I natt jag drömde, något som jag aldrig drömt förut

Jag drömde det var fred på jord, och alla krig var slut

Teksten til Cornelis Vreeswijk ble båret fram i full allsang under solidaritetsmarkeringen foran Stortinget for sivile ofre i Gaza-krigen i oktober 2023.

For ikke veldig lenge siden sang Black Lives Matter-aktivister Kendrick Lamars «Allright» i demonstrasjonstog.

Protestsangen lever fortsatt. Men hvor blir det av den store klimasangen?

Ikke det samme trøkket

– Til tross for stort folkelig engasjement rundt klima, har det ikke ført til nevneverdig protestmusikk eller bølger av kampsanger, sier forfatter Gjermund Kolltveit.

Ingen sjanger, artist eller enkeltsanger står som samlende symbol i kampen om klima, konkluderer han.

Kolltveit ga nylig ut boken «Sang som våpen».

Ifølge han viser arbeiderbevegelsens historie at sangen hadde enorm betydning for det han kaller politisk kraft.

– På 1960- og 70-tallet, for eksempel, var sang en selvfølgelig, integrert del av den radikale politiske virksomheten, sier Kolltveit.

– Det er definitivt ikke det samme trøkket i den politiske sangen i dag som i tidligere tider, sier han.

Mange sanger handler om klima

Selv om dagens klimasanger ikke har det samme trøkket, finnes de.

– Det er feil å si at det ikke finnes sanger som handler om klima. Det finnes mange av dem både i inn- og utland, sier Håvard Bamle, som er forsker ved Universitetet i Agder.

Det er bare det at fleste har kun noen få hundre eller tusen avspillinger på Spotify og Tidal.

– Foreløpig bærer klimasangen preg av å være bakgrunnsmusikk til den politiske klimakampen, sier Bamle.

Spørsmålet som melder seg, er hvorfor ikke disse sangene blir lyttet til i dag? Hvorfor får de ikke gjennomslag?

Earth Song og Big Yellow Taxi

Det har ikke alltid vært sånn, ifølge Bamle. Tidligere har musikk vært helt sentral i klima- og miljøkampen.

Visste du at Joni Mitchells «Big Yellow Taxi» er en klimalåt? Den handler om et sted som blir jevnet med jorden for å bygge parkeringsplass, et rosa hotell, butikk og en nattklubb.

I «Earth Song» fra midt på 90-tallet synger Michael Jackson at jorda gråter og himmelen faller ned. Og i Pixies-låten «Monkey Gone to Heaven» er bakteppet hvordan mennesker har ødelagt ozonlaget og at havet blir brukt som et stort toalett.

Dette er store artister som har skrevet svært populære sanger om klima. Men det finnes også norske artister som fronter klimasaken akkurat nå.

Bamle forteller at de to største klimaartistene i Norge i dag er Aurora og Susanne Sundfør.

Lite konkrete tekster

– Aurora og Sundfør er veldig tydelige på at de er opptatt av miljø og at musikken deres handler om det. Men hvis du ser på tekstene, er det ikke så lett å få øye på, sier Bamle.

– De som allerede bryr seg om klima, hører klima i musikken. Mens de som ikke bryr seg, hører den ikke, sier Bamle.

Og kanskje dette er noe av grunnen til at klimasanger forsvinner litt i miljøkampen? Sangene berører temaet så vidt, mens folk kan lese andre steder at artistene faktisk er opptatt av klimaspørsmål, forklarer Bamle.

– Det vi ser, er at veldig mye musikk som er veldig konkret og handler om klima, ikke blir så veldig populære, sier Bamle.

Sang om Førdefjorden

Bamle mener vi likevel trenger disse konkrete sangene.

Som for eksempel Real Ones’ album om klima, der tittellåten «Love Your Mother» handler om utbygging av gruvedrift i Førdefjorden.

Eller sangen «Ellos eatnu – La elva leve» som bandet til Ella Marie Hætta Isaksen ga ut etter at filmen om vannkraftverket i Altaelva i 1979 gikk på kino i fjor.

