Store mengder vitenskapelige data står i fare for å bli slettet fra offisielle, amerikanske plattformer, melder BBC.

Etter hvert som Donald Trumps administrasjon kutter i budsjettene til forskningsprosjekter, kan viktig klimaforskning forsvinne, skriver Nature.

Et eksempel er forskningsinstituttet Noaa, som jobber med klimamodeller, vær- og orkanvarsling. De har nå publisert en liste over data som er planlagt fjernet tidlig i mai.

De siste ukene har derfor forskere over hele USA forsøkt å redde arbeidene sine.

Målet er å få samlet dataene på egne servere og plattformer før det eventuelt blir slettet fra de offisielle. Dette inkluderer datasett om vær, flomfare, utslipp av klimagasser, energiproduksjon og miljørett.

– Den fortvilelsen som forskere i USA føler på nå, er lett å forstå, sier Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero Senter for klimaforskning.

De som frykter sletting, forsøker nå å gjenskape verktøy og modeller over fremtidige klimaendringer. 

– Å behandle forskere og forskningsdata på denne måten, hører ikke hjemme i et land som kaller seg for demokrati, sier hun til forskning.no.

– Hjerteskjærende

Flere sentre, blant annet Open Environmental Data Project (OEDP), er startet for å bistå forskerne. De mottar stadig meldinger fra desperate forskere som ber om hjelp til å lagre dataene sine.

– Noen av meldingene er hjerteskjærende, forteller Cathy Richards, som er dataspesialist og ansatt ved senteret, til BBC.

Forskere som tar kontakt er desperate etter å vite om dataene deres – som de har brukt hele sitt profesjonelle liv til å samle inn – vil bli reddet, forteller hun.

Får konsekvenser for verden

Konsekvensene rammer ikke bare forskerne, men også forskningen. Og verden.

– USA har historisk hatt en sentral rolle i klimaforskningen. De har gode observasjonsprogram for overvåking av jorden, og flere stasjoner med lange måleserier, forteller Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt.

– Hvis dette reduseres, vil det svekke vår evne til å overvåke og forstå klimaendringene, sier han til forskning.no.

USA både forvalter og gir tilgang til store mengder klimadata for resten av verden. Det gjelder for eksempel observasjoner og resultater fra kjøring av klimamodeller.

Mye av det blir brukt som grunnlag for de vitenskapelige rapportene til FNs klimapanel.

Viktig for Norge

– Amerikansk forskning er helt avgjørende for norsk forskning, sier Kristin Halvorsen.

Mye av dataene som nå er truet, er relevante for norske klimaforskere, ifølge henne.

Skålin mener det fortsatt er knyttet en del usikkerhet rundt hvilke endringer som kommer, og dermed også hva som vil bli konsekvensene for norsk klimaforskning.

Han nevner den norske klimamodellen NorESM, som er basert på den amerikanske modellen CESM.

– Hvis videreutviklingen av CESM reduserer eller stopper opp, vil det over tid gjøre det mer krevende å holde vår modell oppdatert. Men vi vet ennå ikke om utviklingen av CESM vil rammes av budsjettkutt i USA, sier han.

Hva kan norske institusjoner gjøre?

Ifølge Halvorsen diskuteres det nå i alle land om hvordan de kan bidra til å sikre data og å videreføre klimaobservasjoner før de eventuelt slettes.

– Vi koordinerer oss så godt vi kan, og vi har en lang liste av ting vi følger med på, sier hun.

– Det beste være om vi kan få til felles løsninger, enten i Europa eller Norge, sier Skålin.

Klimaforskning spesielt utsatt

Trump–administrasjonen har gått hardt ut mot forskning og akademia.

Mange har mistet jobbene ved statlige institusjoner, og enda flere stillinger er truet av kutt. Samtidig har Trump-administrasjonen truet med å stoppe milliarder av dollar til ledende universiteter, blant annet Harvard, Columbia, Princeton, Brown, Cornell og University of Pennsylvania, ifølge denne artikkelen på forskning.no.

Klima er blant forskningstemaene som blir rammet hardt. Det er fordi Trump har politisert både klima, helse og mangfold, ifølge Halvorsen.

– Trump har for eksempel trukket seg fra Parisavtalen, og han undergraver internasjonale avtaler generelt, sier hun.

Bekymret for forskning under Trump

En annen utfordring er at klimaforskning ofte innebærer enorme datasett, som for eksempel klimamodeller og værvarslingssystemer.

Det gjør at prosjektene trenger stor lagringskapasitet, noe som gjør det ekstra vanskelig dersom de skulle bli slettet.

Halvorsen mener det er grunn til å være bekymret for alt som skjer med forskningen under Trump.

– Fri forskning er en hjørnesten i et demokrati. Nå er dette truet, sier Halvorsen.

– Sånt må vi ikke venne oss til, sier hun.

Les også:

Trump pålegger universiteter mer åpenhet om pengegaver

Krisen ved amerikanske universiteter: Norge skal hente internasjonale forskere