Joe Biden fikk ikke igjennom en så ambisiøs klimaplan som han hadde håpet, men tiltakene har fått stor effekt på USAs utslipp. Her ved solcellepaneler i Plymouth i 2019.(Foto: Elise Amendola/AP/NTB)
Biden fikk på plass en historisk klimalov i USA – kan Trump rive den ned?
I 2022 fikk Joe Biden på plass en klimalovgivning som var historisk. USA fikk den mest ambisiøse klimapolitikken i amerikansk historie. Vil Donald Trump drepe Bidens ambisiøse klimalover om han vinner valget? Forskerne er uenige.
USA, med Joe Biden i spissen, har mål om å kutte landets klimagassutslipp med 50 til 52 prosent innen år 2030.
Økonomiske modeller viser at målet nesten kan bli nådd med de tiltakene amerikanerne har satt i gang.
Det er klare forskjeller mellom demokrater og republikanere i USA i holdningene til klimapolitikk. Splittelsen er mindre når det kommer til fornybar energi, forteller Guri Bang.(Foto: NMBU)
– USA kan nå opptil 43 prosent reduksjon i utslipp i 2030 om denne politikken blir fullt ut iverksatt, forteller Guri Bang.
Hun er professor ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) og spesialist på klima- og energipolitikk i USA.
Trump: «Grønn svindel»
Om Trump vinner valget, lover han sine velgere å rive ned all klimapolitikk som Biden har bygd opp. Han kaller den «grønn svindel».
Satsingen på fornybar energi er sløsing med folks skattepenger, mener han.
«Drill, baby, drill», er noe Trump ofte gjentar på sine valgmøter.
Han varsler også at han vil fjerne alle klimatiltak og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid.
Ikke så store forskjellen
Men ifølge en artikkel i tidsskriftet The Economist, kan grønne subsidier overleve om Donald Trump blir president.
Og de store oljeselskapene – «Big oil» – vil overleve om Kamala Harris vinner valget.
Roberto J. Garcia er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen på NMBU.
I likhet med ekspertene som uttaler seg i The Economist, tror heller ikke han at det blir så store forskjeller mellom Harris og Trump i klimapolitikken.
Kongressen en bremsekloss
– Jeg tror både Kongressen og USAs høyesterett vil begrense mye av det Trump sier at han skal gjøre hvis han blir president. Dette til tross for at Trump nå vil ha folk rundt seg som er mer kompetente og mer ideologiske enn han hadde i sin forrige periode.
Dette sa Garcia på et seminar som NMBU nylig arrangerte.
Han begrunner det også med at det først og fremst er de røde delstatene, altså statene der de fleste velgerne støtter republikanerne, som har fått fordeler av USAs nye storsatsing på grønn energi.
Annonse
– Derfor vil det bli mye motstand på lokalt nivå mot å rive ned den nye klimalovgivningen, mener Garcia.
Guri Bang tror det vil få negative effekter på klimapolitikken om Trump blir USAs nye president.
– USA er nå er på rett vei i klimapolitikken. Men Trump har en politisk plattform som går i stikk motsatt retning av det vi har sett under Biden. Svingninger fram og tilbake i klimapolitikken fører til at den blir mindre holdbar og effektiv.
Bang tror at Donald Trump vil kunne få igjennom mye mer av sin politikk denne gang enn da han var president sist.
– Han er bedre forberedt og har et team av medarbeidere som er bedre organisert.
Vanskelig å fjerne lov
Samtidig understreker også hun at det blir vanskelig for Trump å fjerne den nye klimaloven – Inflation Reduction Act (IRA).
– Dette er en lov som er vedtatt i Kongressen. For å endre den, må det et nytt flertall til, noe som er vanskelig i en svært politisk polarisert kontekst. Dessuten gir IRA skattefordeler og subsidier som kan være upopulære å fjerne.
Hun mener likevel at det er vanskelig å se at det ikke vil ha noe å si for klimapolitikken hvem som vinner valget.
De med lav inntekt prioritert
IRA inneholder kun gulrøtter og ingen pisk, forteller Bang.
Annonse
– Gulrøttene kommer i form av store skatteletter og subsidier for grønn teknologiutvikling og implementering.
Det handler også om subsidier til folk flest, for at de skal kunne gjøre klimavennlige hverdagsgrep som å kjøpe seg en elbil og skifte fra gassfyrt oppvarming til varmepumpe hjemme i huset.
Hele 40 prosent av potten i IRA er reservert for familier med lav inntekt.
