter som avokado eller kaffe her i landet med det første, men det er tross alt ikke nødvendig å spise for å dekke kostholdsbehovene våre.
– For å bli selvforsynte må vi ta vare på bøndene og velge norsk mat, sier van Oort.