Et annet eksempel er Oslo-bandet Folkehelsa som ønsker å gi lytterne dårlig samvittighet når de kjøper klær på Hennes & Mauritz med låta «Harde fakta», om hvor mye klær vi importerer og forbruker i Norge.

Og så har vi Moddi, den nordnorske visesangeren som har skrevet utallige sanger om miljøødeleggelser og klimaendringer.

– Vi trenger sånne som Moddi og The Real Ones, som skriver mer konkret. De forener det de står for politisk med det tekstene deres uttrykker, sier han.

– Det er veldig viktig at den typen musikk også kommer ut.

Mer «jeg», mindre «vi»

Bamle er det som kalles sanglyrikkforsker.

Han leser tekstene og lytter til sangene og setter dem i sammenheng med samfunnet og kulturen rundt. 

Det er en blanding av metoder som brukes både i musikkvitenskapen, litteraturvitenskapen og den såkalte populærmusikksosiologien.

Bamle har sett spesielt på formen klimasanger har. Han mener de har endret seg fra å synge om «oss» og «vi», til å synge om «jeg» og «du».

– Det er selvfølgelig ikke en helt regelmessig utvikling, men det er tydelig tendens til at sanger som handlet om miljøet på 60- og 70-tallet, var mer kollektive, sier Bamle.

Introvert musikk

– Miljøsangene på 2000-tallet er veldig introvert musikk, sier han. 

Det handler mer om hvordan du eller jeg som individer opplever klimaendringene enn hvordan vi som gruppe opplever og håndterer dem.

Men det finnes unntak. Et eksempel er sangen «Goliat» av den svenske artisten Laleh. Den ble skrevet i forbindelse med ungdomsopprøret Fridays for Future og Greta Thunbergs klimaprotester.

– Sangen henvender seg til lytteren og sier: «Vi skal slåss, vi skal gjøre jorden ren.» Der er det hele tiden «vi, vi, vi», sier Bamle.

Sangen har til nå nesten 60 millioner avspillinger på Spotify.

Sliter med følelser av hykleri

I sanger om dårlige arbeidsvilkår og krig, er det som regel opplagte krefter låtskrivere retter engasjementet sitt mot. Sangene sparker oppover og tar parti med den svake, enten det er arbeideren, fattigfolk eller sivilbefolkningen i krig.

Men hvem er skurken i miljøsaker? Jo, ofte er det oss selv.

Bamle mener det er spesielt vanskelig for klimaartister, fordi det å være menneske i seg selv er miljøskadelig. Maten vi spiser, reisene vi tar, husene vi bor i og klær vi går i, gir store klimafotavtrykk.

– Ofte er artister og band forsiktige med å uttale seg om tematikken i det hele tatt, rett og slett for å unngå å være hyklere, sier han.

Det finnes likevel artister som bruker denne hykleri-problematikken i tekstene sine. For eksempel den norske artisten Moddi.

– Moddi tar opp dette med å bry seg om miljøet samtidig med at vi flyr, spiser kjøtt og er fullstendig delaktige, sier Bamle.

Musikken hjelper oss å bearbeide vanskelige følelser

Tore Størvold ved NTNU forsker på hvordan musikken kan være knyttet til natur- og klimakrisen.

– Jeg har selv tenkt på hvor det blir av den store bølgen med klimamusikk. Jeg tror noe av årsaken ligger i populærmusikkens funksjon i samfunnet, sier Størvold. 

Han tror musikken kan hjelpe oss med følelsene vi sitter med når vi står over så store spørsmål.

– Popmusikken er god til å fange opp og bearbeide de menneskelige aspektene ved krisen. Selv om musikken sjelden handler eksplisitt om klima, handler den om hvordan vi som mennesker tenker, føler og lever i en stadig mer usikker verden.

Han nevner Billie Eilish' låt «All the Good Girls Go To Hell» som et eksempel på en sang som handler om sinne og frustrasjon i møte med klimakrisen.

Tilbake til det naturlige

Størvold tror vi kan oppdage flere som lager musikk om klima og miljø – hvis vi ser godt etter.

– Populærmusikken er som en seismograf som registrerer de underliggende spenningene i samfunnet, inkludert den voksende bekymringen for økologisk krise.

For noen kan det kanskje virke overraskende at artister som Taylor Swift og Justin Timberlake skriver sanger om klima, men ifølge Størvold gjør de det.

– Jeg tror ikke det er tilfeldig at Swift og Timberlake finner frem et nostalgisk og naturlig uttrykk i en tid preget av økologisk krise.

Allsangen er borte

Michael Jacksons «We Are the World» ble fremført i allsang av flere kjente artister i 1985. Og et stappfullt Youngstorget sang Lillebjørn Nilsens «Barn av regnbuen» på en 22. juli-markering.

Er det helt utenkelig at en klimasang kan synges av klimademonstranter rundt omkring i verden i dag?

Tja. Klimasangene nå til dags er ikke skrevet for allsang, ifølge Håvard Bamle. Det var imidlertid både «Barn av regnbuen» og «We Are the World», der sistnevnte skulle fremføres av omtrent 30 kjente artister samtidig.

Bamle tror det finnes slike sanger fortsatt innenfor visse kollektive bevegelser der man synger sammen, for eksempel miljøbevegelsen Extinction Rebellion.

– De har en spilleliste med sanger som de anbefaler å synge sammen når de aksjonerer, sier han.

Engasjerte artister opplever press

I Norge er vi splittet i synet på klimaendringene. En studie fra 2022 viser at bare seks av ti nordmenn mener klimaendringene er menneskeskapte.

– Norge har både den høyeste andelen klimaskeptikere i Europa og den høyeste andelen klimaengasjerte, sier Bamle.

Denne polariseringen i klima- og miljøspørsmålet gjør det å mene noe, vanskeligere i dag enn tidligere, tror Bamle. På sosiale medier kan artistene oppleve stort press.

– Hvis du mener noe, må du være forberedt på å bli møtt med kritikk veldig raskt.

Gammeldags og teit?

Gjermund Kolltveit – han som mener trøkket er borte i klimasangene – er enig med Bamle i at den økende polariseringen gjør det mer belastende for artister.

– Den gjør det vanskelig å ytre noe politisk i det hele tatt, med mindre du er lagd av stål. Derfor er det desto mer imponerende med dem som står fram med en tydelig stemme, eksempelvis Moddi eller Marthe Valle, sier Kolltveit.

Er det blitt flaut å synge om politikk?

– Mange artister tenker nok at det er noe platt med tydelige politiske tekster. Det politiske har kanskje et stempel som gammeldags og teit, svarer.

– Hvorfor er det blitt sånn?

– For å tenke høyt, tror jeg det kan det ha sammenheng med at mainstream-samfunnet og nyliberalismen har tatt et så tett grep om oss at vi ikke lenger vet det selv. Slik var det ikke på 1970-tallet, sier Kolltveit.

Han mener det er et banalt, men fundamentalt, poeng at alt skal måles i penger i dag.

– Musikken har blitt en bransje. Og formålet med musikk og sang er å underholde oss. Sånn sett totalt upolitisk, men likevel politisk ved at den støtter det bestående. Jeg mener vi må ta tilbake sangen og musikken som en hverdagsaktivitet, en uttrykksform som tilhører alle, som den har gjort helt siden mennesket ble en art, sier Kolltveit.

Han synes egentlig det er rart å si at en sang er individualistisk.

– Musikk og sang er jo uansett kollektive fenomener, siden en sang alltid henvender seg til andre, sier han.

Referanse:

Håvard Haugland Bamle: The Force of Environmental Lyrics in Pop Songs: The Case of Gorillaz’s Plastic Beach. Popular music and society. 2023. ISSN: 0300-7766. doi:10.1080/03007766.2023.2297351.

--------

Bildekreditering:

Klimabrølet utenfor Stortinget: Berit Roald / NTB

Den norske kirke demonstrasjon «stopp drapet på sivile» med Åse Kleveland: Den norske kirke

Åse Kleveland nærbilde: Frederik Ringnes / NTB

Aksjonister demonstrerer mot deponi i Førdefjorden: Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

LES OGSÅ

Sanger fra ungdommen definerer oss for alltid

Popmusikken blir tristere