Skader etter ekstremvær har fylt nyhetsbildet denne høsten. Blant annet har vi sett hvordan orkan og mye regn har ført til store ødeleggelser på de karibiske øyer og i flere av landene rundt Mexicogolfen.

Vi har ennå ikke opplevd tilsvarende tilstander i Norge eller Skandinavia. Men Agder-fylkene og Telemark ble spesielt kraftig rammet de siste ukene, og det snakkes om skader for over en halv milliard kroner.

Geir Torgersen ved NMBU - Norges mijlø- og biovitenskapelige universitet har studert skader som oppstår ved korte, intense regnskyll i byområder der avløpssystemene ikke klarer å ta unna vannet. Han tok nylig doktorgrad ved NMBU og jobber til daglig som dekan ved Høgskolen i Østfold.

– Byer er spesielt sårbare for oversvømmelser. Tette arealer som tak og mye asfalt gjør at nedbøren ikke kan filtrere i grunnen, men fort samles i store vannstrømmer som kan ta uønskede veier. Når vi i tillegg opplever at urenset kloakk renner inn i kjellere er katastrofen total, sier forsker Torgersen.

• Les også: Flommene i Europa flytter seg

Modell som beregner faren

Terrenget rundt boligen din påvirker risikoen for oversvømmelse.

Torgersen har derfor undersøkt et større antall hus i Fredrikstad, der halvparten har hatt registrerte skader fra oversvømmelse.

– Jeg har kartlagt hva som kjennetegner hus som har hatt oversvømmelse og sett på terrenget rundt huset, som kurver, skråninger og hvor høyt husene ligger i terrenget, sier han.

Med denne kunnskapen har han laget en modell som kan brukes for å vurdere hvor stor fare det er for flom i et område.

• Les også: Tåler husene våre å stå ute?

Nyttig for mange

Modellen plasseres inn i et digitalt kart, som kan brukes av flere parter:

• Kommunene kan både beregne faren for oversvømmelse ved planlegging av nye boligområder og ta hensyn til dette når de rehabiliterer avløpsanlegg.
• Forsikringsselskaper kan beregne risikofaktorer og justere forsikringspremier etter hvor huset ditt ligger og hvilke tiltak du har satt i stand for å sikre deg mot flom.
• Hver enkelt innbygger kan planlegge for tiltak som unngår oversvømmelse både for sitt eget hus og for naboen. Du kan også legge til informasjon om selve huset: Har du kjeller, er huset arkitekttegnet, steinlagt gårdsplass, helning på veien og drenering ved huset?

En stor del av Torgersens arbeid har vært å analysere informasjon om skader fra forsikringsselskapene. Her finner han hendelser som gjør at han kan klassifisere boliger som er spesielt utsatte. Et av målene er å gjøre beboere som er i faresonen bevisste på dette og motivere dem til selv å gjøre forebyggende tiltak.

• Les også: Regnbed – en nyttig oase i hagen

En psykisk belastning

Torgersen har også sett på den psykiske belastningen oversvømmelser i byer har for den enkelte huseier.

I en verdsettingsstudie har mer enn 1000 personer svart på spørsmål knyttet til utrygghet for oversvømmelse. Han ser en klar sammenheng mellom de som har opplevd å ha hatt flom og hvor villige de er til å betale for å slippe at det gjentar seg.

– Tenk på den psykiske belastningen det er for en som har opplevd dette å grue seg for neste store regnskyll, fordi du kanskje får kjelleren full av vann. Når forebyggende prosjekter skal prioriteres, bør kommuner i større grad være bevisst på den psykiske belastningen og tap av livskvalitet som det innebærer å få oversvømmelse i egen bolig, sier Torgersen.

– Dette er en kostnad som ofte blir glemt, men som for samfunnet som helhet blir et tillegg til det som det koster å reparere alle de materielle skadene.

Se video om vannets kretsløp og utfordringer i denne animasjonsfilmen:

Referanse: 

Geir Torgersen: Bærekraftig planlegging for å redusere urbane flommer – en tverrfaglig tilnærming. Doktorgradsavhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 2017. ISBN: 978-82-575-1458-7. Sammendrag.