Rester av hus og et bilvrak i Walporzheim i Tyskland etter den store flommen og ekstremregnet i sommer. Både forskere og myndigheter knyttet de store nedbørsmengdene til klimaendringene.
(Foto: Thomas Frey / DPA / AP / NTB)
Ny klimarapport:
– Områder på jorda kan bli ubeboelige
Arter som forsvinner, sykdommer som sprer seg, vannmangel, matproduksjon og migrasjon vil stå i fokus i en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC).
Mandag begynte panelet et møte for å fullføre andre del av sin nye hovedrapport.
Klimaendringenes konsekvenser og hvordan menneskeheten kan tilpasse seg endringene, er hovedtemaene i denne delrapporten. Sentrale spørsmål er hvor mange arter som vil dø ut, hvordan matproduksjonen blir påvirket og hvor mange mennesker som må finne nye steder å bo.
– Med klimaendringer vil noen deler av planeten kunne bli ubeboelige, sa den tyske forskeren Hans-Otto Pörtner nylig.
– Mister leveområder
Pörtner er én av to forskere som leder det omfattende arbeidet med rapporten om klimaendringenes konsekvenser.
– Vi mister leveområder for arter, og også for oss selv, advarer han.
Stigende havnivå, ekstreme hetebølger og tørke er faktorer som i praksis kan gjøre det umulig å bo i områder som i dag er befolket. Derfor ventes det økt migrasjon i deler av verden, i takt med at temperaturene og havet stiger.
Ingen vet sikkert hvor mange som blir nødt til å forlate hjemmene sine. Tidligere anslag over antall klimamigranter i 2050 har variert mellom noen titall millioner og mange hundre millioner mennesker.
Fakta om IPCCs sjette hovedrapport
Den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) sammenfatter den nyeste klimaforskningen.
Over 700 forskere og eksperter fra 90 land har deltatt i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.
Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.
AR6 er inndelt i tre delrapporter og en oppsummerende synteserapport. Den første, om det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, ble presentert i august i fjor.
Klimaendringenes konsekvenser er et hovedtema i den andre delrapporten. Den skal etter planen offentliggjøres mandag 28. februar.
Tiltak for å bremse klimaendringene er tema for den siste delrapporten, som presenteres 4. april.
(Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, NTB)
Farlige vippepunkter
Første del av IPCCs nye hovedrapport fikk mye oppmerksomhet da den ble presentert i august i fjor. Den fikk FNs generalsekretær António Guterres til å erklære «kode rød» for menneskeheten.
Faren for såkalte vippepunkter – der oppvarmingen utløser brå endringer i klimaet og naturen – var en del av det dystre bildet som forskerne tegnet.
Teresa Anderson fra organisasjonen Action Aid International venter ikke noe mer oppløftende scenarioer i den nye delrapporten.
– Klimapanelets gruoppvekkende bevis for eskalerende klimaeffekter vil vise oss et mareritt, tegnet i vitenskapens tørre språk, sier hun.
Utkast ble lekket
Sammendraget av den nye rapporten må godkjennes av forskere og representanter for myndighetene i verdens land i fellesskap. Det er dette som skal skje på nettmøtet som begynte mandag.
Planen er at rapporten skal offentliggjøres om to uker, 28. februar.
Arbeidet med den flere tusen sider lange rapporten har pågått i flere år, og et utkast ble lekket til nyhetsbyrået AFP i fjor sommer. Her ble det advart om at selv 1,5 graders oppvarming er for mye for mange arter.
En slik «moderat» oppvarming ventes å ta knekken på de fleste tropiske korallrev, som er leveområder for en stor del av artene i havet.
Ved 2 graders oppvarming vil over 400 millioner mennesker i urbane områder risikere vannmangel som følge av tørke, ifølge et anslag i utkastet.
Nødvendig med tilpasning
Tilpasning til klimaendringene er også et viktig tema i rapporten. Dette blir trolig helt nødvendig siden endringene uansett vil fortsette i årene framover.
Det er dessuten fortsatt svært usikkert om verdenssamfunnet vil nå målet om å stanse oppvarmingen ved 1,5 eller 2 grader.
– Selv om vi finner løsninger for å kutte karbonutslipp, trenger vi fortsatt løsninger som kan hjelpe oss å tilpasse oss, sier forskeren Alexandre Magnan, som har deltatt i arbeidet med rapporten.
Bedre planlegging og beredskap kan gjøre det lettere å håndtere ekstreme værhendelser. Det gjelder ikke bare i utviklingsland, men også i rike land, påpeker forskeren Friederike Otto.
Hun viser til den store flommen i Tyskland og Belgia i sommer, som kostet flere hundre mennesker livet.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
