Flytende is minker i Antarktis

Et nytt, detaljert kart fra United States Geological Survey viser for første gang at iskanten langs hele den sydligste, kaldeste delen av den antarktiske halvøya samlet sett har trukket seg tilbake helt siden 1947.
24.2 2010 05:00

Kartet er basert på data fra gamle flyfoto samt satellittbilder. Det er produsert av en gruppe amerikanske, britiske og tyske forskere og er nedlastbart fra nettsidene til United States Geological Survey (USGS).


“Bildet viser et utsnitt av kartet som kan lastes ned fra nettsidene til USGS. Det mørkeblå området har smeltet siden 1947. (Figur: U.S.Geological Survey)”

Siden denne halvøya strekker seg lengst nordover, vekk fra Sydpolen, er temperaturene høyere her enn nærmere polpunktet. Derfor er issmeltingen også størst i dette området av Antarktis.

Kartet viser hvordan iskanten har trukket seg tilbake langs hele den sydligste delen av halvøya.

Dette er da også den kaldeste delen av halvøya fordi den ligger nærmest polpunktet, og derfor er denne nedsmeltingen ekstra interessant å følge, heter det i en nyhetsmelding fra USGS.

Kan åpne for landisen bak

Denne nedsmeltingen har ikke ført til noen stigning av havnivået. Isbremen flyter jo på sjøen, og selv om den smelter, blir vannstanden den samme.

Men bak denne flytende isen ligger isbreer og isområder på land som er i langsom bevegelse. Hvis den flytende isen forsvinner, kan landisen raskere tømme seg ut i havet, og da vil havet få tilført nytt smeltevann slik at havnivået stiger.

- I prinsippet er det stor usikkerhet rundt denne mekanismen, opplyser direktør ved Nansensenteret i Bergen, Stein Sandven til forskning.no.

- Det er en hypotese, men logisk å forvente at bakenforliggende landis lettere vil kunne sige ut i sjøen hvis havisen smelter, sier han.

Netto reduksjon

Det har tidligere kommet motstridende meldinger om ismengden i Antarktis, men nå kan det se ut som om usikkerheten borte for området der de største flakene av flytende is er.


“Kartet viser området som er med i studien av issmelting i Antarktis. (Figur: U.S. Geological Survey)”

Blant disse flakene er Larsen-flaket og flakene George VI, Wilkins, Bach og Stange, som har gjennomgått størst forandringer i følge en rapport som USGS har utgitt sammen med kartet.

Stange-flaket utvidet seg riktignok i noen perioder, men som helhet har også dette flaket trukket seg tilbake i tidsperioden 1947 til nå, heter det i rapporten.

Rapporten peker også på at smeltingen kan skyldes andre forhold enn høyere lufttemperatur. Farten på isdannelsen og varmere vann fra havstrømmer kan gi samme effekt, og rapporten maner til å tolke endringene med forsiktighet.

Komplisert system

I det hele tatt er isen i Antarktis et sammensatt, komplisert system som er følsomt for klimaendringer, men vanskelig å forutsi.

I en artikkel i Science fra 2002 hevdet forskerne Eric Rignot og Robert Thomas at isdekket i den vestre og nordlige del av sydpollandet totalt sett trolig blir tynnere, ifølge nyhetsmeldingen fra USGS.

I øst blir derimot isdekket tykkere på grunn av snøfall, viser blant annet høydemålinger gjort med satellitt.

Satellittmålinger

Slike høydemålinger av isdekket har fram til nå vært ganske unøyaktige. De kanadiske satellittene Radarsat 1 og 2 har hatt en oppløsning på ned til en meter, ofte dårligere.

Med den nye Cryosat 2 som skal skytes opp i løpet av kort tid, vil nøyaktigheten øke ned mot en centimeter, ifølge nettsidene til Astrium, som bygger satellitten.

Det nye kartet fra USGS er basert på eldre vertikale og skråstilte luftfoto, samt på bilder tatt med Landsat-satellittene. Disse bildene inneholder ingen høydedata. Det er altså bare den horisontale utstrekningen av isflakene som kartet viser.

Stein Sandven opplyser til forskning.no at slike høydedata som Cryosat 2 vil gi, er viktige for bedre forståelse av hvordan isen utvikler seg.

Referanser/lenker

Nyhetsmelding fra USGS
Side fra USGS med lenker til kart og rapport
Kartet fra USGS(obs: PDF, 32.1 Mb)

Jane G. Ferrigno, Alison J. Cook, Amy M. Mathie, Richard S. Williams, Jr., Charles Swithinbank, Kevin M. Foley, Adrian J. Fox, Janet W. Thomson, og Jörn Sievers: Coastal-Change and Glaciological Map of the Palmer Land Area, Antarctica: 1947–2009, USGS 2010, rapport som medfølger kartet:

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse