Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.
− Å tilbakeføre et 165 kvadratkilometer stort skytefelt til sin naturlige tilstand kostet ikke mer enn å bygge en middels stor rundkjøring, sier Dagmar Hagen.(Foto: NINA)
Naturen er en buffer mot klimaendringene
PODCAST: Myr og annen urørt natur gjør en svært viktig jobb med å ta opp og lagre CO2. Bare den får arbeidsro.
Norge har da mer enn nok urørt natur, tenker mange. Men også her i landet er naturen under så sterkt press at vi trenger en nasjonal plan for naturrestaurering, sier Dagmar Hagen, seniorforsker ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA).
– Vi har ødelagt så mye at det ikke lenger er nok å verne naturen – vi må restaurere det som allerede er ødelagt, sier hun.
Naturen er grunnmuren
Naturen forsvinner raskere enn noen gang før. Så mye har vi mennesker allerede tatt for oss av den, til veier, hus og hytter, landbruk, kraftverk, flyplasser og mye annet at vi snakker om en global naturkrise.
Det er så lite natur, med sunne økosystem som gjør at kloden er i balanse og gjør det mulig for mennesker og dyr å bo på den igjen, at FN nå har lansert tiåret for naturrestaurering.
Det holder ikke å bevare det som er igjen. Naturen må eller, som fagfolket sier, den må restaureres.
– Naturen er selve grunnmuren for menneskets mulighet til å leve på jorda. Hittil har vi tatt godene den gir oss, for gitt. Det kan vi ikke lenger, sier Hagen.
Hun en av Norges fremste eksperter på naturrestaurering og har jobbet med å restaurere natur i flere tiår.
Ny podkastserie fra Forskningsrådet
Forskningsrådets klima- og miljøavdeling starter nå opp en serie podkaster − Klima- og miljørådet.
Serien skjeler til NRK P3s Lørdagsrådet, der folk kan sende inn sine små og store personlige problemer og dilemmaer og få dem drøftet av et kjendispanel.
Klima- og miljørådet inviterer forskere til å gi sine forslag til løsninger på klima- og miljøutfordringer mange går rundt og bekymrer seg over i hverdagen.
Den første episoden av podkasten til handler om natur og hvorfor det er nødvendig å restaurere den.
Skytefelt blir nasjonalpark
Det største og mest kjente prosjektet Hagen har jobbet med, er Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell.
I 1999 vedtok Stortinget at et 165 kvadratkilometer stort område, like stort som hele Liechtenstein, som hadde vært militært skytefelt, skulle tilbakeføres til sin naturlige tilstand.
Forsvarsbygg fikk oppdraget med å fjerne mange tusen tonn med udetonerte eksplosiver, metall og annet søppel fra området.
Dagmar Hagen og hennes forskerkollegaer har hatt ansvaret for den biten som handlet om å hjelpe naturen med å ta tilbake området. Hun er botaniker og har jobbet tett med Forsvarsbygg for å fjerne veier, skytebaner og militære anlegg og gjenskape terrenget og vegetasjonen i området.
– Til sammen har prosjektet kostet 580 millioner kroner. Det høres kanskje mye ut, men det er ikke mer enn det koster å bygge en middels stor rundkjøring, sier Hagen.
Når skytebanene på Hjerkinn nå er erstattet av busk og kratt, kan området igjen ta fatt på oppgavene intakt natur har, som for eksempel å ta opp og lagre CO2.
– Beregningene våre viser at den vegetasjonen som nå er restaurert under de veiene og skyteanleggene som er fjernet, tar opp like mye karbon tilsvarende forbruket til 1000 norske husstander per år.
Annonse
Ila-bekken i Trondheim et godt eksempel på at det å åpne opp naturlige vannveier i byen er en effektiv måte å få planter, dyr og mennesker til å vende tilbake, sier Dagmar Hagen.(Foto: NINA)
Naturrestaurering redder liv og skaper trivsel
Hvert år tar sommerens hetebølger liv, særlig i storbyer i sørlige strøk.
I denne podkasten forteller forsker Dagmar Hagen forteller om store treplantingsprosjekter i Sør-Afrika og Madrid som redder liv gjennom å dempe temperaturen i utsatte områder. Men også mindre prosjekter kan gjøre mye for folk, planter og dyr.
I mange norske og utenlandske byer finnes det eksempler på at det å åpne opp de naturlige vannveiene igjen, etter at de har ligget i rør for å gi plass til veier og annen infrastruktur, kan gi gode resultater.
Ila-bekken i Trondheim et godt eksempel.
– I forbindelse med et stort veiprosjekt ble det behov for å skifte ut de gamle rørene som Ila-bekken rant gjennom. Så var det et lyst hode som foreslo å fjerne rørene, og heller la bekken renne åpent gjennom området, sånn som den gjorde opprinnelig, forteller Hagen.
Som tenkt så gjort, bekken ble åpnet, og det ble laget en naturlik park. Resultatet er en sammenhengende grønn korridor, helt fra Trondheimsfjorden og opp til bymarka. Det ble plantet lokale plantearter langs bekken. Og med vannet og plantene kom dyrene og menneskene tilbake.
– Nå er det oter, ørret, mye insekter her, og det som før var en stygg, industriell bakside av byen, er blitt et flott område som er mye brukt av store og små i nærområdet, forteller Dagmar Hagen.
