Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det er verken spor fra slep av blødende lik eller av at Den norske turistforening har gått bananas i løypemerkingen. Rød snø skyldes algen Chlamydomonas nivalis. (Foto: Eivind Torgersen/UiO)
Det er verken spor fra slep av blødende lik eller av at Den norske turistforening har gått bananas i løypemerkingen. Rød snø skyldes algen Chlamydomonas nivalis. (Foto: Eivind Torgersen/UiO)

Hvorfor blir snøen rød i sommerfjellet?

Fargen skyldes alge – en grønnalge. Blir det mye av den, kan den redusere jordas evne til å reflektere sollys.

Publisert

Det kan se ut som blodspor – stripene i snøen om sommeren på norske fjell. Eller som om representanter for Den norske turistforening er blitt vel ivrige når de har merket opp løyper.

Rød snø skal ha blitt beskrevet allerede av den greske filosofen og «biologen» Aristoteles, ifølge engelsk Wikipedia. Lenge trodde man fenomenet skyldtes pollen fra planter eller malm med mineraler.

Men rødfargen på snøen skyldes en alge. Ikke en rødalge, som man kanskje skulle tro, men en grønnalge.

Algen heter Chlamydomonas nivalis – den har ikke noe norsk navn. Tilhørigheten blant grønnalgene hindrer ikke Chlamydomonas nivalis i å farge vår- og sommersnøen rød.

Produserer rødt pigment

– Den har evnen til å produsere et pigment som farger den rød, forteller professor Bente Edvardsen ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Chlamydomonas nivalis er en encellet alge som ikke er større enn 10–30 mikrometer. Det er det samme som 1–3 hundredels millimeter. En teskje med smeltet snøvann kan inneholde én million individer.

Algen finnes mest i høyfjellet og i polare områder over hele verden.

– Den er tilpasset ekstreme forhold, og den kan klare seg i is og mørke i lang tid, sier Edvardsen.

Algen har tilpasset seg ekstreme forhold på fjellet. (Foto: Eivind Torgersen/UiO)
Algen har tilpasset seg ekstreme forhold på fjellet. (Foto: Eivind Torgersen/UiO)

Beskytter mot stråling

En av hemmelighetene er det røde pigmentet som kalles astaxantin.

– Den produserer særlig dette pigmentet når den får lite nitrogen og blir utsatt for sterkt lys, sier Edvardsen.

Astaxantin beskytter nemlig algen mot sterkt lys og stråling. Dessuten: Når snøen blir rød, absorberer den mer stråling.

Noe av dette lyset bruker algen til fotosyntese, men noe av strålingen blir også til varme som smelter isen og snøen rundt algen.

– På den måten får den tilgang på litt mer næring, forklarer Edvardsen.

Professor Bente Edvardsen ved Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi, Institutt for biovitenskap. (Foto: Helene Thorstensen/UiO)
Professor Bente Edvardsen ved Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi, Institutt for biovitenskap. (Foto: Helene Thorstensen/UiO)

Grønn tidlig på våren

Det er særlig om våren og sommeren du kan se rødfargen fra denne algen i snøen. Om vinteren vil stadig nysnø holde den skjult.

– Når snøen begynner å smelte og det blir lysere på våren, går den over til et grønt stadium, sier Edvardsen.

Da har den lite av det røde astaxantinet, og det er det grønne klorofyllet som dominerer. I det grønne stadiet formerer den seg gjennom celledeling. I denne perioden har den også to svømmetråder som gjør at den kan bevege seg oppover og bortover i snølaget, nærmere lyset.

Rødsnøalgen er altså der hele året, men det er bare når den ligger oppå den smeltende snøen og er full av astaxantin at vi lett kan se den.

– Det er for øvrig det samme pigmentet som gjør laks og krepsdyr røde. De får det ved å spise marine alger som også inneholder astaxantin, sier Edvardsen.

Klimatrussel

Den tilsynelatende uskyldige algen har også en mørk side. Er det mye av den, kan den nemlig redusere jordas evne til å reflektere sollys, det som kalles albedoeffekten.

– Albedo er veldig viktig for å kjøle ned jorda, og forskere har beregnet at Chlamydomonas nivalis bidrar til en vesentlig senkning av albedo fordi det er så mye av den i områder med snø, sier Edvardsen.

Mindre albedo betyr at mer varme blir igjen på jorda.

– Det kan bidra ytterligere til at snø og is smelter i polare områder.

En alge med såpass stor betydning, burde kanskje snart få et norsk navn?

– Rødsnøalgen, kan vi kalle den, foreslår Edvardsen.

Selv om den fortsatt tilhører grønnalgene, da.