Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
The Carbon Pollution Reduction Scheme skulle vært satt i gang i midten av 2011, og ville tvunget rundt 1000 av Australias største forurensere til å kjøpe tillatelser for å slippe ut karbondioksid.
Kvotene ville dekket 75 prosent av landets utslipp, og det planlagte systemet ville kompensert husholdninger og bedrifter for deres økte energiutgifter.
En splittet høyreside
Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, forklarer at det som har skjedd i Australia er at den politiske høyresiden har delt seg i to.
Den ene fløyen ligner norske Høyre og Krf, mens den andre ligner FrP. Randers sier det er den sistnevnte som nå har tatt kontrollen over høyresiden, fordi de ikke ser på klimatrusselen som reell.
- Dette er nærmest helt utrolig i det sterkt tørkeskadde Australia, men slik er det, sier han til forskning.no.
Ny opposisjonsleder
I det som har vært en svært dramatisk uke i australsk politikk ble lederen for opposisjonspartiet The Liberal Party, Malcolm Turnbull, kastet av sitt eget parti og erstattet av den mer høyrevridde Tony Abbott.
Turnbull ble kastet fordi han hadde inngått en avtale med det regjerende Labour-partiet om å støtte et mål om 25 prosent kutt i CO2-utslipp fra 2000-nivå innen 2020, dersom klimamøtet i København skulle resultere i en ambisiøs global avtale.
Den nye opposisjonslederen har signalisert at han ikke vil være like ambisiøs, og de australske partiene har til nå bare greid å bli enige om utslippskutt på 5 prosent fra 2000-nivå.
Det omfattende kvotehandelforslaget ble nedstemt med 41 mot 33 stemmer i senatet, noe som gir Labour-statsminister Kevin Rudd lite å legge på bordet på klimamøtet i København neste måned.
Labour har varslet at de vil prøve å få kvotehandelsystemet gjennom senatet på nytt til neste år.
Norge med i EUs system
I Norge er 113 bedrifter omfattet av kvotesystemet under Kyotoprotokollen, og det er særlig offshore-industrien som er regulert.
Det er Statens Forurensningstilsyn (SFT) som utsteder, kontrollerer og tar imot kvoter til oppgjør her i landet.
Norge har vært med i EUs industrikvotehandelsystem siden inngangen av 2008, og de første utslippene ble rapportert inn til SFT i år. Det norske systemet omfatter nesten 40 prosent av utslippene våre.
Annonse
- Skal mye til før vi trekker oss
Erling Espolin Johnson, prosjektleder for SFTs industrikvotesystem, tror det er lite sannsynlig at Norge vil trekke seg fra kvotehandelen, uavhengig av hva slags regjering vi har.
- Vi har en klimakvotelov som gjelder her i landet, og jeg tror det skal mye til før vi trekker oss fra dette underveis, sier han til forskning.no.
Dagens system er knyttet opp mot Kyotoprotokollen, og gjelder frem til utgangen av 2012. For årene etter har EU allerede revidert et nytt kvotedirektiv som skal gjelde fra 2013 til 2020.
I denne videreføringen utvides også kvotehandelen slik at den omfatter aluminiumsproduksjon og luftfart. Johnson tror Norge vil fortsette å være med også i neste periode.
- Når det gjelder situasjonen etter 2012 er det i alle fall stor sannsynlighet for at Norge fortsetter å være en del av EUs kvotesystem for industrien.
Økte kostnader
Australias kvotehandelsatsing ble nedstemt delvis på grunn av frykten for økte kostnader for bedrifter og husholdninger, men Johnson er ikke enig i at kostnader og miljøgevinst kan settes opp mot hverandre.
- Kvotehandel er et miljøtiltak, og i den grad systemet øker kostnader for industrien eller forbrukere, så er ikke det mot systemets intensjoner.
- Bakteppet er jo nettopp at noe må gjøres for at utslippene skal gå ned.
Han sier den norske regjeringen anser kvotehandel som et viktig virkemiddel for å få ned CO2-utslipp, og at det fra et miljøperspektiv er ønskelig at et slikt system er så omfattende som mulig, med flest mulig bransjer, og som dekker et størst mulig geografisk område.
- EUs system er i dag det klart største og det som har kommet lengst, og det er EU som leder an dette arbeidet internasjonalt, avslutter han.