Dette er noen av dem som ble jaget fra sine hjem i nasjonalparken i Uganda, som nå er forvist til å bo i skur i utenfor området. (Foto: Connor Cavanagh/NMBU)

Flere tusen ugandere ble jaget fra sine hjem da skogen skulle bevares

Frivillige klimakvoter fra vestlige turister skulle redde Mount Elgon nasjonalpark i Uganda. Men i kjølvannet ble titusener av mennesker fordrevet fra sine bosteder.

For en billig penge har flere europeiske selskaper de siste 20 årene tilbudt turister å redusere sin dårlige miljøsamvittighet under mottoet: Reis grønnere!

Noen av organisasjonene har kanalisert pengene inn til Ugandas styresmakter for å gjenoppbygge skog i nasjonalparken Mount Elgon National Park i Øst-Uganda.

Men skyggesidene av prosjektet har vært ukjent internasjonalt. Med voldelige midler ble menneskene som levde i området drevet på flukt.

Stipendiat Connor Cavanagh ved NMBU  satte søkelys på ugandernes skjebne i sin mastergrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Lokker turister

Karbonhandelen for å berge parken ble satt i gang av Uganda Wildlife Authority og den nederlandske private organisasjonen Face the Future. 

Denne nettsiden er blant dem som oppfordrer turister til å kjøpe klimakvoter som går til Uganda. (Foto: (skjermdump))

På nettsiden greenseat.nl, kan turister betale en miljøavlat som tilsvarer 90 kroner hvis du vil fly fra Oslo til New York. Disse pengene går til miljøtiltak som skal dempe miljøskadene ved å fly.

- Mange europeere som har kjøpt klimakvoter når de har bestilt flybillett, kan uvitende ha bidratt til å fordrive innbyggere fra sine hjem og ut i uvisshet og fattigdom, forteller Connor Cavanagh til forskning.no.

Han har drevet feltstudier i området i flere år, og beskriver myndighetenes behandling av menneskene som hjerterå. Studien ble nylig publisert i Geoforum.

- Innbyggerne har måttet forlate området uten annet enn de kan bære med seg, sier han.  

Opptil 50 000 mennesker

Cavanagh anslår at så mange som 50 000 ugandere er fordrevne. Noen av dem har flyttet til slum i byene, men de fleste lever under svært kummerlige forhold i landsbyer rundt nasjonalparken. 

Eller de har måttet innlosjere seg midlertidig hos slektninger i andre deler av landet.

- De er naturlig nok fortvilet over at de ikke har blitt tilbudt noen form for erstatningsboliger eller økonomisk kompensasjon for å forlate parken, sier forskeren.

Korrupt handel under Idi Amin

Flere av beboerne som ble jaget ut av området med voldelige midler, hadde skjøte på at de eide eiendommen de bodde på. Men transaksjonene var inngått med korrupte statsansatte under tidligere presidenter. (Foto: Connor Cavanagh/NMBU)

Noen av dem som har blitt fordrevet, har skjøte på at de eier eiendommen de må forlate.

- De kjøpte den i god tro i mer eller mindre korrupte transaksjoner med myndighetspersoner under Idi Amin og Milton Obote, forteller professor Tor A. Benjaminsen ved NMBU. Han jobber ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric).

Området som er avfolket, utgjør et areal på 25 000 hektar. Det tilsvarer omtrent litt over halvparten av flateinnholdet i Oslo kommune.  

- Makthaverne har ikke hatt et system for å tilby innbyggerne som bodde i disse områdene alternative bosteder i utkanten av parken. De har heller ikke betalt dem noen økonomisk kompensasjon.

Virtuelt naturvern ble voldelig fordriving

Kvotehandelen i Uganda er et eksempel på at styresmakter i land med anstrengt økonomi har ønsket å tiltrekke seg frivillig, markedsbasert karbonkvotehandel, for å styrke den offentlige styringen med beskyttede områder.

I stor stil satte de i gang handel med karbonkvoter, under dekke av å skulle berge den ugandiske nasjonalparken. På nettsidene lokkes turister til å betale for det som ser ut som et vinn-vinn-bilde av naturvern og klimatiltak i Afrika. 

- Museveni, Ugandas president siden 1986, har prøvd å være en «good guy» miljømessig sett, for å tiltrekke seg vestlig bistand, forklarer Benjaminsen.

Trippel vinn-effekt

Myndighetene i Uganda, miljøorganisasjoner og vestlige bistandsytere omtaler ordningen som en trippel-vinn-ordning: Kjøp av kvotene skulle komme klimaet til gode, det skulle bevare det biologiske mangfoldet, og bidra til lokal, sosialøkonomisk utvikling.

Pengene har strømmet inn til styresmaktene i Uganda, som har brukt i hvert fall noen av pengene til å hindre videre hogst av regnskog og plante ny skog.

- Bevaring av skog som klimatiltak blir vanligvis presentert som en suksesshistorie, sier forskerne.

Menneskerettighetsbrudd

Men et av problemene er at folk på det lokale nivået betaler prisen, uten at dette blir kjent.

- Dette er alvorlige menneskerettighetsbrudd, sier professor Tor A. Benjaminsen ved Noragric NMBU, en av artikkelforfatterne. (Foto: privat)

- Dette viser gapet mellom det retoriske nivået på internasjonalt politisk plan, og menneskene på det lokale planet, som må betale en altfor høy pris, sier Cavanaghs veileder Tor A. Benjaminsen.

Det har vært noen evalueringer av prosjektene. Norad har drevet bistand i området i mange år.

Problemet er at ingen av rapportene har avdekket disse alvorlige menneskerettighetsbruddene, påpeker Benjaminsen.

Mindre ny skog enn forutsatt

Prosjektet har heller ikke klart å erstatte så mye skog som forutsatt. Bare 8000 hektar av målsettingen om 25 000 hektar skog er blitt gjenplantet, før prosjektet ble tvunget til en midlertidig stopp.

Cavanagh etterlyser mer informasjon fra de vestlige selskapene som driver handel med klimakvoter.

Ifølge selskapene bak, har befolkningen fordel av prosjektene, ved at de blir sysselsatt med gjenoppbyggingen av skogen.

Men volden som lokalbefolkningen utsettes for, er ukjent for den internasjonale offentligheten.

Kilde:

Connor Cavanagh, Tor A. Benjaminsen: Virtual Natur, violent accumulation: The `spectacular failure` of carbon offsetting at a Ugandan National Park. Geoforum 56 (214) 55-65), Elsevier, sammendrag 

Powered by Labrador CMS