Forskere mener lokalaviser må skrive mer om konsekvensene av lokale klimaendringer og tiltak. Her står veiene under vann etter et kraftig regnvær i Gävle og Dalarne i Sverige.
Forskere mener lokalaviser må skrive mer om konsekvensene av lokale klimaendringer og tiltak. Her står veiene under vann etter et kraftig regnvær i Gävle og Dalarne i Sverige.

Forskere mener lokalaviser bør skrive mer om klimaendringer

Når journalister i lokalaviser ikke selv forstår hvordan vi skal nå klimamålene, er det lite sannsynlig at leserne vil gjøre det, mener svenske forskere.

Klimaendringene vil få konsekvenser for de fleste steder i verden, også for små kommuner i Norge. Mer styrtregn og flere stormer vil for eksempel føre til mer flom og ras, og mer tørke vil sannsynligvis føre til flere branner og dårlige avlinger for bøndene.

Likevel viser en spørreundersøkelse fra Cicero i 2020 at mange kommuner mangler ressurser til å ta nødvendige grep.

Nå mener svenske forskere at lokalaviser spiller en viktig rolle i arbeidet med klimatiltak på små steder rundt om i landet.

De har sett på hvordan klimaendringer diskuteres i lokale nyhetsmedier i Sverige.

Journalister sliter med å forstå

Forskerne har tatt for seg lokale nyhetsmedier i fire svenske byer: Umeå, Uppsala, Enköping og Växjö.

Dette er alle byer som har satt seg som mål å bli helt klimanøytrale innen 2030.

Det viser seg at strategiene byene har for å nå målene også her er uklare. Dette gjør det vanskelig for journalister å sette seg inn i, og da blir det mest sannsynlig også uklart for leserne, mener forskerne.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Journal of Media Studies.

Spesiell kunnskap og flere ressurser er nødvendig

Forskerne bak den nye studien mener at lokalaviser bør sette av egne ressurser til klimadekning.

– Hvis avisredaktørene hadde utpekt klimareportere eller jevnlig bevilget øremerkede ressurser til miljøområdet, ville mulighetene for å rapportere fra det lokale perspektivet på klimaforandringer, øke betydelig, sier Annika Egan Sjölander, forsker ved Institutt for kultur- og medievitenskap ved Umeå universitet, i en pressemelding.

Hun er en av dem som står bak den nye studien.

Forskerne mener også at det å snakke om klimaendringene som en krise, er viktig.

– Det fremhever ikke bare at tiden renner ut for effektive politiske tiltak, men også at trusselen og usikkerheten som klimaendringene bringer, allerede har endret samfunnet på alle nivåer, sier Risto Kunelius, professor i media og kommunikasjon Vitenskap ved Universitetet i Helsinki.

Han har også bidratt til den aktuelle studien.

Norske undersøkelser viser mangel på klimakompetanse

Dag Elgesem er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen

Han har vært med å skrive bok om klima, medier og politikk fra 2014, som blant annet handler om lokalmediers dekning av klimaspørsmål.

– Jeg tenker det er viktig med kompetanse på klima og klimaforskning for å kunne formidle lokale virkninger og tiltak, som er et argument for å styrke denne i de lokale redaksjonene, skriver Dag Elgesem i en epost til forskning.no.

– I 2014 var det ingen av de lokale avisene som hadde dedikerte folk på klima, og de strevde med å gi klimaspørsmål en kontekst som var både lokal og forskningsbasert, skriver han.

Han peker likevel på journalistikk i Sogn Avis og i Finnmark Dagblad som hadde én viktig fordel. De befant seg i nærheten av forskningsmiljøer. I Sogndal ligger nemlig Vestlandsforskning og i Finnmark ligger en forskningsstasjon tilknyttet Norsk institutt for naturforskning.

– Dette ser ut til å ha vært viktig for dekningen av klima i avisene, skriver han.

Fikk kritikk for å ikke dekke FNs klimarapport

Hvordan det står til med klimajournalistikken i dagens lokalaviser, vet forskerne mindre om.

Aviser ble likevel kritisert for å ikke dekke FNs klimarapport som kom i sommer.

I en Twitter-tråd som fikk mye oppmerksomhet da rapporten kom, oppfordret folk til å dele skjermdumper av nettforsidene til landets lokalaviser. Målet var å vise hvordan lokalavisene dekket rapporten.

Redaktør i Journalisten Roger Aarli-Grøndalen, skriver i et innlegg at det kanskje ikke var nødvendig at lokale redaksjoner kastet seg over den nye rapporten. Men de bør ha - eller lage - en plan for hvordan de skal dekke klima der det betyr noe for leserne, nemlig lokalt, skriver han.

Referanse:

Annika Egan Sjölander: Agents of Sustainable Transition or Place Branding Promotors? Local journalism and climate change in Sweden. Nordic Journal of Media Studies. September 2021. DOI: 10.2478/njms-2021-0002

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS