I Norge er vi i den heldige situasjonen at vi har nok vann – noen ganger for mye vann. Styrtregn fører til flom og skader på hus og annen eiendom. Forsikringspremien går opp mens regnet faller ned.

Førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU arbeider med regnbed som et enkelt tiltak for å redusere skadevirkningen av et endret klima.

Forsinker vannet

– Regnbedets oppgave er å forsinke vannet. Forsinkelsen reduserer flomtoppene. Dermed reduseres farene for skader, forteller Ødegård.

– Starter forsinkelsen langt opp i vassdraget, vil alle nedstrøms få glede av tiltaket.

Konseptet er enkelt. Regnbedet legges i en forsenkning i terrenget som fanger opp regnvannet fra et naturlig avgrenset område – en hage eller et fellesareal i et borettslag.

– Når det regner, fylles bedet med vann som renner ut igjen i løpet av et døgn eller to. Det er denne lille forsinkelsen som kan bidra til å redusere flomtoppene, sier Ødegård.

– Takrennene bør kobles fra ledningsnettet og heller lede vannet til regnbed. Men pass på at vannet ikke ledes inn mot huset.

Grunnforholdene viktig

Uttappingen skjer gjennom jorda under bedet. Der det er sand og grus vil vannet synke lettere ned i grunnen og bli en del av grunnvannet. I tette masser, som leire, er det nødvendig med grunnarbeider.

– Jorda under og i bedet byttes med mer vanngjennomtrengelige masser, som sand og kompost blandet med litt av den stedegne jorda, som vannet kan trekke gjennom. Under dette jord og sandblandingslaget legges en dreningsledning som fanger opp vannet. Denne kan enten kobles til avløpsnettet eller føres til et nærliggende bekk eller vassdrag, forklarer Ødegård.

Det er tida vannet bruker fra overflaten og ned til drensrøret som utgjør forsinkelsen – og som bør være fra ett til to døgn.

Hageplanter eller viltvoksende vekster

Plantene som skal brukes i regnbedet, må tåle både tørke og fuktighet. Erfaringene så langt er begrensede, men det er høstet erfaringer med regnbed beplantet både med hageplanter og naturlige vekster.

– På NMBU har vi i hovedsak valgt å prøve med vekster naturlig forekommende i vårt område. Vi har også valgt planter slik at bedet har noe å by på i form av blomstring og bladverk gjennom hele vekstsesongen.

– Og det kreves ikke mer skjøtsel enn tradisjonelle staudebed, forklarer Ødegård.

Etterligner naturen

Flom kan man ikke hindre, men ved å etterligne naturen er det mulig å redusere skadene og hyppigheten. I bebygde områder med mange tette overflater som tak, belegningsstein og asfalt, får ikke vannet mulighet til å trenge ned i grunnen.

Via sluk og bekker i rør har det synlige vannet blitt ført bort. Kapasiteten til rørlagte bekker har sjelden den åpne bekkens kapasitet.

Ved styrtregn renner vannet raskt vekk fra de tette overflatene og ned i rørsystem som ikke er dimensjonert for store vannmengder på kort tid.

– Flomskader er ikke til å unngå. I naturen infiltreres noe av vannet i jorda. Noe blir forsinket i myr- og fuktområder, og vannet renner ut i vassdraget over tid. Regnbedet kan sammenliknes med myra i naturen – den forsinker vannet, sier Ødegård.

Ødegård understreker at regnbed på villaeiendommer isolert sett ikke bidrar stort til forsinkelsen av nedbøren, men er en praktisk og enkel måte å ta hånd om vann fra tak og plasser på egen eiendom.

Mange bekker små….

Først når større områder ses under ett, får tiltaket stor effekt.

– Da må regnbed inngå som en del av håndteringen av overflatevann i reguleringsplaner for større områder. Dermed stilles det krav til oppfølging og vedlikehold som for resten av infrastrukturen. Det kommer vi til å se mer av, sier Ødegård.