Forsker har laget en modell som kan brukes for å vurdere hvor stor fare det er for flom i et område. (Foto: Ole-Petter Skallebakke)

Snart kan du beregne faren for oversvømmelse i huset ditt

Agder-fylkene og Telemark ble kraftig rammet av flom tidligere i høst. I fremtiden vil det blir lettere å forebygge oversvømmelse der du bor.

Skader etter ekstremvær har fylt nyhetsbildet denne høsten. Blant annet har vi sett hvordan orkan og mye regn har ført til store ødeleggelser på de karibiske øyer og i flere av landene rundt Mexicogolfen.

Vi har ennå ikke opplevd tilsvarende tilstander i Norge eller Skandinavia. Men Agder-fylkene og Telemark ble spesielt kraftig rammet de siste ukene, og det snakkes om skader for over en halv milliard kroner.

Geir Torgersen ved NMBU - Norges mijlø- og biovitenskapelige universitet har studert skader som oppstår ved korte, intense regnskyll i byområder der avløpssystemene ikke klarer å ta unna vannet. Han tok nylig doktorgrad ved NMBU og jobber til daglig som dekan ved Høgskolen i Østfold.

– Byer er spesielt sårbare for oversvømmelser. Tette arealer som tak og mye asfalt gjør at nedbøren ikke kan filtrere i grunnen, men fort samles i store vannstrømmer som kan ta uønskede veier. Når vi i tillegg opplever at urenset kloakk renner inn i kjellere er katastrofen total, sier forsker Torgersen.

Modell som beregner faren

Terrenget rundt boligen din påvirker risikoen for oversvømmelse.

Geir Torgersen. (Foto: Bård Halvorsen)

Torgersen har derfor undersøkt et større antall hus i Fredrikstad, der halvparten har hatt registrerte skader fra oversvømmelse.

– Jeg har kartlagt hva som kjennetegner hus som har hatt oversvømmelse og sett på terrenget rundt huset, som kurver, skråninger og hvor høyt husene ligger i terrenget, sier han.

Med denne kunnskapen har han laget en modell som kan brukes for å vurdere hvor stor fare det er for flom i et område.

Nyttig for mange

Modellen plasseres inn i et digitalt kart, som kan brukes av flere parter:

  • Kommunene kan både beregne faren for oversvømmelse ved planlegging av nye boligområder og ta hensyn til dette når de rehabiliterer avløpsanlegg.
  • Forsikringsselskaper kan beregne risikofaktorer og justere forsikringspremier etter hvor huset ditt ligger og hvilke tiltak du har satt i stand for å sikre deg mot flom.
  • Hver enkelt innbygger kan planlegge for tiltak som unngår oversvømmelse både for sitt eget hus og for naboen. Du kan også legge til informasjon om selve huset: Har du kjeller, er huset arkitekttegnet, steinlagt gårdsplass, helning på veien og drenering ved huset?

En stor del av Torgersens arbeid har vært å analysere informasjon om skader fra forsikringsselskapene. Her finner han hendelser som gjør at han kan klassifisere boliger som er spesielt utsatte. Et av målene er å gjøre beboere som er i faresonen bevisste på dette og motivere dem til selv å gjøre forebyggende tiltak.

En psykisk belastning

Torgersen har også sett på den psykiske belastningen oversvømmelser i byer har for den enkelte huseier.

I en verdsettingsstudie har mer enn 1000 personer svart på spørsmål knyttet til utrygghet for oversvømmelse. Han ser en klar sammenheng mellom de som har opplevd å ha hatt flom og hvor villige de er til å betale for å slippe at det gjentar seg.

– Tenk på den psykiske belastningen det er for en som har opplevd dette å grue seg for neste store regnskyll, fordi du kanskje får kjelleren full av vann. Når forebyggende prosjekter skal prioriteres, bør kommuner i større grad være bevisst på den psykiske belastningen og tap av livskvalitet som det innebærer å få oversvømmelse i egen bolig, sier Torgersen.

– Dette er en kostnad som ofte blir glemt, men som for samfunnet som helhet blir et tillegg til det som det koster å reparere alle de materielle skadene.

Se video om vannets kretsløp og utfordringer i denne animasjonsfilmen:

 

 

Referanse: 

Geir Torgersen: Bærekraftig planlegging for å redusere urbane flommer – en tverrfaglig tilnærming. Doktorgradsavhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 2017. ISBN: 978-82-575-1458-7. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS