- Klimaforlik i riktig retning
- Tiltakene og virkemidlene i de politiske partienes klimaavtale er i godt samsvar med det forskere har anbefalt. Men det må atskillig sterkere lut til dersom vi skal nå utslippsmålene partiene setter i samme dokument, sier CICERO-direktør Pål Prestrud.
Klimaforliket
Klimaforliket innebærer at Norge fremskynder målet om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til 2030. Her er andre sentrale punkter i klimaavtalen:
- Avgiften på autodiesel og bensin går opp. Diesel med 10 øre literen, mens bensinavgiften går opp med 5 øre.
- Forskning på fornybar energi skal trappes kraftig opp med 70 millioner kroner i år, 300 millioner til neste år og til minimum 600 millioner kroner i 2010.
- Innsatsen for å stoppe avskoging i utviklingsland økes med om lag 3 milliarder kroner årlig.
- Det settes av 150 millioner kroner til et demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller og andre umodne energiteknologier.
- Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken.
- Bevilgningene til jernbane vil bli økt med 250 millioner kroner neste år.
- Regjeringen gjenopptar forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon. Hvis man ikke lykkes med dette innen 1. juli 2008, skal regjeringen innføre en ny ordning som legger til rette for utbygging av like mye fornybar kraft som en ordning med grønne sertifikater ville ha gjort.
Kilde: NTB
Satsingen på forskning innen ny fornybar energi, karbonfangst og karbonlagring økes til minimum 600 millioner kroner i 2010.
Det går frem av klimaavtalen som ble underskrevet torsdag morgen, etter et forlik mellom regjeringspartiene og Høyre, KrF og Venstre.
- At midlene til forskning på ny fornybar energi i 2010 skal være på samme nivå som det offentlige bidraget til petroleumsforskningen, er veldig bra, sier Pål Prestrud i en pressemelding fra CICERO Senter for klimaforskning i Oslo.
Informasjon og strategi
Han trekker også fram at arbeidet med klimainformasjon skal trappes vesentlig opp. Regjeringen skal også opprette et strategisk samarbeidsorgan der klima- og miljøforskere er med.
- Men å øke bensinavgiften med fem øre, er slett ikke nok for at kjørevaner skal endres, sier Prestrud.
Han argumenterer for en sterkere koordinering av den utslippsreduserende innsatsen.
- I stedet for å opprette et nytt Transnova som skal bidra til å redusere utslipp fra transport, burde man ha et organ som samlet arbeidet med utslippsreduksjoner i ulike sektorer.
- I dag er dette arbeidet svært fragmentert, sier han.
Større kutt innenlands
Ifølge klimaavtalen skal Norge redusere årlige utslipp innenlands med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.
Dette er en økning i forhold til regjeringens klimamelding i sommer, der de skisserte et reduksjonsmål på 13-16 millioner tonn.
Det betyr at rundt 2/3 av norske utslippskutt gjøres innenlands.
Karbonnøytralitet
Av avtalen går det også fram at målsettingen om karbonnøytralitet i 2050 kan komme til å bli framskyndet til 2030.
Meldingen sier ingenting om hvor stor andel av disse kuttene som eventuelt vil skje i Norge.
- Dersom Norge skal bli karbonnøytralt i 2030, og gjøre en stor del av disse kuttene innenlands, vil dette bety svært store - og dyre - kutt mellom 2020 og 2030, sier Pål Prestrud.
Han savner et punkt om forpliktelser for utslippskutt i denne perioden.
Andre lands forpliktelser
Forutsetningen for karbonnøytralitet i 2030 er at også andre industriland tar på seg store forpliktelser, heter det i pressemeldingen fra CICERO.
Å sette andre lands politikk som premiss for egne forpliktelser, er en strategi som ligner på det EU allerede har gjort, ifølge forsker og økonom Steffen Kallbekken ved CICERO.
- EU har lovet å kutte sine utslipp med 20 prosent innen 2020, men har også sagt seg villig til å kutte med 30 prosent dersom andre rike land går med på sammenlignbare kutt, sier han.
Kallbekken mener dette kan være en god strategi for å få med flere land med på større kutt i en ny global klimaavtale.
- Det blir mer attraktivt for landene å kutte egne utslipp. For eksempel kan USA nå tenke at “hvis vi bruker X millarder dollar på å kutte våre egne utslipp med 10 prosent, oppnår vi ikke bare at våre utslipp blir 10 prosent lavere, men også at EU og Norge kutter sine utslipp mer enn de ellers ville gjort”, sier han i pressemeldingen.
