Inntekter fra skog utgjør i gjennomsnitt 21 prosent av husholdningenes inntektsgrunnlag i de 24 utviklingslandene som er undersøkt. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Inntekter fra skog utgjør i gjennomsnitt 21 prosent av husholdningenes inntektsgrunnlag i de 24 utviklingslandene som er undersøkt. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Naturen er de fattiges forsikring

For mange fattige familier utgjør høsting av naturressurser opp mot en tredel av inntektsgrunnlaget.

Publisert

Det viser den største studien som er blitt gjort om sammenhengen mellom å ha tilgang til naturressurser som inntektskilde og klimatilpasning. Data er samlet inn fra nærmere 8000 husholdninger i 24 utviklingsland i Afrika sør for Sahara, Sør- og Øst-Asia og Latin-Amerika.

– Naturressurser som inntektskilde er ofte blitt oversett, til tross for at de i store områder i fattige land viser seg å være på samme nivå som jordbruksinntekter, sier professor Arild Angelsen ved Handelshøyskolen ved NMBU.

– Våre tall viser at inntekter fra skog alene i gjennomsnitt utgjør 21 prosent av husholdningenes inntektsgrunnlag, mens inntekt fra andre naturområder utgjør 7 prosent. For de fattigste er naturavhengigheten enda høyere, sier Angelsen.

Å kunne høste fra naturen er særlig viktig når fattige familiers inntektsgrunnlag reduseres på grunn av ekstrem tørke eller flom. Dessuten kan salg av trekull eller fisk være en mulighet til å spare opp midler og kunne ta steget ut av den dypeste fattigdommen.

Klimaendringer skaper fattigdom

Angelsen er én av forskerne bak 2 av 14 bakgrunnsrapporter for Verdensbankens nye rapport om klima, sårbarhet og fattigdom Shock Waves: Managing the Impacts of Climate Change on Poverty.

Verdensbankrapporten viser at konsekvensene av et endret klima utgjør en konstant trussel for mange verdens fattigste familier. I løpet av de neste 15 årene kan klimaendringer dytte nye 100 millioner mennesker ut i dyp fattigdom.

– I et verstefallsscenario kan til sammen 120 millioner mennesker ende i dyp fattigdom innen 2030. Hvor omfattende klimaendringene blir, avhenger av hvilken politikk vi fører. Verdensbanken peker på hvor viktig det er å se klimaendringene og fattigdomsbekjempelse i sammenheng, sier Angelsen.

Anbefalingene fra Verdensbanken er utslippskutt kombinert med høy innsats for å redusere fattigdom og for å skape utvikling. Banken mener det må satses på spesifikke tiltak, som varslingssystemer, flombeskyttelse, kornsorter som tåler høyere temperaturer og at lokalbefolkningen sikres tilgang til å høste av naturressurser som skog og fiske.

– I de 330 av landsbyene vi studerte, ser vi en tendens til at verdens fattigste lever under mer ekstreme forhold der variasjonene fra år til år er store.

– I områdene nær ekvator har befolkningen lite å gå på når temperaturen øker. Jordbruk er den sektoren som rammes hardest av klimaendringer. Tilgang til naturressurser kan være deres sikkerhetsnett, sier Angelsen.

Vern versus tilgang til ressursene

Arild Angelsen. (Foto: Håkon Sparre, NMBU)
Arild Angelsen. (Foto: Håkon Sparre, NMBU)

Trær binder karbon og vern av skog er derfor et viktig utslippsreduserende tiltak. For lokale innbyggere kan imidlertid vernetiltak som fører til at de stenges ute fra de områdene der de henter en betydelig del av sin inntekt, føre til økt fattigdom.

– Våre to delrapporter viser hvor viktig en ressurs som skog er som tilleggsinntektskilde. Dersom lokalbefolkningen ikke får tilgang, kan det være kime til konflikt. Utfallet avhenger av hvordan politikken utformes, sier Angelsen.

Blant de nesten 8000 husholdningene som danner datagrunnlaget, ville én av sju familier ha kommet under fattigdomsgrensen på 1,25 dollar om dagen dersom de ikke hadde kunnet spe på inntekten med det de henter fra naturen.

Endringer i klima truer imidlertid dette viktige ressursgrunnlaget. Skogene her hjemme er for eksempel vant til store temperatursvingninger, mens skogene rundt ekvator er dårligere rustet til å takle et endret klima.

– Skogene rundt ekvator er vant til stabile temperaturer og er derfor mindre robuste overfor store endringer i temperatur. For lokalbefolkningen kan derfor klimaendringene føre til at de blir enda mer sårbare dersom ressursgrunnlaget for viktige tilleggsinntekter degraderes, sier Angelsen.

Referanse:

Stephane Hallegatte mfl: Shock Waves: Managing the Impacts of Climate Change on Poverty. Rapport fra Verdensbanken, 2015.