Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Dagmar Hagen fra NINA og Pål Skovli Henriksen fra Forsvarsbygg oppsummerer 15 år med samarbeid, utfordringer og suksesser i podkasten Naturligvis!(Foto: NINA)
Ingen skal kunne se at det har vært et skytefelt der
PODCAST: 15 000 soldater har ryddet fjellet for granater og flybomber. Forskerne brukt utallige timer på å restaurere naturen i det gamle skytefeltet på Hjerkinn.
Skytefeltet på Hjerkinn på Dovrefjell var ikke hvilket som helst skytefelt. Flere generasjoner av norske soldater har vært der for å øve på krig.
Området er så enormt at det tar flere dager å krysse til fots, og det var over 90 kilometer med veier som Forvaret brukte til å frakte folk, utstyr og våpen.
– Da jeg kom dit for første gang i 1990, så var det i aktiv drift med soldater, tanks og skytebaner. En helt ny verden for en ung botaniker, sier NINA-forsker Dagmar Hagen i podkasten Naturligvis.
– Ja, det var Sør-Norges største og mest brukte skytefelt og har vært i bruk siden 1923, også av allierte styrker og av sivile for å teste ammunisjon, sier prosjektleder Pål Skovli Henriksen fra Forsvarsbygg.
Nå har de jobbet sammen i over 15 år, for å gjøre slagmarka på Dovrefjell til det ypperste vi kan by på av norsk natur – nasjonalpark.
Areal med inngrepsfri natur blir stadig mindre i Norge. Ved å fjerne tekniske inngrep kan dette snus.(Foto: NINA)
Innså Stortinget hva de vedtok?
Det var i 1999 at Stortinget bestemte at skytefeltet skulle legges ned, naturen skulle restaureres og bli til nasjonalpark. Norges største restaureringsprosjekt av natur noensinne.
– Jeg lurer på om Stortinget egentlig visste hva de gjorde da de vedtok at det skulle bli nasjonalpark. De visste jo ingenting om naturrestaurering. Det var det ingen i Norge som gjorde i 1999, sier Hagen.
Men Forsvarsbygg tok likevel fatt på jobben og NINA var inne som fagmiljø på naturrestaurering helt fra starten.
– Det var en stor oppgave som krevde en del planlegging. Både eksplosivryddinga og naturrestaureringa hadde sine åpenbare spennende utfordringer. Det er aldri gjort et slikt opprydningsprosjekt innen eksplosivrydding.
– Det var gigantisk. Både metode, ryddenivå og hva som ville være akseptabel sluttilstand. Det var et puslespill, og det har vært litt av en reise, sier Skovli Henriksen.
Restaurering er et nytt fagfelt
I tillegg til en enorm oppgave rent sikkerhetsmessig var det minst tre store utfordringer som forskerne måtte finne ut av.
– Det første var at naturrestaurering er et helt nytt fagfelt og i hvert fall i Norge, sier Hagen.
– Det hadde ikke vært restaurert mye natur i Norge og i hvert fall ikke i høyfjellet i dette omfanget. Så vi måtte jobbe systematisk hele vegen for å finne de gode løsningene og måle effekten av om det vi gjør, faktisk virker, sier hun.
– Det andre var at det var så digert. Vi forskere var vant med å måle det vi jobber med i meter og kvadratmeter og gram, mens samarbeidspartnerne i Forsvarsbygg brukte kubikk, kvadratkilometer og fotballbaner. Jeg måtte omstille meg litt for å begynne å tenke i mål og hektar.
Dyktige maskinførere har sørget for at mer enn 50 kilometer vei er fjernet og lagt til rette for at naturen kan ta fjellet tilbake.(Foto: NINA)
Ambisjonsnivået var skyhøyt
Den tredje utfordringa var ambisjonsnivået.
Annonse
– Nasjonalpark er liksom det ypperste vi har av norsk natur, så når det er målet med restaureringa, da ligger lista skyhøyt, sier Hagen.
Med det ambisjonsnivået hengende over seg skulle Forsvarsbygg, med hjelp fra mellom andre NINA, omsette Stortingets vedtak i praktiske tiltak.
– Ja, det har vært en av de store oppgavene å operasjonalisere de svulstige ordene i vedtaket til å bli gjennomførbare i praksis, sier Skovli Henriksen.
Etter hvert måtte de begynne å se på vedtaket som en visjon, delte det opp i mange delmål og oppgaver, både i eksplosivryddinga og naturrestaureringa.
– Nå på tampen av prosjektet skal vi nøste dette sammen igjen og samle alle trådene og melde tilbake at vi er i mål med visjonen, sier Hagen.
Gjennom å restaurere dette enorme fjellområdet på Hjerkinn har prosjektet bidratt til en økning av villmarksareal mer enn tre kilometer fra tekniske inngrep med 4760 hektar. En hektar tilsvarer 10 000 kvadratmeter eller 10 mål. Areal mer enn fem kilometer fra inngrep har økt med 750 hektar.
PODCAST: Hør hele episoden fra Hjerkinn her:
Om naturrestaureringa på Hjerkinn
Cirka 50 kilometer med vei er tilbakeført og naturrestaurert.
Cirka 55 bygg og installasjoner er fjernet, inkludert fem store betongbruer.
Den restaurerte naturen vil ta opp karbonekvivalenter tilsvarende forbruket til 1100 husstander i året.
Ti mastergrader er fullført.
Konseptet «Grønt kurs» er utviklet og gjennomført tolv ganger for anleggsarbeidere på Hjerkinn.
Nye forskningsmetoder er utviklet og testet, slik at vi nå står bedre rustet til å gjennomføre storskala restaurering både i Norge og verden.
Om eksplosivryddinga på Hjerkinn
500 kvadratkilometer er ryddet for eksplosiver, altså hele feltet på 165 kvadratkilometer i gjennomsnitt mer enn tre ganger. Store områder er søkt både tre og fire ganger, noen helt opp til sju ganger.
4700 store blindgjengere er funnet og destruert, og totalt 19 000 biter av ammunisjon er funnet.
550 tonn metallskrot fjernet fra fjellet.
Over 15 000 soldater og flere hundre befal og eksplosivryddere har deltatt i ryddeoperasjonen.