De med lavest inntekt kan få opptil 75.000 kroner (7.500 dollar) i støtte for å kjøpe seg en elbil.
Godt politisk håndverk
Guri Bang mener at Biden-administrasjon utførte godt politisk håndverk da de fikk gjennom IRA-lovgivningen i 2022. De brukte budsjettprosessen og spesielle avstemningsprosedyrer i Kongressen for å gjøre det mulig.
– Dette var et stort gjennombrudd for amerikansk klimapolitikk. Hele 369 milliarder dollar ble satt av for å investere i grønn omstilling.
Biden foreslo først en gigantisk pakke med skatteletter og subsidier for å få fart på økonomien etter covid-krisen. Den prøvde han lenge å få gjennom i Kongressen etter at han kom til makten i 2021.
Men presidenten møtte motstand internt i Det demokratiske partiet. Til slutt klarte demokratene å bli enige om en redusert versjon, forteller Bang.
– Klimalovpakken inneholder også noen insentivordninger for olje og gass. Disse ble inkludert for å få senator Joe Manchin fra Vest-Virginia til å stemme ja til IRA.
Slik klarte demokratene å kompromisse og få fram en enighet blant alle sine medlemmer i Kongressen. Da fikk de akkurat nok stemmer. Med dobbeltstemmen til visepresidenten Kamala Harris gikk loven gjennom.
Annonse
Det var ingen republikanere som stemte for IRA, kun demokrater.
Mer positive til fornybar energi
Det er helt klare forskjeller mellom demokrater og republikanere i USA i holdningene til klimapolitikk. Særlig når det gjelder karbonprising ved hjelp av tiltak som karbonskatt eller kvotehandel, forteller Bang.
– Splittelsen mellom demokrater og republikanere er mindre når det kommer til fornybar energi, selv om republikanere er uenige i hvor mye staten skal subsidiere fornybar teknologiutvikling.
Det er langt fra sikkert at Donald Trump som president vil få full støtte hos republikanerne for å fjerne IRA-lovgivningen, mener klimaspesialisten.
Økonomisk vekst og nye arbeidsplasser
Mange kan være imot å fjerne subsidier til oppstart av nye elbilfabrikker og batterifabrikker i republikansk styrte delstater som nyter godt av Bidens industripolitikk og opplever økonomisk vekst og nye arbeidsplasser.
Professoren ved NMBU er mer bekymret for den delen av lovgivningen som handler om rettferdig omstilling.
Spesielt satsingen på å få til grønn omstilling for lavinntektsfamilier og i lavinntektsregioner, tror hun kan være truet under en ny Trump-administrasjon.
Harris fronter ikke klima
Kamala Harris ga altså den avgjørende stemmen da Kongressen skulle stemme over IRA.
Det gjør at mange på den politiske venstresiden i USA håper at hun vil gå enda lenger i satsingen på klima om hun blir USAs neste president.
Men Harris har ikke snakket mye om klima i denne valgkampen, påpeker Guri Bang.
Annonse
En årsak er at klima står langt nede på listen over hva de fleste amerikanske velgere er opptatt av akkurat nå.
– I denne valgkampen har økte priser, innvandring og abort stått øverst på agendaen. Klima har kommet mer i skyggen.
– Valget har noe å si
Biden-administrasjonen har altså vært en pådriver for å få gjennom en sterkere og mer ambisiøs klimapolitikk i USA. Den har også vært en aktiv deltaker i det internasjonale klimasamarbeidet, slår Bang fast.
– Med Trump som president vil det bli en stor forskjell. Hans politiske program er å fjerne mest mulig av klimapolitikken og å trekke USA ut av Paris-avtalen og annet internasjonalt klimasamarbeid.
Blir Trump valgt, vil USA miste framdriften i klimapolitikken. Spesielt om det etter valget blir republikansk flertall både i Representantenes hus og i Senatet, altså begge de to kamrene i Kongressen, mener Bang.
Verdens nest største utslipper
Hun er dermed ikke enig med Roberto J. Garcia i at det trolig får lite å si for klimapolitikken hvem som vinner valget.
Fjerner Trump bare deler av IRA-planen, vil USA uansett ikke få til like store kutt som om Harris vinner. Framdriften i omstillingen til mer fornybar energi vil bli skadelidende, tror hun.
– For klimaet sin del har dette noe å si fordi USA er verdens nest største utslipper av klimagasser. FNs klimapanel viser til at omstillingen til mer grønn energi nå må skje raskt, om vi skal ha en liten mulighet til å nå Paris-målet om maks 1,5 grader global oppvarming.
